Øyvind Vaksdal (FrP): «Statsråd Steensnæs viste i Stortingets muntlige spørretime den 11. februar 2004 til at Regjeringen ikke kan gripe inn i selskapenes beslutningsvurdering hva gjelder bygging av gasskraftverk. Samtidig ser vi at det i det siste er bygget en del vindkraftverk rundt i Norge, til tross for at slike anlegg har lavere lønnsomhet enn gasskraftverk.

Tror statsråden det ville blitt bygd vindkraftanlegg i Norge uten statlige subsidier, støtteordninger og/eller tilrettelegging?»

Statsråd Einar Steensnæs: Stortinget har sluttet seg til en målsetting om en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Dette synliggjøres bl.a. gjennom en konkret målsetting for bygging av vindkraftverk som sier at en innen 2010 skal ha bygd vindkraftanlegg tilsvarende en produksjon på 3 TWh. Intensjonen er at myndighetenes ulike rammebetingelser og våre naturgitte forutsetninger for vindkraftproduksjon skal bidra til at aktørene finner vindkraftprosjektene så interessante at de besluttes utbygd i det omfang myndighetene har satt som mål.

Innsatsen for å få til en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon innebærer å ligge i forkant av markedet, med andre ord at man stimulerer til å ta i bruk teknologi og løsninger som ikke er kommersielt lønnsomme i dag. De fleste vindkraftprosjekter er avhengige av økonomiske virkemidler for å bli realisert. Støtteordningene er utformet på en slik måte av hvert prosjekt skal motta lavest mulig støtte, men allikevel tilstrekkelig til at prosjektet blir lønnsomt.

På samme måte som for bygging av gasskraftverk fattes investeringsbeslutninger av selskapene selv og er ikke noe myndighetene har en rolle i. Stortinget har ikke på samme måte noen målsetting for bygging av gasskraftverk. Selskapene som er involvert i gasskraftprosjekter, må derfor på fritt grunnlag vurdere lønnsomheten for disse. Jeg tar til etterretning at ingen inntil nå har besluttet å bygge gasskraftverk med bakgrunn i de økonomiske utsiktene for slike anlegg.

Regjeringen har heller ingen planer om å etablere en egen støtteordning for konvensjonelle gasskraftverk for at slike skal bli realisert. I gassmeldingen trakk imidlertid Regjeringen opp en politikk for å legge til rette for gasskraftverk med CO2-håndtering. Satsingen er et viktig element i arbeidet med å styrke energiforsyningen på en måte som gjør at en også kan nå klimamålsettingene.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som bekrefter nok en gang at Regjeringens såkalte politikk på dette området ikke henger sammen. Når det er noe man ønsker å få til, stilles det opp med både subsidier, støtteordninger og massiv tilrettelegging. Og når man ikke ønsker å få til noe, eksempelvis gasskraft, skjuler man seg bak argumenter som at man ikke kan gripe inn i beslutningsprosessen hos de selskapene som har konsesjon.

Samtidig sier statsråden at han er for gasskraftverk med CO2-håndtering, men strekker seg likevel ikke lenger enn at han vil vurdere en investeringsstøtte i 2006. Når kan vi forvente en offensiv strategi, en strategi som henger sammen, fra Regjeringens side for å få fortgang i kraftproduksjonen basert på gass?

Statsråd Einar Steensnæs: Den såkalte politikken, som representanten Øyvind Vaksdal viser til, er en politikk som har bred støtte i Stortinget. Det er jeg glad for. At Fremskrittspartiet ennå ikke har valgt å slutte seg til denne framtidsrettede politikken, er bare å beklage, men slik er det politiske livet.

Det er altså ikke slik at denne regjeringen har tenkt å vente til 2006 med å støtte utvikling av gasskraftverk med CO2-håndtering. Jeg har allerede varslet at jeg før sommerferien kommer med en ny stortingsmelding basert på bygging av gasskraftverk med CO2-håndtering, hvor bl.a. et program for støtte til pilotanlegg vil bli detaljert.

Jeg legger med interesse merke til at det nå kommer mange initiativ langs kysten, fordi kraftselskapene ser at dette er framtiden, og at konvensjonelle gasskraftverk er fortiden.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Regjeringens omfattende og nærmest ensidige satsing på vindkraft viser at man egentlig ikke har forstått poenget med forsyningssikkerhet. I tillegg til å være ulønnsomme i uoverskuelig framtid vil vindkraften være svært så ustabil og kreve at man har andre alternativ i bakhånd. Dette vil være en stor utfordring, ikke minst for systemoperatør.

Bygging av vindmøller blir av mange betraktet som visuell forsøpling. Ny vindmølleproduksjon, eksempelvis i Finnmark, vil både være skjemmende og, ikke minst, kreve svært så kostbare infrastrukturinvesteringer. Finnes det overhodet ikke noen grenser for hvor mange penger denne regjeringen vil kaste bort bare for å hindre utbygging av gasskraftverk?

Statsråd Einar Steensnæs: Jo, det finnes en grense for hvor mye penger Regjeringen har. Jeg skulle ønske vi hadde mer penger til vindkraftanlegg, for de har åpenbart et stort potensial.

Representanten viser til at vindkraft er ustabil. Ja, men den vannkraften Fremskrittspartiet og Øyvind Vaksdal har varslet at de vil satse så veldig mye mer på, har også vist seg meget sårbar. Det lærte vi bitterlig vinteren 2002/2003. Hvis vi ikke får til en mer differensiert energiforsyning, vil vi ikke ha den forsyningssikkerheten som jeg mener både næringslivet og husholdningene trenger. Vindkraft alene kan ikke sørge for energiforsyningen. Sammen med vannkraft, gasskraftverk med CO2-håndtering, kabling, energisparing og bioenergi vil vi få en robust, framtidsrettet og forsyningssikker energipolitikk i dette landet.

Så vil jeg bare føye til at hvis representanten Vaksdal skulle antyde at Regjeringen burde komme opp med tilsvarende støttesystem for konvensjonelle gasskraftverk, vil det sannsynligvis være i strid med EØS-avtalen.