Jan Simonsen (uav): Jeg har gleden av å stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Til tross for gjentatte forsøk har Agder politidistrikt ikke lyktes i å få utvist tre notorisk kriminelle utlendinger. Den ene er eksempelvis dømt i straffesaker hele ni ganger. Forbrytelsene kvalifiserer hver for seg til utvisning, men UDI besluttet likevel at de skulle få bli i Norge.

Vil statsråden treffe tiltak som gjør det enklere å få utvist notorisk kriminelle utlendinger?»

Statsråd Erna Solberg: La meg begynne dette svaret som jeg har begynt mange svar på spørsmål på utlendingsfeltet tidligere. Jeg vet at representanten Simonsen er kjent med at det er Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som behandler utvisningssaker og andre saker etter utlendingsloven. Verken departementet eller jeg har anledning til å gripe inn i behandlingen av slike saker. Jeg har full tillit til at direktoratet og nemnda foretar en forsvarlig behandling av de relevante fakta i sakene innenfor dagens lovverk. Det betyr at jeg ikke har lyst til å gå inn i en eksemplifisering basert på enkeltsaker.

Derimot har jeg lyst til å si litt om hva som er det generelle arbeidet vårt i forbindelse med utvisningsregler. Utvisningsreglene er slik at utlendinger som dømmes for forbrytelser med en viss nedre strafferamme, kan utvises. Det er imidlertid også et vilkår at utvisningen ikke utgjør et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller dennes familie. Den straffbare handlingen og alvorsgraden av denne skal altså veies opp mot en vurdering av vedkommendes tilknytning til Norge. Momenter som tillegges vekt i denne vurderingen, er bl.a. om utlendingen har kommet til Norge i ung alder, hvor lenge utlendingen har bodd i Norge, om utlendingen har ektefelle, barn eller annen familie i Norge som de har kontakt med, om utvisning vil medføre familiesplittelse, og hvilken tilknytning utlendingen har til hjemlandet.

Det er noen spesielle begrensninger. I saker hvor utlendingen er født i Norge, og senere har hatt fast bopel her, kan vedkommende etter loven ikke utvises. Dersom utlendingen kom til Norge som barn, og i tillegg har bodd lenge i Norge, vil alvorsgraden i den eller de straffbare forhold vedkommende er dømt for, måtte være betydelig før utlendingsmyndighetene reagerer med utvisning. En av grunnene til dette er at det norske samfunn må ta et større ansvar for vedkommendes kriminelle løpebane når utlendingen har hatt sin barndom i Norge. Norske myndigheter har også på dette området forpliktelser etter internasjonale regler, herunder bl.a. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og FNs barnekonvensjon, som nå er inkorporert i norsk rett.

Denne forholdsmessighetsvurderingen arbeider departementet nå med. Den finnes i dag ikke forskriftsregulert. Vi arbeider med et forsøk til endring i utlendingsforskriften, som innebærer at vi også skal lage en forskrift med klare reguleringer – forholdsmessighetsvurderinger. Bakgrunnen for det er at vi jobber med å bedre situasjonen for personer som er utsatt for vold og trakassering av utlendinger som vurderes utvist. Blant annet kan forholdsmessighetsvurderingen her slå feil vei i forhold til dem som er ofre. Derfor vil det i forholdsmessighetsvurderingen spesielt bli lagt vekt på om utlendingen utgjør en trussel mot noen i Norge. Forslaget vil bli sendt ut på høring i løpet av kort tid.

På bakgrunn av de samme hensyn har Regjeringen også foreslått å senke den nedre strafferamme for utvisning. Det er et forslag som har vært ute på høring. Dette vil bl.a. gjøre det enklere å utvise utlendinger som er dømt for brudd på besøksforbud og for legemsfornærmelse, som henger mye sammen med familievold. Disse sakene vil vi følge opp i en odelstingsproposisjon som vil bli oversendt Stortinget i løpet av våren.

Når det gjelder spørsmålet om gjentatte brudd, vil dette også være regulert i forhold til forholdsmessighetsvurderingen. Jeg vil se om det er godt nok regulert i den forskriften om forholdsmessighetsvurdering som vi nå arbeider med. Men vi kan altså ikke komme unna at noen personer – enten fordi de er født her, men ikke har norsk statsborgerskap, eller fordi de har bodd her lenge – faktisk vil kunne ha vært med på betydelig kriminell aktivitet uten at vi vil kunne utvise dem. Det kan meget klart være i grenseland når det gjelder internasjonale konvensjoner.

Jan Simonsen (uav): Vi kjenner jo denne problemstillingen. Ofte er det notorisk kriminelle utlendinger som kan utvises, men som gjerne har bodd lenge i Norge og er gift med norske jenter. Da mener UDI at de har tilstrekkelig tilknytning til Norge, slik at de fortsatt kan bo her og begå kriminelle handlinger.

Etter min vurdering er det fullt mulig å bo i andre land – det er det faktisk ganske mange mennesker som gjør. Det må være mulig for disse kriminelle utlendingene å ta med seg familiene til sine hjemland dersom de blir utvist og fortsatt ønsker å ha tilknytning til sine familier. De kan f.eks. dra tilbake til Marokko og ta med familiene.

Det jeg ønsker, er et klart signal fra den politiske ledelsen til UDI om at det prinsipielt er uakseptabelt at notorisk kriminelle utlendinger får operere fritt i vårt land når man har anledning til å utvise dem, selv om de måtte være gift og har bodd i Norge over lengre tid. Når muligheten for utvisning er til stede, vil det norske samfunn være tjent med at utvisning skjer. Selv om avgjørelsen tas av UDI, er det selvfølgelig nyttig med politiske signaler fra den politiske ledelsen.

Statsråd Erna Solberg: Dette er et område hvor det ikke skal nytte med politiske signaler. Det er det denne salen har vedtatt. Dette skal være regulert i form av forskrift og lov. Derfor jobber vi altså med å forskriftsregulere hvilke vurderinger UDI faktisk skal gjøre.

Jeg er uenig med representanten Jan Simonsen i det med automatikk i utvisning, og det kjenner jeg fra mange tidligere debatter. Man skal altså ta hensyn til de andre som en utvisning også berører, bl.a. har barn rettigheter, og rettigheter til kontakt.

Så er det slik at vi har mange tilfeller hvor vi utviser personer som har drevet med grov kriminell aktivitet, men som har familie og barn, nettopp ut fra det prinsipp at familien kan gjenforenes i andre land etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det vil være en vurdering av hvor grovt det man gjør, er, hvor tett kontakten til det norske samfunnet er, og eventuelt hvor tett kontakt man har til barna. Det er særlig hensynet til barna som det legges vekt på i disse vurderingene.

Jan Simonsen (uav): Jeg bare konstaterer at det er en uenighet her.

Dette er tilfeller hvor politiet har ønsket å få utvist disse personene. Det er personer som har blitt satt i fengsel i Norge ni ganger, og som altså er notorisk kriminelle. De kan gjenforenes med sin familie og ta vare på sine barn ved å bo i andre land enn Norge. Jeg håper at de forskriftene man nå arbeider med, blir slik at regelverket blir strengere. Men med den holdningen statsråden har, er det kanskje ikke så stort håp om det.

Statsråd Erna Solberg: Som jeg har sagt, legger vi altså opp til å skjerpe utvisningskravene i lovgivningen. Det vil selvfølgelig også reflekteres sterkere i forhold til de vurderingene UDI må gjøre på forholdsmessighetsbiten.

Jeg har likevel lyst til å understreke at jeg ikke kan ta stilling til de påstandene Jan Simonsen nå kommer med knyttet til disse enkeltsakene. Det er for det første slik at Stortinget har vedtatt en lov hvor enkeltsaker ikke behandles politisk. Det andre er at jeg ikke har kunnskap til verken å motbevise eller verifisere de påstander Jan Simonsen fremsetter når det gjelder disse enkeltsakene. Jeg vet heller ikke noe om forholdene til familien, hvilken tilknytning de har, og jeg kan ikke gå inn på en vurdering av om det hadde vært enkelt for dem å kunne gjenforenes i et annet land eller ikke.

Vi vil nok få en diskusjon om dette her i Stortinget, for det er bl.a. kommet forslag om at de som kommer til landet før de er fylt 14 år, altså før den kriminelle lavalder, ikke skal kunne utvises i det hele tatt. Det er en vurdering som nå foretas av lovutvalget, så jeg tror vi kommer tilbake til lovreguleringer på dette området i løpet av relativt kort tid.