Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Universitetet i Bergen har på forespørsel fra Politiets sikkerhetstjeneste levert ut lister over studenter fra afrikanske, asiatiske og søramerikanske land.

Mener statsråden at dette er universitetene sin oppgave og en riktig framgangsmåte?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Spredning av masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler for slike våpen er i dag en global trussel fra både statlige og ikke-statlige aktører. Norge deltar aktivt i det internasjonale samarbeidet for å møte og bekjempe denne trusselen. Et viktig element i dette arbeidet er det internasjonale eksportkontrollsamarbeidet, som har som mål å hindre at land og ikke-statlige aktører får tilgang til utstyr, teknologi og kunnskap til å utvikle slike våpen. Samarbeidet forplikter Norge til å ha en adekvat og god eksportkontroll.

Gjennom politiloven § 17 b nr. 3 og 4 er Politiets sikkerhetstjeneste pålagt å forebygge og etterforske spredning av masseødeleggelsesvåpen og av utstyr, materiale og teknologi for produksjon eller bruk av slike våpen samt å forebygge og etterforske brudd på eksportkontrolloven mv.

Politiets sikkerhetstjenestes henvendelser til undervisningsinstitusjoner om å få tilgang til fortegnelser over utenlandske studenter som gjennomfører relevante studier, må ses på bakgrunn av dette. En slik oversikt er sammen med annen informasjon ønskelig for å vurdere en eventuell trussel og behov for eventuelle forebyggende tiltak.

Jeg har fått opplyst fra Politiets sikkerhetstjeneste at tjenesten overfor aktuelle undervisningsinstitusjoner har vist til utlendingsloven § 45 første ledd bokstav g, jf. Utlendingsforskriften § 156, hvoretter utdanningsinstitusjoner etter anmodning skal gi politiet fortegnelse over utenlandske elever eller studenter. Dette er så langt jeg kjenner til det, ikke annerledes enn det som skjer i andre land som vi kan sammenligne oss med, dvs. de nordiske land og land i Vest-Europa.

Jeg understreker imidlertid at innhenting av et slikt materiale ikke i seg selv gir grunnlag for registrering av opplysninger om enkeltpersoner i Politiets sikkerhetstjenestes registre og langt mindre noen form for overvåking.

Jeg har forståelse for at flere kan oppfatte det som sensitivt at et universitet bes gi navn på utenlandske studenter til Politiets sikkerhetstjeneste. Slik sett er det positivt at det nå er blitt åpenhet rundt dette, ikke minst av hensyn til studentene selv.

Avslutningsvis vil jeg bemerke at slikt forebyggende arbeid fra Politiets sikkerhetstjeneste er underlagt kontroll fra Stortingets eget kontrollorgan – EOS-utvalget – og jeg formoder at utvalget vil komme tilbake til dette spørsmålet i sin årsberetning hvis utvalget har noe å bemerke.

Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg takker for svaret, men jeg vil gjerne spørre justisministeren om hva som er grunnen til at det er studenter fra nettopp disse landene og ikke alle utenlandsstudenter som blir levert ut på liste. Og da er vi inne på litt sensitive ting: Bør ikke Politiets sikkerhetstjeneste arbeide ut fra mistanke, og ikke ut fra et generelt grunnlag?

Statsråd Odd Einar Dørum: Her er vi ved en sikkerhetstjenestes dilemma. Jeg er sikker på at hvis noe hadde skjedd og sikkerhetstjenesten hadde bommet, ville denne statsråden eller en annen statsråd i min posisjon i denne salen fått spørsmålet: Hva gjorde dere egentlig med det?

Samtidig er det helt åpenbart at representanten har rett i at man skal gå fram på en måte som gjør at man kan finne bakgrunnskunnskap. Som jeg understreket i svaret mitt, er det bakgrunnskunnskap man prøver å få tak i, og den fører ikke i seg selv til at det blir noen registrering eller overvåking. Den bakgrunnskunnskapen er man pliktig til å finne.

Så er det slik at for å finne den balansen som representanten nettopp er opptatt av, har Stortinget opprettet EOS-utvalget. Det er nettopp for at vi skal finne den riktige balansegangen og ikke glippe i et arbeid som jeg oppfatter som svært krevende og utfordrende både for det norske samfunnet og for PST.

Rune J. Skjælaaen (Sp): Justisministeren har tidligere vært tydelig på faren som ligger i stigmatisering av grupper. For eksempel i innvandringsdebatten har justisministeren vært tydelig på det. Ser justisministeren at praksisen som her er brukt, kan føre til stigmatisering av mennesker fra noen land, og at det faktisk er med på å skape et bilde også i opinionen, altså blant den norske befolkning, av at noen spesielle folkegrupper er potensielt mer farlige enn andre? Og er justisministeren komfortabel med at studenter fra noen grupper land i denne sammenhengen blir hentet ut slik i lister?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg må nok en gang si at det skjer ingen generell overvåking. Man prøver å få kunnskap. Jeg har registrert i den offentlige debatt at Politiets sikkerhetstjeneste sier at man prøver nettopp å se på land som ikke har noe aktivt forhold til f.eks. internasjonale konvensjoner og avtaler. Så det gjelder ikke folkegrupper, men man prøver å få en generell kunnskap.

Jeg vil gjerne si til representanten at for noen år siden var det f.eks. en debatt i studentavisen Under Dusken i Trondheim, hvor studentavisen var bekymret for at Politiets sikkerhetstjeneste og universitetsledelsen var naive i forhold til muligheten for at det f.eks. skulle skje en industrispionasje. Det var en debatt hvor man i studentmiljøet prøvde å finne balansegangen. Det jeg oppfatter som representantens viktigste anliggende, er at man skal holde balansegangen. Det deler jeg med ham og sier at jeg skal nok gjøre mitt for å følge med i det, men Stortinget har faktisk også opprettet et prinsipielt sterkt og viktig organ, EOS-utvalget, og det er min erfaring med utvalget at det har en meget klar og kontant evne til å si fra om det de har lyst til å si fra om. Jeg forholder meg selvfølgelig også til det.