Rolf Terje Klungland (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Forbruket av elektrisitet ble kraftig redusert i 2003 i forhold til foregående år. Det kan være interessant å se på hva som er årsaken til nedgangen i forbruket, og ikke minst kan det være interessant å få greie på konsekvensene. Mulige forklaringer kan være at høye strømpriser har vridd forbruket over til andre, mer forurensende, energikilder.

Hvilke alternative energikilder har blitt konsekvensen av de høye strømprisene i 2003, og hvilke konsekvenser har dette i forhold til forurensende utslipp?»

Statsråd Einar Steensnæs: Et viktig bidrag til forsyningssikkerheten i det nordiske energisystemet er de tilpasningene som forbrukere og produsenter gjennomfører når markedsforholdene tilsier det. I 2003 førte slike tilpasninger, ifølge NVE, til redusert bruk av elektrisitet med i størrelsesorden 6 TWh sammenlignet med 2002. Om lag halvparten av dette kan forklares med at temperaturene i gjennomsnitt var høyere enn året før.

De høye prisene på elektrisk kraft gjennom store deler av 2003 førte til et spesielt sterkt fokus på kraftforbruket. Mange valgte derfor å ta i bruk andre oppvarmingsalternativer der det var mulig, for å begrense de samlede oppvarmingskostnadene. Salgstallene for 2003 tyder på at det særlig var olje og ved som kom til erstatning for elektrisitet.

Beklageligvis er tallene for ved svært usikre, mens salgstallene for oljeprodukter er relativt gode. Sammenlignet med året før økte bruken av fyringsolje og fyringsparafin med om lag 2 TWh i 2003. Økningen i oljesalget kan ha bidratt med økte CO2-utslipp og NOx-utslipp i størrelsesorden 750 000 tonn og 600 tonn.

I tillegg førte prisøkningen til økt produksjon av kraft fra kraftprodusenter som er avhengige av høyere priser enn normalt, for å ha lønnsom produksjon. Når vannkraftproduksjonen svikter, vil det på kort sikt ikke være mulig å erstatte bortfallet med tilsvarende miljøvennlig kraftproduksjon. Man må derfor regne med at utslippene av CO2 og NOx fra kraftproduksjonen i omkringliggende land har økt i 2003, sammenlignet med 2002.

Jeg har nå omtalt den kortsiktige effekten av forrige års spesielle situasjon på kraftmarkedet. De mer langsiktige virkningene har større interesse. Myndighetene gjennomførte på det tidspunkt da kraftsituasjonen var mest anstrengt, tiltak som hadde til formål å bidra til energiomlegging på kort og lang sikt. Både gjennom en egen informasjonskampanje og en ordning for strakstiltak ser det ut som om investeringene i nytt utstyr tar seg opp. Dette gjelder i særlig grad for varmepumpeteknologien, hvor det i 2003 ble installert over 30 000 varmepumper. Det er en vesentlig økning fra nivået i 2002, hvor det ble installert ca. 20 000 varmepumper, og som til da var et toppår. Prisen på varmepumper har også gått betydelig ned. Også for pelletskaminer og styringssystemer, som inngikk blant støtteberettigede teknologier, er utviklingen positiv. I tillegg er Enova tilført økte finansielle midler til å støtte prosjekter innenfor ny fornybar energiproduksjon og energisparing. Sammen med andre tiltak for en miljøvennlig omlegging av energiproduksjon og energibruk vil det bidra til å styrke forsyningssikkerheten og redusere miljøulempene fra energiproduksjon og energibruk.

Rolf Terje Klungland (A): Spørsmålet mitt gjaldt konsekvenser av det som skjedde i fjor i forhold til forurensende utslipp. Jeg er litt skuffet, for det var egentlig ikke noe nytt. Jeg hadde i hvert fall forventninger om at vi kunne ha fått de opplysninger som en har sett i media, også gitt av statsråden, der det går fram at det faktisk er slik at Norden i fjor doblet sine CO2-utslipp.

Jeg skjønner at statsråden har vanskelig for å snakke om konsekvensene av egen energipolitikk. Jeg mener likevel at det ligger en miljøpolitisk dobbeltmoral i det å godta slike utslipp samtidig som en ikke legger opp til å gjøre noe i forhold til kraftsituasjonen på lengre sikt. NVE har altså sagt at i 2010 kan vi mangle over 40 TWh strøm i Norge, noe som vil bety at CO2-utslippene da vil øke radikalt i forhold til i fjor.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil mene at moralen etter året 2003 må være at en gjør mer for å få fram miljøvennlig teknologi. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet støttet Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til Enova, noe som gjør det mulig å få fram ny fornybar energi, enten det gjelder vindmøller, vannbåren varme eller annen type miljøvennlig energi.

Det er riktig også, som representanten refererer til, at dersom ingenting blir gjort, vil vi sette oss i en enda verre situasjon. Vi vil på ingen måte undervurdere de utfordringene som nå ligger foran oss, nemlig å være tilstrekkelig utrustet med miljøvennlig energi, for at vi ikke skal få tilsvarende tilstander som dem vi opplevde vinteren 2002/2003. Der er det viktig å komme i gang. Jeg har lagt fram en forsyningssikkerhetsmelding, med en rekke tiltak i flere punkter, en tipunktsliste, for nettopp å møte denne situasjonen offensivt. Jeg håper at Stortinget på et bredt grunnlag vil kunne slutte seg til de tiltakene, for at vi skal kunne bygge opp den forsyningssikkerhet som gjør at vi kan levere nok kraft både til private husholdninger, industri og offentlig forvaltning til en akseptabel pris.

Rolf Terje Klungland (A): Jeg vil takke for svaret og den viljen som det synes som statsråden har til å være med i forhandlinger og inngå kompromisser i Stortinget, for å sørge for at vi i framtiden skal få en energibalanse både når det gjelder priser for strømkundene som er akseptable, og også i forhold til å sikre norsk industri og norske arbeidsplasser.

Norge er i vesteuropeisk sammenheng energinasjon nummer én. Vi har ressurser som både på kort sikt og på lang sikt vil føre til reduserte utslipp av CO2, som er en global forurensningskilde, og det er derfor så viktig nå å legge til rette for at Norge faktisk tar i bruk disse ressursene.

Arbeiderpartiet er også av den formening at jo før vi kan komme i gang med å utvikle teknologi i forhold til CO2-håndtering, jo bedre er det. Men vi tror altså ikke at vi gjør det på tegnebrettet, vi tror vi må komme i gang med å bygge gasskraftverk i Norge.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg må si meg enig i mye av det som representanten Klungland nå sa. Men når det gjelder hans tro på at det skal gå an å framskaffe gasskraftverk med CO2-teknologi, er det min ambisjon og Regjeringens ambisjon at vi skal bidra til å framskaffe denne teknologien, om mulig tidligere enn hva det såkalte Gassteknologiutvalget har forutsatt.

Vi ønsker gjennom et internasjonalt samarbeid og også ved å trekke på de betydelige forskningsmiljøene vi har i vårt eget land, å bidra til at denne teknologien kan bli tatt i bruk, slik at også gasskraft anvendt på en miljøvennlig måte kan være med i strategien for bedre forsyningssikkerhet.