Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har et spørsmål til vår ærede landbruksminister:

«Grensehandelslekkasjen for økologiske varer øker. Mens man må lete med lys og lykte etter miljøvarer i norske butikker, tilbyr svenskene et stort utvalg innen kjøtt-, meieri- og bakervarer i tillegg til et antall pleieprodukter. Til tross for betydelig støtte til økologisk produksjon selges mellom 60 og 80 pst. av kjøttet og melka i Norge som ordinære butikkvarer.

Hva vil statsråden foreta seg i saken?»

Statsråd Lars Sponheim: Jeg er ikke kjent med at grensehandelen i noen vesentlig grad er knyttet opp mot økologiske varer. Det er imidlertid min klare holdning at norske forbrukere, på samme måte som forbrukerne i våre naboland, skal ha anledning til å velge mellom et mangfold av ulike matvarer og -kvaliteter, herunder økologiske produkter. Det er en målsetting at 10 pst. av jordbruksarealet skal være økologisk drevet innen 2010, forutsatt at det er et fungerende marked for økologiske produkter. Dette målet legges til grunn for departementets arbeid.

Fra det offentliges side arbeides det derfor aktivt mot alle ledd i verdikjeden for å øke både produksjon og omsetning av økologiske varer. Som representanten Hedstrøm påpeker, ser det fremdeles ut til at utviklingen på markedssiden er den største flaskehalsen for ønsket utvikling. Vår innsats er derfor i økende grad blitt fokusert mot å løse denne utfordringen. I dette arbeidet har vi en aktiv dialog med markedsaktørene for å finne fram til mest mulig omforente og effektive tiltak. Blant annet mener vi det offentlige har et spesielt ansvar for å bidra til mer informasjon til forbrukerne om økologisk landbruk. Dette har vi etter oppfordring fra markedsaktørene tatt spesielt tak i. Erfaringer fra høstens informasjonskampanje på TV og på nett viser lovende resultater når det gjelder forbrukeroppslutning og markedsinteresse. I 2004 vil informasjonsarbeidet videreføres og utvikles i dialog med markedsaktørene, og vil bl.a. kunne legge et grunnlag for at markedsaktører i større grad kan følge opp med egen produktspesifikk informasjon. Utover dette er det igangsatt en rekke markedsrettede prosjekter der hele verdikjeden fra jord til bord knyttes sammen. Det er også igangsatt flere økologiske prosjekter innenfor verdiskapingsprogrammet for mat. Jeg kan også nevne spesielt at det er innført en midlertidig premieringsordning for kjøtt med støtte til aktører som bidrar til at den økologiske kjøttproduksjonen kommer helt ut til butikkene. Dette er gjort nettopp for å møte utfordringene knyttet til omsetning av lave produksjonsvolumer av økologisk kjøtt.

Jeg vil imidlertid understreke at det fra det offentliges side ikke er mulig å regulere fram en mer forsvarlig produksjon og omsetning av økologiske varer. Vi er helt avhengig av markedsaktørenes innsats og forbrukernes etterspørsel.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er ingen tvil om at svenske butikker har et langt bedre utvalg av miljømerkede økologiske produkter. Man kan få kjøpt økologisk frossen pizza, økologisk øl, økologisk melkesjokolade og lakris, og man kan vaske håret med svanemerket sjampo og balsam. I Strømstad har man en konsumforretning som er én av flere hundre miljømerkede butikker i Sverige som har et vell av utvalg, der også nordmenn i større grad strømmer til på grunn av at de ikke får tilfredsstilt sitt behov i norske butikker i nærområdet. Det man legger merke til – jeg har selv vært der – er at produktene ikke bare er lett tilgjengelige, men de har et fristende utseende og en god smak. I Sverige, for å ta et eksempel, er 20 pst. av det totale antall liter melk som selges, økologisk melk. I Norge tror jeg det ligger mellom 1 pst. og 2 pst. Det er jo et bevis på at svenskene har hatt suksess. Er det ikke nå på tide at vi i Norge, hvis disse informasjonsprogrammene og premieringstiltakene som statsråden nevnte, ikke har det tilsiktede resultat – dette er jo ikke et nytt problem, da vi behandlet landbruksmeldingen i 2000, var jo dette et kjent problem – nå forsøker å gå nye veier for å få resultater?

Statsråd Lars Sponheim: Jo, jeg tror vi er helt avhengig av å gå nye veier, for vi har ikke suksess med å få opp den forbruksøkningen for økologiske produkter som vi ønsker. Nå er det slik at vi produserer mange økologiske produkter, men det er også slik at norske forbrukere ikke etterspør disse i stor nok grad. I alle fall burde vi solgt mye mer som økologiske produkter. Det kan være mange årsaker til dette. Vi har nok en mistanke om at en del av omsetningskanalene – de store foredlingsleddene – ikke er helhjertet i sin interesse av å markedsføre og bringe dette fram til butikkene. Jeg er også helt enig i at vi har et for dårlig tilbud rundt omkring i de dagligvarebutikkene vi bruker. Det arbeider vi med, og det gjør også at vi når vi til våren skal ha forhandlinger om jordbruksavtalen, kommer til å fokusere på hele den økologiske siden for å se om vi ikke her må flytte virkemidler og trykk over på det å få økologiske produkter ut i butikkene.

Det kan være – om jeg skal gjøre meg en refleksjon om hvorfor Sverige og kanskje også Danmark ligger foran oss når det gjelder dette, og det er nok rett – at spennvidden mellom økologisk produksjon og den tradisjonelle landbruksproduksjonen, som er klart mer industrielt preget i de landene, gjør at folk kanskje knytter enda større tillit til økologiske produkter i de landene enn i den småskala og lokale matproduksjonen som vi har i Norge i konvensjonelt landbruk.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret og har bare en kort kommentar til dette.

Vi får da se frem mot hva som kommer av forslag på dette området i samband med jordbruksoppgjøret og avtalen til våren. Det er betydelige tilskudd og støtteordninger knyttet til økologisk produksjon i Norge, og man kan jo da sette spørsmålstegn ved hvor riktig det er å avsette de store beløpene til dette, når over halvparten av produksjonen selges som ordinær vare. Jeg håper jo at man – ikke minst av hensyn til dem som driver med det, og motivasjonen til dem som driver med det – finner frem til mer praktikable løsninger også i Norge, i likhet med hva man har klart å komme frem til i Sverige.

Statsråd Lars Sponheim: Dette er jeg helt enig i. Vi har lyktes ganske bra i å øke arealene. Nå er de økologiske arealene økt til 3,7 pst. Vi har sagt at det er god økonomi å legge om, men vi klarer ikke å ordne markedssiden, og norske forbrukere etterspør ikke nok. Jeg er helt enig i at det ikke er bærekraftig over tid å satse så store ressurser på å få fram en økologisk produksjon, hvis det er sånn at norske forbrukere ikke vil ha det. Derfor har vi behov for å gjøre en kraftanstrengelse der, for det er ingen grunn til å tro at det ikke skulle være like stor interesse for dette i Norge som det er hos våre naboer i øst og syd. Derfor har vi behov for å tenke litt annerledes og kanskje ta nye grep, og det arbeider departementet med.