Morten Lund (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«De små og mellomstore selskapene innen oppdrett av laks og ørret har klart de økonomiske problemene med overproduksjon og høy rente og kronekurs langt bedre enn de største selskapene. De største legger ned slakteri- og foredlingsanlegg og sentraliserer administrasjonen i større grad enn de mindre.

Hvordan vil statsråden la erfaringene fra de senere år påvirke havbrukspolitikken slik at selskaps- og eierstruktur samt produksjonsregulering på en bedre måte bidrar til mange, trygge og lønnsomme arbeidsplasser på kysten?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er av den oppfatning at når det gjelder oppdretts- så vel som hvitfisksektoren, er det en variert bedriftsstørrelse og struktur som best møter etterspørselen i markedene. Men for å kunne opprettholde og skape mange, trygge og lønnsomme arbeidsplasser er det nødvendig med rammevilkår som både er forutsigbare for næringsaktørene, og som samtidig skaper fleksibilitet for næringen for å kunne tilpasse seg markedet på en best mulig måte. Og det markedet endrer seg kontinuerlig.

Oppdrett er og blir en eksportnæring, der over 90 pst. av produksjonen går til eksport. Vi produserer nå mer laks enn den mengden torsk som Norge og Russland fanger til sammen. Det er derfor særdeles viktig å ta innover seg de endringene som til enhver tid skjer i markedet for oppdrettsprodukter, og den økende produksjonen som er både i Norge og i andre land. Stikkord i denne sammenhengen er stadig mer krevende kunder som stiller krav til pris, leveringssikkerhet, mattrygghet mv.

Lakseindustrien i Norge blir også i større og større grad en kunnskapsbasert næring, som er avhengig av at aktørene hele tiden ligger i tet internasjonalt på forskning og innovasjon i alle ledd i verdikjeden. Det er i stor grad de store aktørene som har hatt evne og mulighet til å satse, og som også i framtiden har evne og mulighet til å generere overskudd inn i nye arter. Men der skal de små og de store ha samme vilkår.

Større aktører vil, etter mitt skjønn, i større grad enn små ha mulighet til å satse på flere ledd i verdikjeden og på den måten sikre at en større del av avkastningen blir i Norge. Det er dessverre slik at en altfor stor del av avkastningen i marin sektor blir i andre land, ikke minst i EU.

Det vil derfor være riktig å tillate en viss konsentrasjon i næringen, men samtidig beholde mangfoldet gjennom de mindre selskapene. Fiskerimyndighetene har de siste ti år lagt til rette for en variert selskaps- og eierstruktur i næringen, slik at den på best mulig måte kan møte konkurransen internasjonalt. Det har Regjeringen ingen planer om å endre.

Videre har jeg lagt særlig vekt på å sette et klarere skille mellom det jeg kaller butikk og politikk. Det framstår derfor som naturlig å la det være opp til den enkelte næringsaktør å foreta de næringsøkonomiske vurderinger som gjør bedriftene i stand til å møte konkurransen og finne en struktur og en strategi for å imøtekomme utfordringene i markedet og sørge for bedriftsøkonomisk lønnsomhet.

Havbruksnæringen er særdeles konkurranseutsatt, og skal den overleve, må kostnadsnivået reduseres. Jeg har flere ganger tatt til orde for at god næringspolitikk er god distriktspolitikk, og ulønnsomme arbeidsplasser skaper bare traumer i distriktene.

Mitt hovedfokus i denne sammenhengen er å se til at vi har tiltak som virker kostnadsreduserende for næringen. Det er viktig å legge til rette for en forenkling og at forvaltningen er servicerettet, slik at kostnadsnivået kan reduseres. Derfor har jeg ikke noen planer om å innføre nye tiltak som vil skade verdiskapingen, skade lønnsomheten og føre til ytterligere utflytting av arbeidsplasser.

Morten Lund (Sp): Statsråden sier at han er opptatt av å få lønnsomme selskaper, de ulønnsomme skaper bare traumer. Jeg er også opptatt av at vi nå trekker lærdom av de erfaringene vi har gjort de senere årene.

Nils Williksen fra Vikna ble årets lakseeksportør. Han sa til Adresseavisen: «Vis meg ett fjernstyrt oppdrettsanlegg som drives skikkelig. De finnes ikke!» Den lokale klyngen av småselskap på Vikna greier seg godt til tross for de problemene som det har vært med kronekurs og med overproduksjon. Til tross for disse tapene drives selskapene godt. Spørsmålet er da: Skal en ikke prøve å stimulere den typen bedrifter framfor dem som etter statsrådens mening «skaper bare traumer i distriktene», i lokalsamfunn der det nå virkelig trengs å stimulere den optimismen som finnes? Jeg tror at dette er en næring som virkelig har framtiden for seg, men det trengs en annen politikk.

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg understreker at det er både store og små selskaper, den varierte strukturen, som best kan møte utfordringene i markedet. Dessverre er det mange eksempler på at også små produsenter har gått over ende, så det er ikke entydig slik at alle små er uten problemer og alle store har problemer. Og det er sammensatte årsaker, ikke minst har overinvesteringene på slutten av 1990-tallet medført at man nå har store problemer. Vi ser også at integrasjon når det gjelder produksjon, slakting og videreforedling er en utfordring, og vi ser at små produsenter fra tid til annen velger å slutte seg sammen i større strukturer. Men det er altså en variert struktur som best kan ivareta dette. Det finnes ikke noen fasit som sier at «stor» er det eneste, eller at «liten» er det eneste. Jeg må minne om at vi skal operere på et internasjonalt marked, og til det trengs det muskler, ikke minst i form av produktutvikling og markedsarbeid.

Morten Lund (Sp): Erfaringene, som er entydige, er at de største selskapene er tapsprosjekter. Det har de vært, det er tapt arbeidsplasser, og det er tapt mange, mange milliarder kr. Noen selskaper, av de mellomstore, greier til og med å øke foredlingen. Salmar, f.eks., er oppe i 65 pst. foredling. Det trengs mer kapital innenfor næringen, og det trengs midler til å utvikle en smartere foredling. For jeg tror at vi greier å foredle mer, og det er mange som tror det. Men da trengs det at staten hjelper til både med den kapitalen som trengs, og midler til omstilling. Etter min mening må støtten fra staten gå til dem som nå har vist at de virkelig har livets rett, de som får til positive ringvirkninger langs kysten vår.

Jeg synes de erfaringene som nå er gjort, tilsier at vi i Stortinget burde ha en drøfting av havbrukspolitikken på nytt, ut fra de erfaringene som er gjort de tre–fire siste årene, sammen med det som tidligere er gjort, samtidig som vi ser framover på de mulighetene som er. Er også statsråden interessert i å ha en slik debatt i Stortinget?

Statsråd Svein Ludvigsen: For det første synes jeg det er viktig å holde fast ved at det er lønnsomhet i den enkelte bedrift som best kan generere kapital, og det er det som best bidrar til at man har en konkurranse som utvikler bedriftene. Min politikk går på at vi skal skape lønnsomhet og skape robuste bedrifter enten de er små eller store. Det å tro at staten skal kunne gjøre næringen lønnsom alene, tror jeg er en feilslått politikk, men jeg opplever at den politikken som Regjeringen nå fører, har alminnelig bred tilslutning og økende tilslutning i oppdrettsnæringen, og det er jeg tilfreds med.

Når det gjelder en eventuell evaluering i Stortinget, er jeg kjent med at Stortinget har et Dokument nr. 8-forslag til behandling som jeg forstår kan resultere i at Fiskeridepartementet skal legge fram en stortingsmelding og belyse ulike utviklingstrender, utviklingsscenarioer og spørsmål om politikk i løpet av dette året. Det vil jeg selvfølgelig levere hvis Stortinget vil, og det oppfatter jeg at de er i ferd med å ville.

Presidenten: Spørsmål 17 er allerede behandlet.