Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren:

«Det har i de siste årene vært stigende arbeidsledighet blant arbeidere i fiskeindustrien, uten at styresmaktene har engasjert seg vesentlig. Politikken har altfor lenge vært styrt av interesser og personer uten god nok kjennskap til særegenheten til fiskerinæringen og fiskeindustriens og lokalsamfunnenes problemer. Det siste eksempel på dette er forslaget om å fjerne ordningen med produktavgift.

Hva har statsråden tenkt å gjøre for å bedre situasjonen for fiskeindustrien og lokalsamfunnene i Finnmark?»

Statsråd Svein Ludvigsen: For det første er det ikke riktig at Regjeringen ikke har engasjert seg i disse problemstillingene – vi har gjort det til gagns.

Fiskerinæringen har over flere år slitt med lave kvoter, store utfordringer i form av markedshindringer, spesielt i EU, lite kostnadseffektiv drift, høyt rentenivå og høy kronekurs så vel som overkapasitet både på land og hav. Årsaken til den høye arbeidsledigheten i fiskeindustrien i Finnmark og andre fylker er kompleks og svært ofte av internasjonal karakter.

Fiskerinæringen har gradvis blitt mer global. Utenlandske kjøpere konkurrerer om fisken med lokale bedrifter, og videreforedling skjer utenlands. I tillegg er landing av torsk fra russiske fartøy gått dramatisk ned den senere tid. Utviklingen presser fram behov for endringer i de politisk skapte rammebetingelsene, så vel som tilpasninger og omstillinger i næringen.

Regjeringen har møtt disse utfordringene med en stram økonomisk politikk. Det har brakt rentenivået ned, noe en gjeldstynget fiskerinæring har nytt godt av. Kronekursen er også kraftig redusert takket være Regjeringens politiske veivalg, noe en eksportavhengig fiskeindustri nyter godt av.

Etter to år kan Regjeringen vise til at den økonomiske politikken har bidratt til betydelig forbedrede rammevilkår for fiskeindustrien. Så gir da også fiskerinæringen uttrykk for en gryende optimisme for 2004. Samtidig kan vi glede oss over at det er eksempler på bedrifter som har positive resultater, og som har investert i kostnadseffektiv teknologi og drift – altså er ikke alt helsvart.

Regjeringen kan også vise til at struktur- og driftsordningene for kystflåten som ble vedtatt i fjor, synes å virke etter hensikten, noe som over tid vil forbedre lønnsomheten i kystflåten.

Ny måte å regulere fisket på gjennom fartøykvoter gir forbedrede vilkår for fiskeindustrien i Finnmark, og gjør at fiskerne kan hente ut en høyere pris for fisken. Innstramming av leveringsforpliktelsene for trålerflåten er et annet virkemiddel for å sikre at råstoffet blir levert til bearbeidingsindustrien.

Et vesentlig bidrag til kostnadseffektiv drift vil være bedre råstofflyt til industrien over hele året. Bare på den måten kan industrien forsyne markedet med kvalitetsprodukter 364 dager i året. På Island kjører f.eks. filetindustrien med tre skift for å oppnå lønnsom drift og møte konkurransen fra lavkostland, mens norsk filetindustri i gjennomsnitt utnytter maskinparken under seks timer pr. døgn.

Jeg mener de nye reguleringene av fisket, og gjerne langsiktige leveringsavtaler mellom industri og fiskere, skal gi mer helkontinuerlig drift, og dermed bedre lønnsomheten og gi større overlevelsesevne for fartøyene og bedriftene. Vi kommer imidlertid ikke bort fra at næringen sliter med både kapasitetsutfordringer og strukturelle utfordringer. Men samtidig er det til stor hjelp framover at torskekvoten er økt i år. Kongekrabben gir også et betydelig økonomisk bidrag, spesielt i Øst-Finnmark.

Forskning og innovasjon er prioriterte virkemidler for Regjeringen. For eksempel er Innovasjon Norge og Norges forskningsråd viktige verktøy for en fornyelse av marin sektor.

Fiskerinæringen står utvilsomt overfor store utfordringer. Derfor nedsatte jeg en arbeidsgruppe som på fritt grunnlag innen 15. juni skal foreslå forbedringer i de offentlige rammebetingelsene som kan bidra til en forbedring i fiskeindustriens lønnsomhet, konkurransekraft og verdiskaping.

Min tilnærming er altså at vi må få et sterkere industrielt perspektiv og en sterkere industriell fokusering i næringen.

Steinar Bastesen (Kp): Det er mulig at Regjeringen har gjort mye. De 800 arbeidsledige synes sikkert også det, og de 20 bedrifter som har gått konkurs det siste året, er sikkert også enige i at Regjeringen har gjort mye.

Det er riktig at den høge kronekursen og den høge renta har gått ned, men det er for lite og for sent. Når konkursen er et faktum, nytter det ikke med høg eller lav kronekurs og lave renter – da er man konkurs.

Når man snakker om fortjeneste, er det rart å tenke på at man snakker om øre. En femtiøring kan være mye, og når det er syv kroner kiloen for f.eks. kveite etter konkursen, er det formidabelt. Men de gikk konkurs på grunn av høg kronekurs og høg rente. Nedgangen her kom for sent, og det var for lite.

Spørsmålet er: Drives det noen politikk på dette området eller ikke?

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg har forsøkt å trekke opp en rekke tiltak som er gjort for å forbedre framtidens rammevilkår for fiskerinæringen, og som utvilsomt vil gi bedre drift. Derfor gir også næringen selv uttrykk for økende optimisme og tilfredshet med at Regjeringen og Stortinget har gjort vedtak som kommer til å forbedre dette. Men hvis man bare fortaper seg i fortiden, kan vi ikke løse noe. Jeg synes faktisk at vi både i regjering og storting og i næringen skal tore å tenke tanken på hva som er best i en distriktspolitisk sammenheng, og utvikle en politikk som gjør at vi får lønnsomme industribedrifter og lønnsom industristruktur i stedet for å skulle gå fra krise til krise, som denne næringen altfor lenge har gjort, fordi vi har hatt feil fokus. Lønnsomme bedrifter og fartøyer gir trygge arbeidsplasser og livskraftige kystsamfunn, mens ulønnsomme bedrifter bare gir varige traumer. Den politikken som vi nå fører, vil gi varige og lønnsomme arbeidsplasser, men vi kommer ikke utenom at næringen står overfor strukturelle problemer.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål.

Driftsordninger for fiskefartøy er gjort gjeldende for tre fylker, som en prøveordning. Forstår ikke fiskeriministeren at det er konkurransevridende når den prøveordningen ikke gjelder alle? Det kjøpes jo fartøy fra prøvefylker av de fylkene som ikke er med. Jeg kommer selv fra Nordland, som ikke er med, og det er mange andre fylker som heller ikke er med. Forstår ikke fiskeriministeren at dette er konkurransevridende, og særdeles uheldig for dem som blir rammet?

Statsråd Svein Ludvigsen: For det første forstår jeg meget godt – jeg kommer selv fra et fiskevær – de problemene man står overfor når man blir rammet av konkurs, noe som mange av fiskeværene i Finnmark og langsmed kysten står overfor. Det har jeg stor forståelse for. Derfor fremmer jeg også en politikk som skal motvirke en framtidig uheldig utvikling.

Når det gjelder driftsordningen, må jeg jo si at jeg er litt overrasket over at representanten Bastesen spør meg om dette, for driftsordningen ville jeg innføre i hele landet. Det var sterk motstand mot det, så jeg foreslo for Stortinget at vi prøver det i Finnmark, for Finnmark ønsket det, og de har fått det. Så åpnet Stortinget for at vi kunne prøve det i flere fylker, men ikke i hele landet. Da tilbydde jeg også Troms og Sogn og Fjordane det, så fikk vi et bedre grunnlag for å bedømme det. Nå kommer man også i Stortinget og ønsker at jeg skal innføre det for hele landet. Hvis man hadde lyttet til min anbefaling, hadde dette allerede vært gjeldende politikk for samtlige fylker. Men Stortinget har ikke tillatt meg det, hr. president!