Arne Sortevik (FrP): Spørsmålet lyder slik:

«Også i Norge pågår en debatt om muslimers bruk av skaut, hijab, i arbeidsliv og i skole. Innenfor skolens område må bruk av skaut sees i sammenheng med behovet for bedre integrering. Både gjennom bestemmelser i opplæringsloven, som bl.a. omhandler arbeidsmiljøet for elever, og gjennom forskrifter om ordensreglement, som alle kommuner er pålagt å gi den enkelte skole, kan elevers bruk av prangende og tydelige symboler reguleres.

Hvilke tiltak vil statsråden, ansvarlig for skole, iverksette på dette området?»

Statsråd Kristin Clemet: Opplæringsloven med forskrifter regulerer forhold i grunnskolen og i videregående opplæring. Loven inneholder ingen bestemmelser som regulerer hvordan elevene skal kle seg når de er på skolen, men det er bestemmelser om ordensreglement. Slike reglementer skal fastsettes av skoleeierne og skolene selv og skal bl.a. inneholde regler om atferd og om tiltak ved brudd på reglementet.

Skaut eller hijab kan både betraktes som et klesplagg og som et religiøst symbol. Det har ikke vært vanlig å regulere noen av delene i norsk skole.

Norsk skole stiller ingen bestemte krav til elevene om påkledning. Vi bruker ikke skoleuniformer, men forutsetter at elevenes påkledning er hensiktsmessig og forsvarlig i forhold til læringssituasjonen, dvs. at den ikke må hindre skolene i deres læringsoppdrag og dermed frata elevene deres rett til opplæring, eller utgjøre en helse- og sikkerhetsrisiko for elever og lærere. Departementet har ingen dokumentasjon på at bruk av skaut eller hijab er et slikt problem for opplæringen i skolene i Norge. Dersom problemer med skaut eller andre klesplagg oppstår i enkelte tilfeller, vil jeg anbefale at skolene selv forsøker å løse dette i en dialog med involverte parter og/eller gjennom skolens reglement.

Men skaut eller hijab er også et religiøst symbol, som reiser andre og mer prinsipielle spørsmål knyttet til religionsfriheten. I utgangspunktet mener jeg det skal svært meget til for at man skal vurdere å legge restriksjoner på menneskers rett til å utøve egen religion. Slik jeg ser det, foreligger det ikke slike sterke grunner i Norge nå, og jeg har derfor ingen planer om å endre lov- og regelverk, f.eks. for å forby bruk av skaut.

Jeg minner i den forbindelse om at den pågående debatten om bruk av skaut i skolen i stor grad er et resultat av en fransk debatt. Den franske skole har imidlertid helt andre tradisjoner og aktuelle problemer enn norsk skole har. Fransk skole er, i likhet med den franske stat, sekulær, og konsekvensen er derfor også at alle religiøse symboler nå eventuelt skal forbys, ikke bare skaut. Etter min vurdering er det også mye som tyder på at Frankrike har langt større problemer med integrering i sine skoler enn Norge har. Den som måtte ønske å forby skaut i norske skoler, bør for øvrig også vurdere hvordan det franske forbudet lar seg implementere i praksis.

Jeg er naturligvis klar over at debatten om skaut også inneholder andre fasetter, så som f.eks. likestilling, påtvunget bruk av skaut osv. Dette er et vanskelig område, som for øvrig også har overføringsverdi til våre hjemlige kleskoder, og som jeg synes kommunalministeren har håndtert på en god måte, nettopp ved å appellere til en åpen og nyansert debatt.

Dette betyr ikke at et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn er uten utfordringer og potensielle problemer. Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding som skal omhandle utfordringer knyttet til det flerkulturelle norske samfunnet. Stortingsmeldingen vil legge til grunn at Norge har en sammensatt befolkning med ulik bakgrunn, etnisk opprinnelse, religion, kultur, språk og levemåte, og at dette både er ønskelig og naturlig. Meldingen skal være en verdimelding i den forstand at den skal drøfte konkrete problemstillinger knyttet til majoritet og minoritet og mellom minoriteter på ulike områder som arbeidsliv, bosetting, utdanning, helse mv. I en slik sammenheng vil også bruken av religiøse symboler i skolen kunne være et tema.

Skal vi lykkes i å inkludere ulike minoriteter i norsk skole, må vi møte dem med respekt for deres levemåte, tradisjon og religion. Det betyr ikke at vi som utgjør flertallet, trenger å være enig i alle valg de gjør, men at vi respekterer deres rett til å gjøre andre valg enn dem vi ville gjort, også for sine barn. Det kan være grunn til å minne om at det finnes «norske» minoriteter som også velger en livsform og et tilhørende antrekk som ligger langt fra hva flertallet av befolkningen gjør. Vi har f.eks. en levende katolsk klostertradisjon her i landet. Jeg betrakter slik annerledeshet som en berikelse, og anser det for utelukket at vi skulle innføre regler som gjorde det umulig for en nonne, uansett hodeplagg, å arbeide i skolen.

Jeg viser også til at Utdannings- og forskningsdepartementet nylig har lagt frem en strategiplan for å styrke prestasjoner, progresjon og rekruttering av minoritetsspråklige i norsk skole, som jeg også henviste til i mitt forrige svar.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Arne Sortevik (FrP): Det var hyggelig å få et utfyllende svar. Det takker jeg for.

Det er grunn til å understreke at de som kommer til Norge og bosetter seg her, også må utvise respekt for det norske i Norge, det landet man søker å bli beboer av. Det er også grunn til å understreke at sett fra Fremskrittspartiets side – det er et syn som også mange andre deler – snakker vi om en politisk uniformering snarere enn uttrykk for en bestemt religiøs overbevisning.

Gjennom bruk av skaut fremheves, understrekes og opprettholdes etter vår mening stor ulikhet mellom elevgrupper. Regjeringen og statsråden har nylig fremlagt en strategiplan, som jeg står og vifter med i min hånd her, for bedre opplæring og større deltakelse av språklige minoriteter i skole og utdanning. Mener statsråden virkelig at muslimers bruk av skaut i skolen fremmer integreringen i norsk skole?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg har ikke belegg for å hevde at det motvirker integrering. Jeg kan se at det kan være tilfeller, og jeg vil ikke utelukke at man i Frankrike står overfor aktuelle problemer og en aktuell tradisjon og historie og prinsipper som gjør det mer aktuelt å drøfte dette der, enn jeg mener det for tiden er i Norge.

Hvis jeg skulle se tilbake på de signalene jeg har fått om problemer knyttet til klesplagg i norsk skole, er nok de fleste meldingene jeg har fått, knyttet til helt andre typer av klesplagg, og som vi forbinder med norske kleskoder og uttrykk. Jeg tror ikke vi i Norge ved å overveie å forby dette i Norge nå, egentlig løser et aktuelt problem, men at det vil mer være en refleks av en debatt som pågår i et annet land.

Formålet med integrering er ikke likhet. Vi mener at skal vi få en god skole, må det være en mangfoldsskole, hvor det er respekt for ulike uttrykk. Jeg vil minne om evalueringen av Reform 97, der det påpekes som et hovedproblem at norsk skole faktisk ikke i stor nok grad greier å håndtere mangfold, annerledeshet og minoriteter, men i altfor stor grad er rettet inn mot et gjennomsnitt som ikke finnes. Det vil være en realitet enda mer i fremtiden enn det har vært i fortiden.

Arne Sortevik (FrP): Det kan godt være at Frankrike har et annet og mer tydeliggjort og påtrengende problem enn det vi finner i Norge. Men problemstillingen er her, og den er aktuell nå. I den samme strategiplanen for bedre integrering og deltakelse av språklige minoriteter pekes det blant mange tiltak på det å bedre læringsmiljø og verdigrunnlag, det å skape sosial tilhørighet, og man understreker samtidig samarbeidet med familien og foreldrene.

Mener statsråden at muslimske foreldre som krever at egne barn bruker skaut i norsk skole – det jeg og mitt parti vil kalle politisk uniformering – gir troverdige signaler om at de ønsker størst mulig integrering for sine barn i det norske samfunn og i den norske skolen?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg kan ikke utelukke at det finnes foreldre som tvinger sine barn til å gå med dette mot deres vilje. Dette er jo en del av den debatten vi har nå. Men vi vet ikke om det gjelder alle. Det er ikke slik at man pr. definisjon ikke ønsker en integrering selv om man bruker et slikt religiøst symbol eller uttrykk.

Men jeg vil presisere: I den grad klesdrakter, enten det er religiøse symboler eller ikke, forstyrrer skolens læringsoppdrag og dermed fratar elevene retten til opplæring, så har skolen en mulighet – ja endog en plikt – til å reagere. Jeg kan nevne som eksempel at det har skjedd på enkelte skoler i Sverige fordi det i én konkret situasjon var forstyrrende for læringsoppdraget. Da gjaldt det ikke skaut, men slør, som gjorde det vanskelig å gjennomføre den kommunikasjonen som var nødvendig for å gjennomføre opplæringen på en forsvarlig måte.