Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg har følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Ifølge Dagsavisen 26. januar ønsker Skagerak Energi å søke om konsesjon for bygging av et «rent» gasskraftverk i Grenlandsområdet. Påfølgende dag skriver avisen at statsråden «kan heller ikke garantere at regjeringen vil dekke ekstrautgiftene som et CO2-fritt gasskraftverk vil ha i forhold til et konvensjonelt kraftverk».

Hvilke øvrige incentiver ser statsråden for seg blir brukt overfor potensielle gasskraftverkutbyggere for å få igangsatt bygging av CO2-frie gasskraftverk dersom ekstrakostnadene ikke blir dekket?»

Statsråd Einar Steensnæs: I gassmeldingen trakk Regjeringen opp en politikk for å legge til rette for gasskraftverk med CO2 -håndtering. De viktigste punktene i denne strategien er:

• Statlig støtte til teknologi- og produktutvikling. Det gis støtte over Olje- og energidepartementets budsjett til forsknings- og utviklingsprosjekter.

• Regjeringen vil legge til rette for en ordning med sikte på investeringsstøtte for fullskala gasskraftverk med CO2 -håndtering fra 2006.

• Regjeringen vil opprette et statlig innovasjonsselskap for miljøvennlig gassteknologi i Grenland.

• Regjeringen tar sikte på omfattende utredninger av statlig deltakelse i utvikling og drift av infrastruktur for CO2, samt tilrettelegging for å bruke CO2 til trykkstøtte, eventuelt deponering.

Som en oppfølging av gassmeldingen og de vedtak som ble gjort under behandlingen av denne, vil jeg komme tilbake til Stortinget våren 2004 med en plan for etablering av et innovasjonsselskap i Grenland. Selskapet skal bl.a. få i oppdrag å forvalte statens satsing på gasskraftverk med CO2-håndtering og vil bli etablert innen utgangen av 2004. Regjeringen vil snarest mulig etablere en støtteordning for bygging av pilotanlegg for gasskraftverk med CO2-håndtering, og tar sikte på å fremme en sak om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2004.

Samtidig skal det gjøres nærmere vurderinger av den konkrete utformingen av støtteordninger for teknologier for gasskraft med CO2-håndtering. Blant annet må utformingen av støtteordningene vurderes i forhold til relevant regelverk internasjonalt som Norge er bundet av. Jeg ser det også som naturlig at innovasjonsselskapet, som skal ha spesiell kompetanse på dette området, trekkes inn i arbeidet med å vurdere og utforme ordninger som på best mulig måte kan gi incentiver til å utløse både forskning, utprøving og bruk av slike teknologier.

I Norge finnes det flere interessante initiativ knyttet til å bringe ny teknologi fra forskningsstadiet til praktisk utprøving. Det varslede prosjektet fra Skagerak Energi er et eksempel på dette. Fordi det er flere aktuelle prosjekter på dette området, er det selvfølgelig viktig for meg å kunne vurdere prosjektene i sammenheng og prioritere det som både teknologisk og økonomisk presenterer seg som det mest interessante og det mest konkurransedyktige.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg synes var svært så defensivt. Jeg synes denne regjeringen opptrer på en merkelig måte i slike saker, og jeg skal gi noen eksempler.

Regjeringen sier at den er tilhenger av økt kraftproduksjon, samtidig som den er imot nesten alt som vil gi økning av betydning. Regjeringen sier også at den er for økt bruk av gass, samtidig som den gikk til Sosialistisk Venstreparti for å stoppe all utvikling på dette området. Sist, men ikke minst, sier den at den er for gasskraftverk, i hvert fall med CO2-håndtering, men vi ser lite initiativ fra Regjeringen for å få dette til.

Vil statsråden gi meg en enkel forklaring på hvordan dette henger sammen? Og vil statsråden se med velvilje på eventuelle nye konsesjoner for gasskraftverk der en har CO2-håndtering?

Statsråd Einar Steensnæs: Representanten Øyvind Vaksdal sitter i energi- og miljøkomiteen. Han er ikke alltid enig med flertallet i Stortinget om hvordan en skal forholde seg til disse sakene. Men jeg må som statsråd forholde meg til det som er flertallsvedtaket.

Jeg har blitt bedt om i løpet av våren å legge fram for Stortinget vurderinger av hvordan man eventuelt kan føre fram et rør med naturgass til Grenland. Det ønsker jeg å forholde meg til. Jeg har også av Stortinget blitt bedt om å legge fram en egen handlingsplan for hvordan en kan finansiere pilotprosjekter. Jeg har også sagt, med tilslutning i Stortinget, at vi vil satse på gasskraftverk med CO2-håndtering. Alle disse betingelsene skjønner jeg at Øyvind Vaksdal ikke er enig i. Men han kan ikke komme her og si at jeg ikke gjør noen ting, når jeg har lagt fram en gassmelding med en offensiv strategi for dette, og i tillegg varslet at jeg i løpet av våren 2004 vil komme opp med konkrete tiltak nettopp for å gjennomføre den strategien.

At Fremskrittspartiet ikke er enig i at vi skal ha gasskraftverk med CO2-håndtering, er ikke noe nytt. Men disse stadige anklagene om at statsråden ikke følger opp, er både utidige og heller ikke i overensstemmelse med hva jeg faktisk gjør.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker igjen statsråden for svaret, der han viste til Stortingets vedtak fra i fjor. Da skal jeg vise til Stortingets vedtak som ble gjort 9. mars 2000, om at norske gasskraftverk skulle underlegges de samme rammebetingelser som andre innenfor EØS-området. Jeg forutsetter selvfølgelig at statsråden gjør sitt ytterste for at Stortingets vedtak blir fulgt. Når norske myndigheter stiller langt strengere krav til utslipp enn man har i en del andre land innenfor dette området, bør det etter mitt syn være en selvfølge at myndighetene dekker ekstrakostnadene med dette.

Er statsråden enig med meg i dette, og hva vil han konkret gjøre for å følge dette opp?

Statsråd Einar Steensnæs: Denne statsråden følger til punkt og prikke alt hva det Stortinget som ble valgt i 2001, har bestemt. Framdriften, tiltakene, initiativene er i full overensstemmelse med Stortingets vedtak – selvsagt. At Fremskrittspartiet ikke er enig i dette, er altså ikke noe som er nytt. Men jeg forutsetter at også de representantene som blir nedstemt, og som da ikke får flertall for sine holdninger, vil ha respekt for og forståelse for at Regjeringen og statsråden ikke kan følge noen annen strategi enn den som Stortinget til enhver tid gir støtte til.