Arne Sortevik (FrP): Jeg har følgende spørsmål:

«Målet med tilskudd til leirskoleopphold er å stimulere kommunene til å gi alle elever et leirskoleopphold i løpet av grunnskoletiden. Det er en ekstrafinansiering av et tillegg til ordinær undervisning. I budsjettet for 2003 var tilskuddet øremerket. I 2004 ligger det i kommunenes rammetilskudd. Jeg regner med at statens bidrag er ment å gjelde alle grunnskoleelever, også elevene ved frittstående skoler.

Hva gjøres for å sikre at elever i frittstående skoler årlig får samme beløp som elever i offentlig eid skole?»

Statsråd Kristin Clemet: Spørsmålet gjelder beregning av satsgrunnlaget for frittstående skoler. Tilskuddet til frittstående skoler er basert på de gjennomsnittlige utgiftene i den offentlige skolen, jf. friskoleloven. Satsgrunnlaget for 2004 er beregnet på grunnlag av kommunal ressursbruk til skole som er rapportert gjennom KOSTRA. For å ta hensyn til at det er regnskapstall for to år tilbake i tid som legges til grunn, blir satsgrunnlaget pris- og lønnsjustert. Det tas også hensyn til lov- og regelendringer. For 2004 er f.eks. satsgrunnlaget justert med en beregnet effekt av ny lov om generell kompensasjon for merverdiavgift. Det legges også opp til å justere satsene som følge av økning i timetallet i grunnskolen fra høsten 2004.

Satsgrunnlaget for de frittstående skolene beregnes altså i hovedsak med utgangspunkt i kommunale regnskapstall og ikke med utgangspunkt i budsjettopplegget for kommunesektoren. Dette medfører at endringer i kommunal ressursbruk til skole først gjenspeiles i satsgrunnlaget til frittstående skoler to år i etterkant.

Leirskoleopphold er ikke en lovpålagt aktivitet. Økningen i tilskuddet til leirskoleopphold høsten 2002 og våren 2003 var en del av det samlede økonomiske opplegget for kommunesektoren. Den effekten bevilgningen i 2003 hadde på de kommunale utgiftene til skole, vil gjenspeiles i regnskapstallene for 2003 som legges til grunn for beregning av tilskuddsgrunnlaget for de frittstående skolene i 2005.

Arne Sortevik (FrP): Mener statsråden at de 60 mill. kr til leirskoleopphold som var øremerket i 2003-budsjettet, bare var øremerket til elever i offentlig skole? Mener virkelig statsråden at elever i henholdsvis offentlig og frittstående skole skal behandles totalt forskjellig når det gjelder leirskoleopphold?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg mener at det er et godt system at de frittstående skolene får offentlig tilskudd, dersom de er godkjente for det, som en andel av de gjennomsnittlige utgiftene til offentlig skole. Den andelen kan naturligvis prinsipielt også være 100 pst., men det er den for tiden ikke i Norge. Jeg mener at det er klart mest rettferdig at de frittstående skolene får en andel av faktiske utgifter i offentlig skole og ikke budsjetterte utgifter. Det vil si at man må basere seg på regnskapstall. Det vil ha den bivirkning at man for et år får tilskudd basert på regnskapstall for to år tilbake.

Det har vært slik at elever i offentlige skoler har reist på leirskole. Det er ikke en lovpålagt aktivitet, men en andel elever i den offentlige skolen har reist på leirskole til all tid. Det har vært utgifter til kommunale skoler, og det ligger da i beregningsgrunnlaget som de frittstående skolene får støtte til.

Arne Sortevik (FrP): I beste fall kan dette tolkes slik at frittstående skoler får noen penger to år på etterskudd, to år etter at elevene som var aktuelle for leirskoleopphold, har forlatt den frittstående skolen.

Vil statsråden vurdere en omlegging av tilskuddsordningen, slik at elever i frittstående skoler sikres det samme kronebeløpet i det aktuelle år for leirskoleopphold og et uavkortet kronebeløp?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg har ingen planer om å foreslå et prinsipielt annet system for å yte tilskudd til frittstående skoler som er godkjente for det. Dette er relativt nylig behandlet i Stortinget og fikk der flertall. Akkurat dette med at tilskuddsgrunnlaget skulle være basert på regnskapstall, kan jeg ikke erindre at det var noen diskusjon om overhodet.