Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til utenriksministeren:

«Handelen med landbruksvarer mellom Norge og EU liberaliseres gradvis, og på en ufordelaktig måte for norsk landbruk.

Er det noen grense for hva norske myndigheter aksepterer når det gjelder import av landbruksvarer til Norge fra EU?»

Utenriksminister Jan Petersen: Landbruksvarer er med unntak for bearbeidede produkter ikke en del av EØS-avtalens generelle bestemmelser om frihandel. Imidlertid har EØS-avtalens artikkel 19 bestemmelser om visse begrensede lettelser i handelen med landbruksvarer.

Artikkelen fastsetter at EU og Norge med to års mellomrom skal gjennomgå vilkårene for handel med ubearbeidede landbruksvarer, med sikte på en gradvis liberalisering. Forhandlingene skal skje på gjensidig fordelaktige vilkår innenfor rammene av partenes respektive landbrukspolitikk.

Stortinget samtykket i fjor sommer til inngåelse av en avtale om utvidet handel med landbruksvarer etter EØS-avtalens artikkel 19. Avtalen la opp til økte gjensidige kvoter for bl.a. ost, kjøtt, bær og grønnsaker. Dette innebærer noe økt import fra EU, men samtidig åpnes det også for økt norsk eksport til det europeiske markedet. Tradisjonelt har ost vært en viktig eksportvare til EU, men også for andre varer, som f.eks. frukt og bær, bør det være potensial for økt eksport.

Protokoll 3 til EØS-avtalen omhandler handelen med bearbeidede landbruksvarer. Også her skjer det lettelser i handelshindringene, men partene har anledning til å utjevne prisforskjellene på råvarene gjennom toll og eksportstøtte. På denne måten sikres like konkurransevilkår for produsenter av bearbeidede landbruksvarer i EØS-området. Det pågår nå drøftinger med EU-kommisjonen med sikte på komme frem til en revidert og gjensidig balansert protokoll til EØS-avtalen.

Jeg vil understreke at det ikke er tale om en ensidig liberalisering, men om gjensidig forbedring av handelsvilkårene innenfor rammene av EUs og Norges respektive landbrukspolitikk.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker for svaret.

EU eksporterer langt mer landbruksvarer til Norge enn Norge eksporterer til EU. Kan statsråden bekrefte at avtalen om liberalisering av handelen med landbruksprodukter mellom Norge og EU er til stor fordel for EU?

Utenriksminister Jan Petersen: Som alle avtaler om handel er dette selvfølgelig til stor fordel for begge parter. Jeg tror handel generelt er en vinn-vinn-situasjon. At norske eksportører ikke har greid å utnytte mulighetene like offensivt som noen av EUs produsenter, får vi registrere og ta inn over oss. Men at dette som Stortinget har godkjent, ikke er en avtale som begge parter vil kunne ha glede av hvis man har den rette offensive holdning, vil jeg ikke være enig i.

Steinar Bastesen (Kp): De nordiske EU-landene er pådrivere innad i EU for å presse fram en større landbrukseksport fra EU til Norge. Prøver norske myndigheter gjennom de nordiske samarbeidsorganene å være pådriver for at Sverige og Danmark reduserer dette presset? Hvis ikke, er forklaringen at den norske regjering synes det er bra at norsk landbruk utsettes for dette liberaliseringspresset?

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg er ikke helt sikker på hvor Bastesen vil med det spørsmålet. Jeg vil bare kort si at vi har omfattende kontakter, i særlig grad med de svenske ansvarlige, i nettopp disse spørsmålene. Det er EU vi forhandler med, men det forhindrer ikke at vi også har en nøye og omfattende kontakt med særlig de svenske myndighetene i disse spørsmålene. Det er jo stort sett der det har vært et trykk innad i EU-systemet.

Ellers håper jeg at Bastesen og jeg vil kunne enes om en aldri så liten antydning om at her ligger det offensive muligheter som nordmenn ikke helt har greid å utnytte. Det er synd.