Stortinget - Møte onsdag den 14. januar 2004 kl. 10
President: Inge Lønning
Spørsmål 23
Rolf Terje Klungland (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:
«Hydro varsler nå at de delvis vil flytte aluminiumsproduksjonen fra Norge til land med lavere krav til miljøutslipp. Staten har som kjent en stor eierandel i Hydro.
Hva mener statsråden om en slik form for miljøimperialisme?»
Statsråd Børge Brende: Utslippstillatelsene etter forurensingsloven for alle de sju primæraluminiumsverkene i Norge ble revidert av Statens forurensningstilsyn i 2000. Årsaken til revisjonen var bl.a. internasjonale krav både fra EU gjennom IPPC-direktivet om integrert forurensningsbekjempelse og kontroll og OSPAR-konvensjonen for beskyttelse av det nordøstlige Atlanterhavet.
Utslippskravene er basert på hva som i Europa er å betrakte som beste tilgjengelige teknikker – BAT – for utslipp til luft fra aluminiumsindustrien. Kravene fra forurensningsmyndighetene innebærer i praksis at ovnene som benytter den gamle söderbergteknologien, som gir størst utslipp av både klimagasser og stoffer som miljøgiften PAH, må skiftes ut. De aktuelle anleggene utgjør ifølge Hydro 6,5 pst. av deres samlede aluminiumskapasitet i Norge. Miljøkravene forurensningsmyndighetene har stilt til aluminiumsproduksjonen i bl.a. Årdal og Høyanger, har virkning fra 2007. Kravene er gitt for å oppfylle våre internasjonale forpliktelser, og er dermed i tråd med krav som stilles eller vil bli stilt til tilsvarende virksomheter i andre europeiske land.
Selv om miljøkravene nødvendiggjør investeringer i aluminiumanleggene i Høyanger og Årdal, har ikke Hydro reist tvil om riktigheten av miljøkravene. Etter det jeg er kjent med, begrunner Hydro sin beslutning med overordnede strategiske forhold. Hydro har gitt prioritet til utbygging av aluminiumskapasiteten i Norge ved verket deres på Sunndalsøra. Det er altså ikke slik at det er de særskilte miljøkravene isolert sett som er årsaken til at Hydro har varslet å stenge deler av aluminiumsanleggene i Høyanger og Årdal.
Regjeringen er opptatt av og gjør det den kan for å sikre gode rammebetingelser for norske bedrifter. Vårt utgangspunkt er at næringspolitikken og den overordnede økonomiske politikken skal bidra til et fortsatt sterkt og konkurransedyktig næringsliv i Norge. Lavere rente, svakere kronekurs og reduserte skatter og avgifter har vesentlig styrket norsk industris konkurranseevne den senere tid. Jeg vil understreke at samtidig som Hydro har varslet at de ikke vil investere i Høyanger og Årdal, er de nå i ferd med å sluttføre en av Fastlands-Norges største investeringer, gjennom utvidelsen av aluminiumsproduksjonen på Sunndalsøra.
De forretningsmessige vurderinger i et børsnotert selskap som Norsk Hydro tilligger i første rekke selskapet. Som en av mange eiere kan ikke Regjeringen ved Nærings- og handelsdepartementet påtvinge selskapet å gjøre konkrete investeringer.
Rolf Terje Klungland (A): Nå var det vel ikke akkurat det som var spørsmålet mitt. Det statsråden nå opplyste om, var jeg selvfølgelig klar over på forhånd. Spørsmålet mitt var hva miljøvernministeren mener om at Norsk Hydro kjøper seg opp i land som ikke har de miljøforpliktelsene som vi har i Norge, og så sier til norske politikere at uansett hva dere gjør med norske krav, kommer vi til å legge ned arbeidsplasser her allikevel. Det er altså en form for miljøimperialisme, der en utnytter andre deler av verden som ikke har de kravene vi har i Norge. Det var det som var spørsmålet mitt. Jeg synes statsråden svarte veldig godt for seg i spontanspørretimen her tidligere i dag, og jeg hadde håpet at han fulgte dette opp i forhold til situasjonen som nå er i Hydro.
Statsråd Børge Brende: Takk for kommentaren knyttet til den runden vi hadde i spontanspørretimen.
Det er selvsagt ikke bra hvis jeg ikke svarte på det som var hovedintensjonen bak spørsmålet til representanten Klungland, men jeg må innrømme at det var ikke det at vi ikke hadde studert spørsmålet, som var årsaken til det. Det var det jeg nå svarte, som vi trodde representanten var ute etter
Det jeg nå forstår er representantens poeng, er at man i EU og EØS-området gjennom bl.a. IPPC-direktivet har stilt såkalte BAT-krav, dvs. at man skal ha den beste tilgjengelige teknologien. Det er også den Hydro har benyttet seg av på Sunndalsøra. På Sunndalsøra har Hydro bygd et av verdens mest moderne og et av de virkelig store aluminiumsverkene i verden. Jeg synes at det også hører med for å nyansere bildet. Jeg er enig med representanten i at det over tid ikke er akseptabelt at vi ikke får med oss store handelspartnere som Japan og USA også i å stille strengere miljøkrav.
Rolf Terje Klungland (A): Da vil jeg takke for svaret, som var mer klargjørende. Men i forhold til det som kom fram tidligere i spontanspørretimen her i dag, har jeg likevel et spørsmål. Jeg var ikke helt fornøyd med det svaret som ble gitt da heller, for miljøvernministeren varslet vel også der at det allikevel ville bli særnorske avgifter i Norge i forhold til det som gikk på kvote og utslipp av klimagasser. Det er med på å forverre miljøsituasjonen globalt hvis vi pålegger industrien særnorske avgifter som gjør at de flytter til denne typen land, som Hydro nå til dels har gjort, slik at utslippene globalt blir høyere. Nå er jo statsråden blitt erklært som verdens miljøvernminister av SV. Ser ikke miljøvernministeren problematikken i forhold til at hvis industrien legges ned her i Norge, vil det føre til større utslipp globalt?
Statsråd Børge Brende: Jeg forstår at jeg var litt raskt ute med å takke for komplimenten knyttet til svaret mitt i spontanspørretimen. Jeg forstår at det var knyttet til deler av svaret.
Det som representanten er opptatt av, er problemstillingen knyttet til klimagasser og krav i forhold til prosessindustrien i Norge. Nå er det slik at de klimagassutslippene som prosessindustrien i Norge står for, utgjør i underkant av 30 pst. av de samlede norske klimagassutslippene – en stor andel, men heldigvis synkende. I EU utgjør klimagassene fra prosessindustrien 5 pst. Når vi skal levere i forhold til Kyotoprotokollen, må vi få til forbedringer også innenfor prosessindustrien. Det har prosessindustrien så langt levert, men de er også villige til å levere mer. Jeg er i en veldig god dialog med prosessindustrien for at vi skal få forpliktelser som industrien aksepterer, men at de også leverer god klimapolitikk, slik at Norge kan være i stand til å oppfylle sin forpliktelse etter Kyotoprotokollen.