Asmund Kristoffersen (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Fastlegeordningen har bidratt til god legedekning i hele landet. Dersom fastlegen er ute av sitt arbeid i kortere eller lengre perioder, skal alle pasientene på legens liste likevel sikres et tilbud hos annen lege. Mange henvendelser viser at dette ikke fungerer godt nok, eller kanskje direkte saboteres, stikk i strid med Stortingets forutsetninger.

Hva vil statsråden gjøre med dette?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Forhold knyttet til fastlegenes fravær fra fastlegepraksis er regulert i en sentral rammeavtale mellom Lægeforeningen og Kommunenes Sentralforbund. Ifølge denne rammeavtalen skal fastlegen delta i kollegiale ordninger for dekning av ordinært fravær hos andre fastleger i kommunen. Kommunen har, på sin side, plikt til å skaffe vikar ved lengre fravær eller iverksette andre nødvendige tiltak for å avhjelpe en eventuell legemangel.

Den individuelle fastlegeavtalen er kommunens viktigste styringsredskap i forhold til fastlegene. I mønsteravtalen for den individuelle avtalen om allmennpraksis i fastlegeordningen som følger av rammeavtalen, anbefales det at kommunen i den individuelle avtalen formaliserer ansvarsforhold ved fravær ved å beskrive hvordan den kollegiale fraværsdekningen er tenkt, og ved å navngi legens faste vikar. Ifølge rammeavtalen mellom Lægeforeningen og KS forutsettes det også at spørsmål om fraværsdekning og vikarordning drøftes i det lokale samarbeidsutvalget som skal etableres mellom kommunen og fastlegene.

Jeg er klar over at det har vært enkelte oppstartsproblemer på dette området. Ut fra de rapporteringer jeg har fått fra tilsynsmyndigheten om situasjonen det siste året, er inntrykket at dette nå fungerer godt de fleste steder. Statens helsetilsyn har i en rapport til departementet i september i år meldt at de fleste fastlegene ser ut til å ta ansvar for sin liste. Helsetilsynene i Hordaland, Finnmark og Troms har foretatt systematiske kartlegginger av forskjellige typer tilgjengelighet til fastlegene. I rapporten fra Hordaland trekkes det fram som et unntak at enkelte leger ikke har ivaretatt sitt ansvar for fraværsdekning slik de burde, bl.a. i forbindelse med ferieavvikling. I Finnmark og Troms var tilgangen til lege ved behov for time samme dag eller i løpet av de nærmeste dagene tilfredsstillende, selv om innbyggeren ikke nødvendigvis fikk time hos egen fastlege.

Det er kommunen som kontraktspart som skal følge opp at fastlegen overholder sin del av avtalen. Innbyggere eller andre som opplever problemer, forutsettes å henvende seg til kommunen.

Departementet følger opp kommunene gjennom fylkesmannen og/eller helsetilsynene i fylkene. Helsetilsynet i fylkene er allerede bedt om å følge opp mangelfulle forhold som er avdekket gjennom disse tilsynsrapportene.

Fastlegeordningen er gjenstand for en omfattende forskningsbasert evaluering som skal gå over fem år. Departementet arbeider nå med en statusrapport om erfaringer med ordningen etter to års drift. I forbindelse med denne rapporten har departementet mottatt innspill fra bl.a. KS, Lægeforeningen og de tidligere forsøkskommunene. Jeg vil gjennomgå de erfaringene som er gjort til nå, og vurdere hvilke forhold som bør følges opp nærmere og eventuelt justeres, f.eks. gjennom endring i forskrift eller gjennom sentralt avtaleverk, parallelt med den pågående evalueringen.

Asmund Kristoffersen (A): Det er jo slik at fastlegeavtalen i seg selv er en relativt god avtale, også for legene, og en må selvfølgelig forlange at har en bra betalt, skal en også gjøre en god jobb.

Jeg er fornøyd med å høre det helseministeren sier om de ting som er på gang både i forhold til kartlegging og de strukturer som knytter seg til lokalt samarbeidsorgan. Så langt synes jeg det høres tilfredsstillende ut.

Det som har uroet meg når jeg har stilt dette spørsmålet, er at jeg har fått mange henvendelser fra enkeltpersoner som tyder på at trolig ganske mange personer ikke opplever å få den service som fastlegeordningen skulle tilsi at de skulle ha ved legens fravær. Jeg minner også om hva sosialkomiteen og Stortinget sa da vi behandlet loven.

I tillegg til det jeg allerede har spurt om, er spørsmålet om helseministeren mener at den enkelte fastlege er godt nok forpliktet i sitt arbeidsforhold.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg mener at forpliktelsene for kommunen som avtalepart og forpliktelsene for fastlegen er godt forankret i både det sentrale og det individuelle avtaleverket. Poenget må være at tilsynsmyndighetene følger opp der de finner avvik, og at vi på basis av den systematiske evalueringen som nå skjer, vurderer om det er behov for justeringer f.eks. i forskriftsverket. Så langt har jeg ikke sett det. Men jeg har tatt dette opp med Lægeforeningens ledelse, og jeg vil følge med på utviklingen framover for å se om evalueringsarbeidet tilsier denne type initiativ. Hvis det gjør det, vil de bli tatt.

Asmund Kristoffersen (A): Det er jo et todelt spor her, slik som helseministeren også redegjør for. Det ene er kommunenes plikt til å gjøre den jobben som de ifølge loven skal gjøre. Det andre er den enkelte fastleges ansvar for å følge opp sine pasienter.

Det som jeg er usikker på, og som kanskje helseministeren ikke berørte så mye i sitt svar, er om en har kartlagt hvordan den enkelte kommune har fulgt opp sine plikter i forhold til å ta ansvar for helheten i ordningen, og da spesielt det som er knyttet til bruken av vikar ved lengre fravær. Ved korte fravær er det åpenbart at fastlegen er den som er ansvarlig, og det mener jeg en skal understreke veldig sterkt.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har fått opplyst at Helsetilsynet i fylkene allerede er bedt om å følge opp mangelfulle forhold avdekket i tilsynsrapportene. Der disse forhold skyldes mangelfull oppfølging fra kommunen ut fra de forpliktelsene kommunen har, er det klart at kommunen er adressat for det oppfølgingsarbeidet. Samtidig er det viktig at tilsynsmyndigheten også følger opp fastlegene der mangel på oppfølging kan skyldes mangel på oppfølging av forpliktelsene i fastlegens avtale. Men det jeg tror er viktig, er at man på overordnet nivå skaffer fram det evalueringsmaterialet som det nå arbeides med, og at en gjennom drøftinger med partene og på grunnlag av dette materialet avklarer om det er behov for generelle endringer.