Torstein Rudihagen (A): Eg har følgjande spørsmål til finansministeren:

«Med virkning fra og med inntektsåret 2001 ble det gjort endringer i forskrift om skattemessig bosted og forskrift om folkeregistrering. Disse regelendringene skulle gjøre det lettere for enslige pendlere å være bostedsregistrert i sin hjemkommune. Nå viser det seg at enslige pendlere som leier bolig i foreldrehjemmet i hjemkommunen, ikke får det definert som selvstendig bolig. Dette synes urimelig, og forskriftene tolkes også ulikt i skatteetaten.

Vil statsråden ta initiativ for å rette opp forskriften?»

Statsråd Per-Kristian Foss: Enslige som pendler mellom foreldrehjem og annen selvstendig bolig, anses som bosatt i den andre boligen fra og med det året personen fyller 22 år. Dette er fastsatt i forskrift om folkeregistrering. Det følger også av forskriften at en person med minst tre års botid i en kommune som begynner å pendle til en bolig i en annen kommune, på visse vilkår fortsatt kan anses bosatt i den første kommunen. Ett av disse vilkårene er at det boligarealet han disponerer i den første kommunen, er minst dobbelt så stort som boligarealet hans i den andre kommunen.

Hvor en person i medhold av disse reglene skal anses bosatt, beror på en konkret vurdering av det enkelte tilfelle. Denne vurderingen gjøres av de lokale folkeregistreringsmyndighetene. Til hjelp for vurderingen har Skattedirektoratet gitt visse retningslinjer i Lignings-ABCen. Foreldrehjem som sådant vil aldri kunne anses som selvstendig bolig i forhold til disse reglene dersom man er over 21 år og disponerer en annen selvstendig bolig. Personer eldre enn 21 år må dermed sørge for at en eventuell pendlerbolig bare kvalifiserer som uselvstendig bolig.

Det er formelt intet i veien for at man leier bolig av foreldrene i deres bolig og får denne godkjent som en selvstendig bolig etter reglene. Forutsetningen er imidlertid at forskriftenes krav til tilstrekkelig disposisjonsrett og areal er oppfylt, at man har bodd i boligen i tre år før pendlingen tar til, og at man betaler reell leie for boligen.

Kravet til egen disposisjonsrett vil her ha som konsekvens at utleier, altså foreldrene, må gi juridisk avkall på sin disposisjonsrett til den utleide delen. Slike leiekontrakter kan ikke utelukkes, men jeg får vel legge til at det neppe er vanlig i familieforhold.

Disponerer man to boliger som er selvstendige i henhold til reglene, vil en bolig utleid av foreldrene på normale leievilkår kunne gå foran en annen bolig dersom den er dobbelt så stor som den andre boligen.

Jeg ser etter dette ikke noe behov for å vedta noen endringer i forskriftsverket på dette området.

Torstein Rudihagen (A): Eg takkar for svaret.

Som finansministeren er inne på, er kjernen i dette spørsmålet retten til å leige i foreldreheimen. Finansministeren kjenner sikkert òg historia til einslege pendlarar som i stor grad blei tvangsflytta så snart dei hadde ei kokeplate på brakka si. Det var folk som reiste heim kvar helg, og som hadde si tilknyting til heimkommunen, men som måtte pendle på grunn av arbeidet sitt. Så blei det ei opprydding i 2000, med verknad frå 2001. Den konkrete saka som er bakgrunn for spørsmålet mitt, gjeld for så vidt to forhold. Det eine, som eg meiner er urimeleg, er at vedkomande når han oppfyller stort sett alle dei krava i forskrifta som finansministeren her har referert til, blir flytta på grunn av at buplassen han leiger i heimkommunen, er ein buplass i foreldreheimen.

Det andre er at dei ulike fylkesskattekontora her har ei ulik tolking. Vedkomande hadde gått fram i høve til fylkesskattesjefen i Oppland, fått klarlagt reglane og innretta seg deretter, men så trekkjer fylkesskattesjefen i Sør-Trøndelag den motsette konklusjonen. Med andre ord: Det er behov for ei opprydding i forhold til fylkesskattekontora.

Statsråd Per-Kristian Foss: Her stilles egentlig to tilleggsspørsmål. Det ene er: Er reglene klare nok? Og det andre er: Praktiseres de likt?

Det første spørsmålet har jeg i grunnen svart på. Jeg synes at reglene er veldig klare. Jeg synes også at Lignings-ABCen på side 222 og på side 225 gir ganske enkle og begripelige instruksjoner. En behøver faktisk ikke å gå til noen ligningsfunksjonær engang; enhver kan lese seg til dette. Det holder altså ikke med å leie gutterommet, for å si det slik. Det må være et selvstendig leieforhold, og beskrivelsen av dette er gitt i mitt første svar.

Det andre spørsmålet er om reglene tolkes ulikt. Det kan jeg ikke utelukke. Derfor er det også åpnet for betydelige ankemuligheter, til ligningsnemnd, til overligningsnemnd, og dersom den siste avgjørelsen skulle skjerpe den første, altså gå i skattyters disfavør, så er det også en tredje ankemulighet, til fylkesligningsnemnda. Så rettssikkerheten her skulle være rimelig godt ivaretatt om man bruker denne muligheten.

Torstein Rudihagen (A): Takk for det. Eg kan ikkje seie anna enn at her er eg litt ueinig med finansministeren, for den konkrete saka avdekkjer nettopp det. Her oppfyller ein altså krava til bustad når det gjeld storleiken på bustaden i heimkommunen, og der ein er på arbeid. Avslaget frå fylkesskattesjefen i Sør-Trøndelag er grunngjeve med at ein leiger bustad i foreldreheimen, for alle dei andre krava i forskrifta er oppfylte. Det ligg her eit behov for å rydde opp. Det at ein leiger bustad i foreldreheimen, skal ikkje på nokon måte ekskludere moglegheita for at han skal bli definert som ein sjølvstendig bustad i heimkommunen.

Ein kan jo ikkje i utgangspunktet sjå på desse pendlarane som potensielle skattesnytarar. Det er heilt andre grupper i samfunnet som ein i så fall må gå laus på. Eg såg ein statistikk frå Noregs Bank no, der dei var inne på at det var skatteunndraging på 24 milliardar kr i dette samfunnet, men eg trur ikkje at denne gruppa bidreg til det.

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg tiltrer gjerne den hyggelige beskrivelsen av pendlere. Jeg tror heller ikke det er der vi finner de store skatteunndragelser. Men jeg kan heller ikke uttale meg om en aktuell sak som spørreren ikke har reist, så påstanden om at alle krav er oppfylt, får stå for spørrers egen regning.

La meg bare minne om det jeg nevnte avslutningsvis i mitt første svar, nemlig at kravet til egen disposisjonsrett vil her ha som konsekvens at foreldrene må gi juridisk avkall på sin disposisjonsrett til det utleide areal. Det er et ganske strengt krav. Det er den generelle uttalelsen jeg kan gi.