Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ingrid I. Opedal til kommunal- og regionalministeren, vil bli besvart av miljøvernministeren på vegne av kommunal- og regionalministeren. Spørsmålet vil bli tatt opp av representanten Karin Andersen.

Karin Andersen (SV): Jeg skal forsøke på nynorsk:

«I samband med omlegging av differensiert arbeidsgjevaravgift frå nyttår krev dei 14 kommunane som fekk auka avgift i 2000, full kompensasjon for same tidsrom som dei andre kommunane no er sikra, t.d. ved at dokumentert underkompensasjon vert fordelt over fire år. For næringslivet ber ein om at reglane for bagatellmessig støtte også skal gjelda for desse.

Har statsråden forståing for desse krava, og er ho villig til å revurdera framlegget frå Regjeringa ved endeleg behandling av statsbudsjettet?»

Statsråd Børge Brende: Først vil jeg gi representanten Andersen en kompliment for å være bedre i sin nynorskfremføring enn hva jeg var her for noen uker siden.

Så til svaret: Det at 14 kommuner fikk høyere arbeidsgiveravgift fra år 2000, skyldtes at kommunene ifølge daværende regjering ikke lenger tilfredsstilte kravene til å ligge innenfor det geografiske området for differensiert arbeidsgiveravgift. Ved justeringen ble det tatt hensyn til EØS-reglene for regional- og transportstøtte og ESAs tidligere vedtak. For å få inn nye og mer vanskeligstilte kommuner måtte en foreta en prioritering mellom kommuner. Endringen i satsen var begrenset, fra 10,6 pst. til 14,1 pst., i de kommunene som fikk endret sats.

Norsk institutt for by- og regionforskning har overvåket utviklingen i disse aktuelle kommunene også. Den siste rapporten fanger opp utviklingen frem til utgangen av 2002. Hovedinntrykket er at det er vanskelig å peke på klare forskjeller i utviklingen i de 14 kommunene i forhold til andre sammenliknbare kommuner.

Situasjonen for de 14 kommunene kan ikke sammenliknes med den situasjonen vi nå er i, hvor det er endrede krav fra ESA om å avvikle dagens ordning som medfører at 235 kommuner fra 2004 kompenseres gjennom ulike tiltak.

Situasjonen kan heller ikke sammenliknes med den kompensasjonen som fra 2000 ble gitt til bestemte områder i form av eget verftsprogram og ekstra infrastrukturtiltak. Disse midlene ble satt inn som følge av at spesielle bransjer måtte holdes utenfor ordningen, ikke fordi situasjonen i de aktuelle kommunene tilsa det.

På denne bakgrunn har jeg vanskelig for å følge opp kravet fra de 14 kommunene. På den annen side hadde kommunene ved endringene i 2000 kort frist til å tilpasse seg en situasjon med høyere avgift. Etter mitt syn var det derfor ganske rimelig med noe kompensasjon, men denne overgangsfasen er nå over.

I lys av det som er sagt så langt, har ikke Regjeringen, som også representanten er kjent med, foreslått ytterligere midler til de 14 kommunene videreført i statsbudsjettet for 2004.

Karin Andersen (SV): Jeg takker for svaret og fortsetter på bokmål.

Jeg skal ikke gå i detalj i denne saken, fordi jeg vet at miljøvernministeren nødvendigvis ikke kan gjøre det. Men når det gjelder de kravene som ble stilt til disse 14 kommunene, er det vel grunn til å sette noen spørsmålstegn ved de kriteriene som lå til grunn – men la nå det ligge.

Regjeringen har sjøl i behandlingen av bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften nå tatt politiske initiativ til å se bort fra noe av regelverket og søkt om unntak f.eks. når det gjelder transportstøtte for fire kommuner i Møre og Romsdal som ligger utenfor det geografiske området, fordi man mente det var nødvendig. Ser ikke statsråden at det er mulig å ta et politisk initiativ der man ønsker å komme dem i møte som er rammet av brå avgiftsøkninger som dette, på en bedre måte enn det man har gjort til nå? For det er vitterlig sånn at det er noen kriterier på et ark som har avgjort bestemmelsen, og ikke en konkret vurdering av situasjonen i de enkelte kommunene.

Statsråd Børge Brende: Da Stortinget i 2000 endret satsene for 2001, var det med den begrunnelse at 14 av disse kommunene ikke tilfredsstilte kravene for å ha lavere arbeidsgiversats. Det kunne være på grunn av næringssvakhet o.l. Så ble en del kommuner som da hadde problemer, tatt inn i ordningen i stedet. Men på grunn av at denne endringen ikke skulle bli for brå da en endret arbeidsgiveravgiften fra ca. 10 pst. opp til 14 pst., ble det satt i gang en overgangsordning. Den utløper nå. Så har man satt NIBR til å overvåke utviklingene i disse kommunene. Som jeg har presisert, kan man vanskelig peke på klare forskjeller i utviklingen i disse 14 kommunene. Som jeg også har understreket, har Regjeringen ikke lagt opp til en videreføring for 2004. Og nå ligger budsjettet til handsaming i Stortinget.

Karin Andersen (SV): Jeg takker igjen for svaret.

Jeg sitter med grunnlagsmaterialet for disse kommunene den gangen. Jeg kan ikke gå i detalj og diskutere det, men det er grunn til å sette spørsmålstegn ved noe av tallgrunnlaget.

Men jeg vil igjen spørre statsråden på politisk grunnlag: Når man opplever slike store endringer, som man også gjør i dag, ser ikke statsråden at det kan være grunn til i hvert fall å gå inn med de politiske virkemidlene vi kan bruke? Det går på f.eks. å godtgjøre kommunesektoren, legge større summer inn i bevilgninger til næringsutvikling eller gi indirekte støtte til næringslivet på en sterkere måte enn det Regjeringen har gjort til nå. Det er et forsøk på å få Regjeringen til å se at det både kan være en mulig måte å dempe den verste vanskeligheten på for de berørte områdene og et direkte håndslag til de bedriftene som er i dette området. For det er ikke noen tvil om at en bedret kommuneøkonomi, eller at kommunene og fylkeskommunene har større midler til rådighet for regional utvikling, vil være en stor fordel for bedriftene i Distrikts-Norge.

Statsråd Børge Brende: Det Regjeringen har gjort, er å følge opp premissene fra Stortinget, også da man fattet dette vedtaket i 2000. Disse kommunene tilfredsstilte ikke lenger ESAs krav og fikk da en høyere arbeidsgiveravgift. Men man laget en overgangsordning, man evaluerte virkningene av den økte arbeidsgiveravgiften for bedriftene i disse kommunene, og konkluderte da forskningsmessig med at det ikke er store endringer i disse kommunene. Så hvis man skal bruke mer ressurser her, får man vurdere det helhetlig.

Når det gjelder Regjeringens opplegg for kommunesektoren til neste år, tror jeg man skal gå ganske langt tilbake for å finne et så helhetlig og godt opplegg for kommunesektoren. Men når det gjelder de fylkeskommunale midlene som representanten tar opp, er det klart at det er opp til hver fylkeskommune å vurdere om noen av disse 14 kommunene skal tilgodeses med ekstra støtte gjennom de midlene de har til disposisjon.