Arne Sortevik (FrP): Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Gjennom St.prp. nr. 76 for 2001-2002 om Bergensprogrammet er det gjort vedtak om rett til innkreving av bompenger til delvis bompengefinansiering av programmet. Vegdirektoratet har fått fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsette regler for finansieringsordningen.

Hvordan sikres det at utvidelsen og forlengelsen av mer enn 15 år med bompenger i Bergen ikke får urimelige utslag for beboere generelt, samt for nærings- og nyttetrafikk når bil brukes hyppig gjennom arbeidsdagen og døgnet for øvrig?»

Statsråd Torild Skogsholm: I Bergen har man hatt en omfattende lokal prosess i forkant av Stortingets behandling av St.prp. nr. 76 for 2001-2002. Blant annet har bystyret i Bergen den 27. november 2000 gjort vedtak om antall bomstasjoner, at elektronisk betalingssystem innføres så snart det er praktisk mulig, og at gjeldende takstretningslinjer legges til grunn for fastsetting av takstsystemet. Disse prinsippene har Stortinget sluttet seg til ved behandling av St.prp. nr. 76 for 2001-2002.

Det er riktig, som representanten Sortevik påpeker, at Vegdirektoratet har fått fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for finansieringsordningen. Bompengeavtalen er en sak mellom Vegdirektoratet og Bergen bompengeselskap AS. Vegdirektoratet har også ansvar for fastsettelse av takst- og rabattsystem for bompengeordningen i Bergen. Dette skjer etter søknad fra bompengeselskapet og med anbefaling fra regionvegsjefen. Vedtaket gjøres i samsvar med føringer gitt i Stortingets behandling av St.prp. nr. 76 for 2001-2002 og i samsvar med retningslinjene som også bygger på prinsipper som Stortinget har sluttet seg til.

Statens vegvesen har i brev av 3. oktober oversendt forslag om takstvedtak til Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune for uttalelse. Vegdirektoratet avventer disse uttalelsene før de endelige takstvedtakene blir fattet, hvor spørsmålsstillingen til representanten Sortevik blir vurdert.

Arne Sortevik (FrP): Foreløpig ser det ut som om prinsippene i gjeldende takstsystem ikke følges. Opplegget som er skissert, omfatter en ny prissetting der det skal betales på alle ukedager og til alle døgnets tider. Bilbrukere som bare har marginal bruk av veianlegget innenfor ringen, må betale full pris fordi det ikke finnes alternativ kjørevei. Bilbrukere som kjører mye i forbindelse med yrke og/ eller næring i løpet av døgnets 24 timer, må betale en kraftig avgiftsøkning, som derved både truer arbeidsplasser og virker sterkt prisdrivende.

Bør ikke departementet gjennom Vegdirektoratet fastsette regler som forhindrer klart uheldige virkninger?

Statsråd Torild Skogsholm: Et viktig prinsipp i takstretningslinjene er at alle trafikantgruppene som har nytte av bompengeprosjektet, bør betale bompenger. Det vil likevel være slik at noen vil kunne bli påført en større byrde i form av bompenger enn andre. I takstretningslinjene er det tatt høyde for å kunne tilpasse takstsystemet for å få til et mest mulig rettferdig og forståelig system. Dette kan gjøres gjennom rabattstruktur, gjennom fritak for spesielle trafikantgrupper som rutebusser, elbiler, forflytningshemmede m.m., tak på antall passeringer pr. måned, fellesabonnement osv. Et annet prinsipp er at takst- og rabattsystemet skal være mest mulig enkelt og standardisert.

Dette er prinsipper som Stortinget har forholdt seg til.

Arne Sortevik (FrP): Det er slik at lokale myndigheter må forelegge sine bompengeprosjekter for Stortinget for godkjenning. Det er også gjort i dette tilfellet. Men innbyggerne lokalt er ikke spurt. Nettopp på den bakgrunn, bør ikke departementet føle et særlig ansvar for å sikre at betalingsregler i slike system konstrueres på en slik måte at man unngår at grådighet fra lokale, ivrige bompengeinnkrevende politikere slår ut til ugunst for brukerne?

Statsråd Torild Skogsholm: Som jeg svarte i stad, ligger det muligheter for å justere takst- og rabattsystemet ut fra helt spesielle lokale forhold. Det er slik at det gjerne er innbyggerne i Bergen som har stor nytte av at man får gjennomført Bergensprogrammet. Derfor er det ikke urimelig at nettopp innbyggerne i Bergen er med på å bidra til dette. Dette har det vært lokal politisk enighet om, og med det demokratiske systemet som vi har, er det det vi har å støtte oss på i fortsettelsen i forhold til denne typen prosjekter.

Elisabeth Røbekk Nørve hadde her overtatt presidentplassen.