Elsa Skarbøvik (KrF): «Avgangselever i grunnskolen som skal opp til eksamen i matematikk til våren, skal avlegge deler av eksamenen på PC. Læringssenteret skriver i brev til skoleeierne at det fortsatt rapporteres om stor mangel på utstyr og kompetanse blant lærere. En forutsetning for å ta i bruk IKT ved avgangsprøvene, må være at elevene har fått nødvendig opplæring.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre den enkelte elev en forsvarlig eksamen?»

Statsråd Kristin Clemet: I læreplanverket for grunnskolen, L97, som ble fastsatt i september 1996, blir det fastslått at IKT skal brukes i opplæringen. L97 inneholdt følgende reservasjon: «Intensjonane i planverket når det gjeld informasjonsteknologi (IT) må likevel gjennomførast gradvis og tilpassast det som er økonomisk mogleg for kommunane.»

I rundskriv fra departementet sommeren 2002 ble reservasjonen opphevet, og det ble bl.a. bestemt at IKT skal tas i bruk i undervisning i grunnskolen i henhold til målene i læreplaner fra og med skoleåret 2002/2003, og at IKT skal tas i bruk ved sentralgitte/lokalgitte prøver fra og med våren 2004. Kommunene fikk melding om dette i kommuneproposisjonen for 2002. I høringen vedrørende reservasjonen var det bred enighet om behovet for å oppheve reservasjonen.

I perioden 2002–2003 har staten satset betydelige beløp på etter- og videreutdanning av lærere i bruk av IKT.

På dette grunnlaget mener jeg at kommunene har hatt gode muligheter for å forberede bruk av IKT i opplæringen og ved avgangsprøven våren 2004. Skoler som kommer opp til skriftlig avgangsprøve i matematikk våren 2004, må legge til rette for at elevene skal få anledning til å løse deler av prøven med datamaskin som hjelpemiddel. En har valgt faget matematikk dette første året, fordi matematikkprøven kan legges opp med en rullerende ordning der hver elev får tilgang til datamaskin i ca. 45 minutter.

En slik ordning kan forsvares på bakgrunn av følgende:

• 1. I målsettingen for matematikkplanen i L97 sies det klart fra om at elevene skal ha kunnskap om bruk av IT-hjelpemidler og etter hvert kunne vurdere hvilke hjelpemidler som er egnet i den enkelte situasjon. Elevene skal kunne nytte databaser, regneark og andre dataprogrammer, og de skal ha kunnskap om bruk av datamaskin i arbeidet med grafer og funksjoner. Avgangsprøvene må legges opp slik at de er i tråd med målsettingen i læreplanen.

• 2. Den ordinære skriftlige avgangsprøven i matematikk har i en treårsperiode vært tilrettelagt for bruk av IKT ved løsning av noen oppgaver slik av elever som er vant til å bruke dette hjelpemidlet i undervisningen, også skal kunne bruke IKT ved avgangsprøven.

• 3. Alle skoler har fått tilsendt tre sett øvingsoppgaver. De har også fått tilgang til en enkel innføring i bruk av regneark.

Gjennom generelle retningslinjer er skolene også informert om hva som kreves av elevene ved avgangsprøven i 2004, og de har fått eksempler på hvordan matematikkprøven kan organiseres avhengig av tilgang til maskiner.

Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker statsråden for svaret, men dessverre er jeg ikke helt beroliget – egentlig er jeg svært skeptisk til at dette kan gjennomføres på en god nok måte.

Jeg får mange tilbakemeldinger om skolens praktiske hverdag. Blant annet sier en rektor i Holmestrand til Tønsbergs Blad at tiden ikke er moden. En lærer ved en annen skole i Vestfold sier at de ikke har fått en opplæring som er relevant for eksamensforberedelsene. Jeg vet om mange lærere som ikke har fått noe igjen for IKT-kursene som har vært tilbudt. Flere har hoppet av underveis fordi det ikke var relevant nok. Da nytter det lite at høyskolene skryter av at mange er på kurs og deltar, og at staten bevilger masse penger. I Forskningsrådets rapport står det om evalueringen av Reform 97 at en omfattende skolering er avgjørende for utviklingen av både innhold og arbeidsmåter i skolen, og at etterutdanningen ikke bare har vært vellykket.

Vil statsråden ta initiativ til å undersøke den kompetansen som mattelærerne har i IKT, og se til at IKT-kursene blir kvalitetssikret og evaluert?

Statsråd Kristin Clemet: Etter min oppfatning har kommunene hatt svært lang tid på å forberede det som faktisk er forutsatt i L97 når det gjelder informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Jeg synes også at vi etter en lang tid med en reservasjonsmulighet gikk veldig varsomt og skånsomt frem når vi ville oppheve reservasjonen – bl.a. ved at dette er tydelig varslet i tide, og ved at det har vært en bred høring, som det så vidt jeg kan erindre, ikke kom noen særlige reaksjoner på, snarere var det bred enighet. I den samme perioden har det vært en bred satsing på IKT i norsk skole, det gjelder dels utstyr, dels tilknytning til Internett og bredbåndstilknytning og til dels kompetanseoppbygging for lærere.

De undersøkelsene vi har gjort når det gjelder kompetansen hos lærere, viser at lærere har bedre kompetanse enn det som har vært myten, at det står bedre til i norsk skole enn mange har trodd når det gjelder kompetansen hos lærere. Jeg er ikke kjent med om det er noen spesiell undersøkelse når det gjelder mattelærere, men jeg vil i hvert fall ta med meg spørsmålet tilbake og undersøke om vi vet noe om det, og om det eventuelt er nyttig å skaffe seg mer kunnskap om det.

Elsa Skarbøvik (KrF): Ja, det er klart at veldig mye er bra i norsk skole, og ikke minst er det mange dyktige lærere. Men det er skolens praktiske hverdag som ofte er annerledes enn det som er beskrevet på papiret, og ikke minst til eksamen må tingene fungere i praksis, ikke bare i teorien.

Det er f.eks. store skoler – 130 elever, fem klasser – som fordeles på et datarom med 15 maskiner, og et annet sted med sju–åtte maskiner, og der det er to skrivere. Det gjelder også lisenser, nettverk osv., som skal klargjøres. Det er viktig at elevene her er i fokus og får ro ved en eksamen, og dette må sikres. Da er det ikke nok å peke på budsjetter og rundskriv, man må se til at dette når fram i selve skolestua. Det er nå om å gjøre å være føre var. Rundskrivet fra Læringssenteret, som jeg viser til i mitt spørsmål, var datert 12. februar 2003. Der rapporteres det om mangel på utstyr og kompetanse.

Hva kan statsråden nå gjøre for å forsikre seg om at tilstanden er bedret etter dette? For det står at nødvendig opplæring skal være en forutsetning for å ta i bruk IKT ved avgangsprøver.

Statsråd Kristin Clemet: I forhold til andre land står det svært bra til når det gjelder IKT-utstyr i norsk skole. Undersøkelser gjort av Norsk Gallup i 2002 viser at det er 8,4 elever pr. PC på ungdomstrinnet og 8,2 elever pr. PC på kombinerte skoler. Det er sannsynligvis i den absolutte verdenstoppen, og jeg vil anta at det tallet er bedre i dag enn det var i 2002, bl.a. som en følge av at denne reservasjonen er opphevet.

Det er også mitt inntrykk etter mange besøk i norsk skole at mangel på datamaskiner og PC-er ikke er noe stort problem. Men kravene i skolen og ønskene i skolen om godt og moderne utstyr er naturligvis akkurat de samme som ellers i samfunnet. Jeg merker derfor en tendens til at de som nå har stasjonære PC-er, gjerne vil ha bærbare PC-er osv. Det er helt naturlig med den raske teknologiske utviklingen vi har. Det er også noen titusen lærere som har gjennomgått opplæring i den senere tid. Hvis det er mulig å undersøke hva som har skjedd på utstyrssiden og kompetansesiden den absolutte senere tid, skal jeg gjøre det, men jeg kan ikke svare her og nå på om det vil være mulig.