Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til helseministeren:

«Helse Stavanger er eitt av mange døme på stillingskutt i 2004. Direktøren i Helse Stavanger må fjerna 200 stillingar. Han seier til Stavanger Aftenblad at endå raskare utskrivingspraksis må vurderast.

Meiner statsråden at kommunehelsetenesta i ulike fylke i dag har kompetanse og ressursar til å overta pasientgrupper sjukehusa ikkje har midlar til å ta seg av, eller vil han føreta seg noko for å sikra større helsefagleg tryggleik for pasientar, pårørande og tilsette i kommunehelsetenesta?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Hvis presidenten tillater det, vil jeg benytte denne anledningen i mitt siste svar i dag til å takke Senterpartiet for at de holder helseministeren i arbeid. For øvrig skal jeg svare følgende:

De regionale helseforetakene har et samlet ansvar for at befolkningen i regionen gis nødvendige spesialisthelsetjenester i tråd med lover og forskrifter og innenfor gitte økonomiske rammer. Dette ansvaret vil også kunne føre til at de enkelte helseforetakene må gjennom nødvendige omstillinger for å kunne løse de pålagte oppgaver på en best mulig måte. Det innebærer imidlertid ikke at pasienter eller oppgaver som spesialisthelsetjenesten har ansvar for, skal skyves over til kommunehelsetjenesten. Utskrivningspraksis må og skal være basert på medisinskfaglige vurderinger og krav til forsvarlighet.

Når det gjelder de foreslåtte tiltakene i Helse Stavanger, er de bl.a. basert på at man der ønsker å optimalisere liggetiden, med bakgrunn i at Helse Stavanger har en gjennomsnittlig liggetid som er høyere enn landsgjennomsnittet. I styrets vedtak er det også lagt opp til at eventuell nedbemanning ikke skal endre planlagt aktivitetsnivå.

Den medisinske utviklingen fører til at det stadig skjer en forskyvning og overføring av oppgaver mellom behandlingsnivåene i helsetjenestene. Tilstander som tidligere ble behandlet ved innleggelse i sykehus, kan nå behandles dagkirurgisk eller poliklinisk. Liggetiden i sykehus er også blitt kortere bl.a. på grunn av den medisinskteknologiske utviklingen som gjør at inngrepene blir mindre invalidiserende enn tidligere. Mer skånsom behandling og tilbud av omsorgstjenester i hjem og sykehjem er til det beste for pasientene. Det er faktisk en desentraliserende tendens i medisinen. Konsekvensen er at kommunene får flere pleiefaglige oppgaver enn tidligere, og i enkelte tilfeller også en overføring av spesialiserte oppgaver. Det kommer fram i en rapport som ble utgitt av Helsetilsynet om pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Likevel viser rapporten, som kom i oktober i år, at omfanget av problemet er relativt begrenset.

Det er fastlegen som har ansvaret for den nødvendige medisinske oppfølging i kommunehelsetjenesten etter utskrivning fra sykehus, og som i den anledning har en koordinerende rolle i forhold til behov for andre typer tjenester. Legedekningen i kommunehelsetjenesten er bedret dramatisk de siste årene og er i dag god, med unntak av enkelte områder i Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark. Det forventes også fortsatt økt tilgang på leger i 2004.

Det er iverksatt en rekke tiltak med sikte på å legge til rette for bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og en styrking av det desentraliserte tjenestetilbudet, særlig i forhold til såkalte gråsonepasienter og i forhold til mottak av ferdigbehandlede pasienter. Målsettingen er å skape et helhetlig tilbud for pasienten, med god kontinuitet i behandlingen, og å stimulere til behandling nær pasientens bosted når det er til fordel for pasienten.

Jeg har på bakgrunn av de utfordringene vi har på dette området, tatt initiativ til å sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere alle sider ved mulige virkemidler som kan stimulere til bedre samhandling mellom ulike aktører og nivåer i helsetjenesten. Jeg tror at den neste store reformen i helsetjenesten må gå på integrasjonen mellom førstelinjetjenesten og andrelinjetjenesten. Dette utvalget har jeg store forventninger til. Det har også solid representasjon fra kommunesektoren.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for svaret. Det er bra at helseministeren ser nærmare på denne situasjonen og òg ber eit utval om å sjå på dette.

Men det er altså noko som skjer i mellomtida. Det er denne regjeringa som har sendt ut ei ny forskrift som inneber at pasientar ikkje lenger heiter «ferdigbehandla». Dei heiter «utskrivingsklåre». Det er denne regjeringa som har kutta i varslingstida mellom sjukehus og kommunar, og som har auka dagbøtene. Det er denne regjeringa som har sytt for at omsorgstrengande som frå før konkurrerer om tenestene i kommunane, no må finna seg i å koma til kort fordi helsepersonell på kort varsel må snu seg rundt og taka vare på pasientar som er meir hjelptrengande, fordi sjukehusa har skrive dei ut raskare.

Eg er overraska over at helseministeren synest å bagatellisera den alvorlege situasjonen som no er i mange kommunar, og som mange pasientar kjenner på kroppen. Vil helseministeren ikkje gjera noko meir enn å setja ned eit utval?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Er det bagatellisering å ta tak i utfordringene ved å gå så grundig til verks at vi faktisk varsler en ny helsereform? Er det bagatellisering å instruere helseforetakene om systematiske tiltak for å bedre samarbeidet med primærhelsetjenesten? Er det bagatellisering å følge opp at de i større grad skal benytte individuelle planer for å sikre helhet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten? Er det bagatellisering å følge opp forsøk og tiltak ulike steder i landet rettet inn mot pasienter som er i en gråsone mellom første- og andrelinjetjenesten? Er det bagatellisering å legge opp til flere distriktsmedisinske sentre? Er det bagatellisering å legge opp til at innsatsstyrt finansiering faktisk også skal gjelde desentraliserte tilbud utenfor sykehus?

Nå er det ikke min oppgave å stille spørsmål i spørretimen, men jeg synes svaret på disse spørsmålene gir seg selv, og det er mitt svar på representanten Meltveit Kleppas spørsmål.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er bra at helseministeren er oppteken av verknadene her på lang sikt. Men eg skal gi han tre klåre råd på kort sikt.

Det eine er å engasjera seg for at sjukehusa får fleire midlar enn i dag, og òg engasjera seg for at kommunane får midlar i samsvar med dei oppgåvene dei faktisk har. Dei har ikkje fått ei krone meir til dei nye oppgåvene som helseministeren har vore med og påført kommunane. Det andre er å syta for ein rekrutteringsplan for helsepersonell som òg inneber større vekt på kortsiktig oppdatering – utdanning – for dei som i dag arbeider ute i kommunane. Og det tredje er å syta for å halda ved lag òg for dei pasientgruppene som kanskje må raskt av stad, ein akutt beredskap som ikkje er så langt vekke at dei kan risikera å koma for seint fram. Alle desse tre tilhøva kan helseministeren gjera noko med no.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg lytter alltid oppmerksomt til de råd jeg får av representanten Meltveit Kleppa. Det skal jeg gjøre også i dette tilfellet.

Jeg må si at jeg i det store og hele allerede følger de rådene. Jeg tillater meg å påpeke at både helseforetakene og kommunene får mer penger i budsjettforslaget fra Regjeringen for 2004, at vi faktisk bevilger betydelige midler til en rekrutteringsplan for helsepersonell som også gjelder kommunehelsetjenesten.

For øvrig tror jeg nok at jeg har sagt mitt for i dag når det gjelder hvordan jeg vurderer betydningen av å ha en forsvarlig og desentralisert akutt beredskap i vårt langstrakte land.

Presidenten: Da skal statsråd Høybråten få en velfortjent avløsning.