Rune J. Skjælaaen (Sp): «Styrene i helseforetakene foreslår endringer i sykehusstruktur og funksjonsfordeling som følge av krav om innsparing. Disse strukturendringene skaper mer sentraliserte sykehustilbud, og befolkningen i distriktene opplever utrygghet over å miste sine tilbud.

Mener statsråden at tilstrekkelige faglige hensyn ligger til grunn for de forslag til omstrukturering av spesialisthelsetjenesten som nå foreligger?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er viktig å være konkret og presis i debatten om strukturendringer og funksjonsfordeling i sykehusene, for vi debatterer egentlig skisser, ideer, scenarioer og endelige vedtak om hverandre som om alt var endelige vedtak. Det er i flere viktige debatter i Stortinget om sentrale spørsmål som berører kvaliteten i tjenestene, blitt framholdt at arbeidsdeling mellom sykehusene er et viktig virkemiddel for å få bedrede behandlingsresultater. Å få fortgang i de organisatoriske prosessene for å få bedre kvalitet og også utnytte ressursene i sykehussektoren på en best mulig måte har vært et viktig mål for flere reformtiltak i helsesektoren, også sykehusreformen. Det gleder meg at vi nå ser konkrete resultater av dette arbeidet. For eksempel er det nå dokumentert at Norge er på vei oppover, fra en lite hyggelig bunnplassering i Europa, når det gjelder andelen brystkreftrammede kvinner som får brystbevarende kirurgi. I en nylig publisert rapport fra SINTEF Unimed rapporteres det at andelen brystbevarende kirurgi har økt fra 25 pst. i 2000 til 42 pst. i 2002. I Sverige er det til sammenligning over 60 pst. som får en slik behandling. På de områdene i medisinen der det er en dokumentert sammenheng mellom volum og kvalitet, er det ikke bare positivt at det skjer en funksjonsfordeling og en sentralisering. Det er faktisk påkrevd at dette skjer. Og det er kvinnediskriminerende at det ikke skjer.

De funksjonsfordelingssakene jeg har fått meg forelagt, og som har vært behandlet i regionale foretaksmøter, har også hatt som utgangspunkt og målsetting å forbedre pasientbehandlingen. I disse sakene, som berører akuttberedskap og fødetilbud ved småsykehusene, må det foretas en krevende avveining mellom ulike kvalitetsaspekter. På den ene siden må volumet på tjenestene være stort tok til at personalet får tilstrekkelig praktisk erfaring for å kunne ivareta en forsvarlig tjeneste. På den andre siden skal dette veies opp mot behovet for tilgjengelige tjenester i akutte situasjoner og opplevelse av trygghet for at man får kvalifisert hjelp i en akutt medisinsk situasjon. Nærhet og tilgjengelighet er i seg selv en viktig kvalitetsfaktor, men det er ikke den eneste. Det kan være en vanskelig balansegang mellom viktige aspekter for å sikre kvalitet i tjenesten.

Så har vi de tiltakene som har vært presentert i kommentarer og forslag i media fra ulike hold i tilknytning til budsjett og økonomi. Det er selvsagt grunn til å ta utspillene alvorlig, og jeg vil følge nøye med i hvordan planer utvikler seg. Jeg kan ikke som ansvarlig minister forholde meg til medieutspill. Jeg må forholde meg til ferdig utarbeidede forslag og konkrete vedtak, og når jeg gjør det, vil jeg bruke de faginstansene jeg har til rådighet, for å vurdere den faglige forsvarligheten i forslagene, slik jeg gjorde det i forbindelse med foretaksmøtene i Helse Vest og Helse Nord i vår.

Når det er sagt, deler jeg en bekymring for hvorvidt man har funnet den rette balansen mellom de tiltakene som virker sentraliserende i spesialisthelsetjenesten, og de tiltakene som innebærer en desentralisering og en bedret tilgjengelighet av tjenester i vårt vidstrakte land. Det skjer mye positivt på dette området, men jeg er opptatt av å forsterke de tendensene og de mulighetene som foreligger til mer desentraliserte tjenester.

Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg takker helseministeren for svaret, og jeg skal komme litt tilbake til noe av det han snakket om, i mitt andre oppfølgingsspørsmål.

Jeg har lyst til å sitere litt fra hva som står i en saksutgreiing fra et helseforetak:

«For befolkningen vil vesentlige reduksjoner i dagens tilbud oppleves som negativt, med større opplevd utrygghet og tidkrevende/belastende reiser for pasienter og pårørende. En kan også anta at økte avstander og reisetider i enkelte tilfeller vil medføre økt risiko for pasienter. Med bakgrunn i dette skulle vi isolert sett ønsket å opprettholde dagens tilbud kombinert med en gradvis effektivisering av både støttetjenester og primæroppgaver.»

Det skriver altså fagfolk i en utgreiing i et av helseforetakene våre.

Når helseministeren nevner bl.a. kvinner og brystoperasjoner, handler det om spesialiteter. Jeg er helt enig med helseministeren i at spesialiteter kan man ikke drive med overalt i landet. (Presidenten klubber.)

Spørsmålet mitt er om han forstår folks uro over at lokalsykehus og akuttberedskap rundt omkring står i fare for å bli lagt ned.

Presidenten: Presidenten vil minne om at spørsmålet skal komme innenfor taletiden.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Ja, jeg forstår folks uro. Derfor er jeg svært opptatt av at vi skal opprettholde et forsvarlig akuttmedisinsk tilbud og et desentralisert fødetilbud. Men det handler også om spesialiteter. Det er ikke slik at det bare er brystkreftoperasjoner som krever spesialister. Det gjør også en akuttmedisinsk beredskap. Utfordringen er at vi innenfor kirurgien har fått en oppsplitting i spesialiteter som gjør at det ikke lenger er nok å ha en generell kirurg på plass. Generelle kirurger er dessverre en utdøende rase. Man må være spesialist på hver sin del av kirurgien, og det gjør det krevende å opprettholde et desentralisert tilbud.

Jeg er opptatt av – og jeg vil ha en dialog med Lægeforeningen om dette – hvordan vi kan snu denne utviklingen, denne oppsplittingen av fagene, denne kvistspesialiseringen, fordi grenspesialiseringen er et allerede passert stadium. Dette langsiktige løpet har jeg innledet.

Rune J. Skjælaaen (Sp): 90 pst. av pasientene som blir innlagt på lokalsykehus, har helt vanlige sykdommer, som ikke trenger å behandles på et høyt medisinsk nivå. Man trenger ikke spesialister til den behandlingen. Det er greit at man innenfor hjerteoperasjoner, enkelte kreftoperasjoner og aidsbehandling f.eks. trenger spesialavdelinger for å ta seg av dette. Folks trygghet rundt omkring i vårt vidstrakte land er knyttet til at sykehuset er der, og at de aller fleste kan få hjelp for de vanligste sykdommene. Det gjelder eldre, kronikere osv. Hvis dette tilbudet forsvinner, føler folk virkelig utrygghet knyttet til dette.

Helseministeren sa i den muntlige spørretimen i formiddag at disse strukturendringene ikke skulle iverksettes før statsbudsjettet var endelig vedtatt. (Presidenten klubber.)

Presidenten: Og så var det spørsmålet.

Rune J. Skjælaaen (Sp): Ja. Det undrer meg litt at helseministeren legger fram et budsjett for sin sektor der han i utgangspunktet egentlig ønsker mer penger enn det han selv på en måte (presidenten klubber) ...

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg må med all respekt for spørreren si at han er på helt ville veier når han forsøker å framstille det slik at man kommer på sykehus for noe annet enn spesialistbehandling. Det er nemlig det sykehusene er til for. Trenger man behandling av en allmennlege, går man til en allmennlege. Hvis man trenger spesialisert behandling, går man til spesialisthelsetjenesten, og det er det sykehusene driver med.

Så til det jeg vel må oppfatte som det underliggende spørsmål i representanten Skjælaaens siste bemerkning. Jeg har lagt fram et budsjett som jeg mener er fullt forsvarlig, og som jeg mener bør gjennomføres. Jeg har imidlertid den respekt for Stortinget og Stortingets behandling av statsbudsjettet, at jeg ikke synes det vil være riktig å gå ut fra at alle sider av det budsjettet blir vedtatt og kan gjennomføres før Stortinget faktisk har ferdigbehandlet budsjettet. Det vil jeg tro at man i denne salen satte pris på. Det motsatte tror jeg ville avstedkommet langt sterkere reaksjoner.