Sigbjørn Molvik (SV): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

«Ledelsen i helseforetaket Blefjell sykehus foreslår å legge ned den kirurgiske avdelingen og den akuttmedisinske beredskapen ved Rjukan sykehus i Telemark. Dette er klart i strid med Stortingets forutsetninger om et desentralisert sykehustilbud.

Vil statsråden sørge for at disse planene ikke blir gjennomført?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er gjort mange og lange faglige utredninger omkring både fødetilbud og akuttilbud som nå legges til grunn i helseforetakenes arbeid. Slike tilbud blir betraktet som en spesiell sikkerhetsverdi for et lokalsamfunn, og vekker naturlig nok sterkt engasjement i forbindelse med endringsprosesser. Det gjelder også vurderingen av den akuttmedisinske beredskapen på Rjukan. Jeg har bedt Helse Sør redegjøre for saken. Utgangspunktet har vært å gjennomføre analyser av ulike organisasjonsmodeller av den akuttmedisinske beredskap og totale kapasitet i helseforetaket. Flere modeller er blitt drøftet underveis i denne prosessen internt i foretaket. Den modellen representanten Molvik viser til, er det fra foretakets side ikke gått videre med. Jeg kan bekrefte at følgende anbefaling er lagt fram for styret: Alle driftsstedene i helseforetaket, inklusive Rjukan, beholder akuttmedisinsk funksjon.

I modellen som er lagt fram for styret, vil driftsstedet Rjukan være åpent 24 timer i døgnet hver dag hele året, med spesialist i indremedisin, anestesilege, tilgang på akutt røntgen og laboratoriefunksjoner, og med sykepleiere som er kompetente i akuttbehandling. Helse Sør mener den modellen som er lagt til grunn i innstillingen for styret, er i tråd med akuttmeldingen og sosialkomiteens innstilling om akuttmedisinsk beredskap. Helse Sør sier at det ikke legges opp til omfattende endringer av den akuttmedisinske beredskap ved Rjukan sykehus. Dersom det fattes vedtak om slike endringer, vil jeg nøye vurdere dem opp mot de retningslinjer Stortinget har trukket opp i nevnte behandling.

Det er påkrevd at det blir satt fokus på omstilling og funksjonsfordeling for sykehusene. I utgangspunktet kan ikke alle sykehusene drive på med alt. Det fører til for små volum og går dermed ut over kvaliteten for befolkningen. Vi må søke etter løsninger som ivaretar både funksjonsfordeling og et godt og desentralisert sykehustilbud. De regionale helseforetakene skal levere gode helsetjenester i samsvar med helsepolitikkens mål. Det er en grunnleggende verdi som vi fortsatt skal ta vare på.

Jeg er kjent med at styret for helseforetaket Blefjell sykehus i går vedtok å utsette den såkalte spareplanen, både for å sikre bedre involvering av medarbeiderne og for å avvente budsjettbehandlingen i Stortinget.

Å kommunisere omkring behovet for utvikling og omstilling er krevende, også fordi endringer lokalt oppleves som truende, og det kan lett tolkes som et steg i retning av nedleggelse. Jeg mener vi alle har et felles ansvar for ikke alltid å ta utgangspunkt i ytterlighetene når det dras i gang prosesser om det framtidige helsetilbudet. Vi må ha tillit til at fagfolk og de administrativt ansvarlige i helseforetakene også er opptatt av å legge til rette for et best mulig helsetilbud for befolkningen. Men tilliten må være gjensidig og etableres også fra helseforetakenes side gjennom gode prosesser. Her ligger nok mye av utfordringen. Prosesser er tidkrevende fordi vi må sikre involvering og dermed legge grunnlag for tillit. Jeg tolker det slik at styret for Helse Blefjell ønsker mer tid for nettopp å gjennomføre gode prosesser og dermed komme fram til gode konklusjoner.

Sigbjørn Molvik (SV): Jeg takker statsråden for svaret og er sjølsagt glad for at det kan virke som om planene om å legge ned den akuttmedisinske beredskap iallfall foreløpig er lagt bort. Det er likevel slik at det foretas relativt betydelige nedskjæringer på Rjukan Sykehus, bl.a. skal 20 stillinger bort, og det kan være mulig grunnlag for å hevde at de kraftige reduksjonene som er planlagt og foreslått på Rjukan, kan være i samsvar med de overordnede politiske målsettingene som kommer til uttrykk bl.a. i Ot.prp. nr. 66 for 2000-2001, Om lov om helseforetak m.m., hvor det heter:

«Målet med reformen er å gjøre helsetjenesten bedre sett fra pasientens ståsted. I dette ligger det en målsetting om at både helsetjenestens innhold og tilgjengelighet skal bli bedre.»

Slik jeg ser det, dreier tilgjengelighet seg også om geografiske avstander og nærhet.

Mener helseministeren at helseforetaket Blefjell sykehus bedrer pasientenes tilgjengelighet til helsetjenestene med de nedleggingsforslag som er fremmet, sjøl om de nå er modifisert noe?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg synes det er viktig å understreke at trygghet og tillit må bygge på minst to viktige forutsetninger. Det ene er at tilbudet er tilstrekkelig nært der befolkningen bor. Derfor trenger vi et desentralisert tilbud, og derfor trenger vi lokalsykehusene. Det må også bygge på at tilbudet faktisk holder faglige mål og høy nok kvalitet, hensyn tatt til den rivende medisinske utvikling. Det er også en avgjørende forutsetning for trygghet og tillit.

Når det er sagt, vil jeg be representanten Molvik om forståelse for at helseministeren, som er foretaksmøte i Helse Sør, ikke kan gå inn og mene noe detaljert om enkeltforslag som er under utredning på det mest lokale nivå i helseforetakssystemet. Stortinget må ha rimelig grad av tillit til at helseministeren faktisk forholder seg til systemet slik Stortinget har vedtatt det. Det systemet gjør meg som øverste ansvarlige foretaksmøte også ansvarlig for å se til at de endelige vedtakene er i samsvar med Stortingets forutsetninger. Og det vil jeg gjøre.

Sigbjørn Molvik (SV): Jeg takker for svaret og har for så vidt respekt for siste delen av svaret, at man iallfall skal vente til vedtaket er fattet, før helseministeren går inn.

De planene som nå foreligger for Rjukan, oppfattes både blant ansatte og befolkningen som et slags første skritt på veien i forhold til å nedlegge sykehuset på Rjukan. Da helseministeren i forbindelse med valgkampen tidligere i høst besøkte Telemark – det husker han sikkert – var han ifølge mediene i Telemark relativt tydelig på at han ikke ville akseptere at sykehuset på Rjukan skulle legges ned. Spørsmålet til statsråden blir da: Står helseministeren fast på dette løftet, og vil han også i dag garantere at sykehuset på Rjukan skal opprettholdes?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Helseministeren husker fortsatt relativt godt, og jeg husker meget godt hvilke ord jeg valgte i forbindelse med den opphetede debatten som på det tidspunktet var på grunnlag av noen utredningsgruppers innstilling, som bl.a. skulle gå ut på å legge ned lokalsykehusene. Jeg uttrykte da at jeg syntes at den type forslag var uttrykk for fantasiløs sentralisme. Det er sterke ord, men jeg står for dem også i denne sal.