Åslaug Haga (Sp): Mitt spørsmål til helseministeren lyder som følger:

«I revidert nasjonalbudsjett varslet Regjeringen at den ville komme tilbake i statsbudsjettet angående strukturendringene innen helseforetakene. De som hadde forventet at statsbudsjettet skulle invitere Stortinget til en bred debatt om aktuelle strukturendringer innen helseforetakene, ble skuffet.

På hvilken måte vil statsråden involvere Stortinget i spørsmålene om nedlegging av fødeavdelinger og akuttberedskap?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: En hovedbegrunnelse for sykehusreformen var et behov for å kunne styre strukturelle beslutninger på en god måte. Det var en erkjennelse av at man i det gamle systemet med eierskap fordelt på 19 forskjellige eiere ikke hadde den tilstrekkelige styrke til å organisere tjenesten ut fra utviklingen i medisinen. Det er viktig å erkjenne og ta konsekvensene av at samfunnet er i endring. Det gjelder ikke minst høykompetansevirksomheter som sykehus. Den medisinske teknologien er i kontinuerlig utvikling, heldigvis. Endringer skal og må skje, fordi fagene og mulighetene utvikler seg. Det samme gjør mulighetene for å kommunisere. Kravene til å opptre og operere faglig forsvarlig innebærer også at det må skje omstilling. Det som var faglig forsvarlig for ti år siden, kan være utdatert og dermed uforsvarlig i dag.

Stortinget har ved en rekke anledninger behandlet dokumenter fra Regjeringen som omhandler den faglige utviklingen, og hvilke strategier Regjeringen har sett på som riktige for å møte den. En helt sentral forutsetning i debatten har vært å forene den faglig gode tjenesten med den tilgjengelige tjenesten. Det har vært viktig – og er viktig – i Norge på grunn av landets geografi. Jeg viser til sentrale helsepolitiske dokumenter som Opptrappingsplanen for psykisk helse, Nasjonal kreftplan, meldingen «Tilgjengelighet og faglighet» og akuttmeldingen. Disse dokumentene er basert på denne helt sentrale forutsetningen i utformingen av norsk helsepolitikk. Stortinget har behandlet disse dokumentene og sluttet seg til hovedkonklusjonene i dem. Blant annet har Stortinget bestemt at fødetilbudet i Norge skal være differensiert og desentralisert. Videre er det bestemt at Helsetilsynets normtall skal legges til grunn for hvorvidt et tilbud skal bygges opp som fødestue, fødeavdeling eller kvinneklinikk. Som ledd i Stortingets enstemmige vedtak om å gjøre Helsetilsynets nivåinndeling gjeldende for planleggingen og organiseringen av fødselsomsorgen er det etablert et nasjonalt råd for fødselsomsorgen. Rådets mandat er bl.a. å bistå i omstillingsprosessene, sikre kvalitet og evaluering av drift ved en desentralisert og differensiert fødselsomsorg.

Jeg har formulert disse bestemmelsene som styringsbudskap overfor de regionale helseforetakene. Deres oppgave har vært å svare på dette. De foreslåtte endringene i fødetilbudene, ved at noen av de minste fødeavdelingene med under 300 fødsler i året gjøres om til jordmorstyrte fødestuer, og i noen tilfeller med beredskap for akutte keisersnitt, er en realisering av de føringene som Stortinget la ved behandlingen av akuttmeldingen våren 2001.

Ved foretaksmøtene vi holdt i juni 2003, ble det satt en rekke vilkår for de regionale helseforetakenes gjennomføring av de planlagte endringene. Jeg bad om å få dokumentasjon på at de var oppfylt innen 1. november. Det har jeg nå fått, og jeg har også orientert Stortinget i St.prp. nr. 1 for 2003-2004. Hvis min vurdering er at de foreslåtte endringene er innenfor de vedtak Stortinget har truffet tidligere, vil jeg ikke oppfatte det som naturlig at Stortinget får seg forelagt dette til behandling og diskusjon. Det vil være å invitere Stortinget til omkamp på vedtak man har truffet, og som jeg for øvrig er enig i.

Derimot har jeg lagt fram en plan- og meldingsdel av budsjettproposisjonen, der jeg redegjør for omstillingsprosesser som er på gang. Det gir Stortinget anledning til på generelt grunnlag å melde tilbake om innholdet i politikken og formen på kommunikasjonen med Stortinget i disse viktige sakene. Det vil jeg selvfølgelig være med på å følge opp, slik Stortingets flertall ønsker.

Åslaug Haga (Sp): Jeg konstaterer at statsråden ikke vil trekke Stortinget mer inn i disse spørsmålene. Det er klart at han da påtar seg et tungt ansvar med å administrere den sentraliseringa som nå skjer innenfor sjukehussektoren. Situasjonen er jo den at styrene i helseregionene nå forbereder kutt som innebærer betydelige strukturendringer.

Så konstaterer jeg at helseministeren tidligere i dag har sagt at han har bedt styrelederne i helseregionene avvente endelig vedtak inntil Stortinget har fattet sine budsjettvedtak. Det må bety at helseministeren ser for seg at økte midler vil bety færre og mindre strukturendringer. Spørsmålet blir da: Hvordan henger det sammen med det helseministeren tidligere har sagt, at det ikke er økonomien som skal styre strukturen innen sjukehussektoren, det er det kun de faglige vurderingene som skal gjøre?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg ber om at representanten Haga holder seg til korrekte gjengivelser av hva jeg faktisk har sagt. Jeg har ikke sagt at jeg ikke vil trekke Stortinget mer inn i disse sakene, tvert imot. Vi har hatt en debatt her i salen om hvordan vi kunne gjøre det. Mitt forslag var at jeg skulle legge fram en plan- og meldingsdel som en del av statsbudsjettet, hvor jeg skulle redegjøre for aktuelle prosesser. Andre medlemmer av Regjeringen har også her i salen redegjort for at det var det vi ønsket å gjøre. Det har vi gjort. Nå ligger faktisk den plan- og meldingsdelen til behandling i sosialkomiteen. Der ligger også budsjettet. Der ligger rammebetingelsene for 2004, og der er det også redegjort for at de utfordringene foretakene står overfor, er av både faglig og økonomisk karakter. Jeg har aldri sagt at de bare er av faglig art. Jeg har gitt det svaret i forbindelse med konkrete saker hvor det var tilfellet, bl.a. i forbindelse med fødeavdelingen i Lærdal. Men at det er en generell omstillingsutfordring, som også har med kravet om å komme i økonomisk balanse å gjøre, har jeg aldri lagt skjul på. Det er klart at jeg registrerer at det er en diskusjon om hvorvidt de kravene er for tøffe her i Stortinget. Det er Stortingets rett å føre en slik diskusjon.

Åslaug Haga (Sp): I forlengelsen av det siste statsråden sier, tilsier de beregningene vi har fått fra Finansdepartementet, at prognosen for oppsamlet effektiviseringskrav er 3 milliarder kr. Det er altså det kravet som helseministeren nå stiller til sjukehusene. Jeg kan ikke forstå annet enn at det voldsomme effektiviseringskravet må bety én av tre ting: Enten mener helseministeren at det er så mye daukjøtt rundt omkring i sjukehusene at det er mulig å kutte dette, eller så må han mene at det er greit at tjenestetilbudet blir dårligere, og at konsekvensen blir at man må legge ned akuttberedskapen på fødeavdelinger, eller så har helseministeren tapt i regjering. Mitt spørsmål til helseministeren er: Hvilken av disse tre vurderingene er det som er riktig?

Presidenten: Presidenten vil bemerke at «daukjøtt» vel ikke er noe parlamentarisk uttrykk.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan ikke utelukke at den type organisk materiale forefinnes i sykehusene. (Munterhet i salen)

For øvrig vil jeg bemerke at det er helt klart at det er et effektiviseringspotensial i sykehusene. Enhver som har vært innom et sykehus, melder at her er det store utfordringer når det gjelder organisering, bl.a. Det får vi klar tilbakemelding på i alle pasientundersøkelser. Også Riksrevisjonen har faktisk påpekt det ganske nylig.

De tallene representanten Haga viser til, har Helsedepartementet tilført Finansdepartementet, som så har tilført finanskomiteen dem. De er heller ikke ukjente for sosialkomiteen, for de ble lagt fram for sosialkomiteen i en åpen høring kort tid tilbake. Det er helseforetakenes egen vurdering av hvilken omstillingsutfordring vi står overfor. Jeg mener at vi har lagt fram et forsvarlig opplegg for sykehusene, basert på å tilføre mer penger, men også å stille økte effektiviseringskrav.