Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til finansministeren:

«Uforutsette utgiftsøkninger, som fjorårets høye strømpris, kan gi utsatte grupper som minstepensjonister, uføretrygdede og arbeidsledige betalingsproblemer. Private kreditorer er ofte behjelpelige med å lage smidige betalingsordninger i slike tilfeller. For innbetaling av ulike offentlige avgifter finnes imidlertid ikke noen slik mulighet.

Vil statsråden åpne for at søknader om betalingsutsettelse på offentlige avgifter fra spesielt utsatte grupper kan bli behandlet?»

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg har stor forståelse for at det føles problematisk når man får vansker med å betale regningene i tide.

I Norge har vi flere ordninger som tar sikte på å fange opp og hjelpe dem som sliter på denne måten økonomisk. Det er bra. De store summene som hvert år ytes i sosialhjelp, er ett eksempel på at samfunnet gjør en del for mennesker med midlertidige økonomiske problemer.

Når det gjelder betalingsutsettelse, kan jeg nevne at det på Finansdepartementets område finnes regler i skattebetalingsloven § 41 som åpner for at det kan inngås betalingsavtaler med personer som blir rammet av sykdom, dødsfall eller andre forhold som gjør det særlig vanskelig å betale visse skatter.

Det er en kjensgjerning at vilkårene for å komme inn under bestemmelsen i skattebetalingsloven er strenge. Slik må det også være. Det er nemlig flere forhold som skiller det offentlige fra private kreditorer, og som gjør det nødvendig med andre – og mer restriktive – regler ved innkreving av offentlige krav.

Det offentlige skiller seg fra andre kreditorer bl.a. ved at man ofte ikke har noe valg med hensyn til hvem man kommer i kreditorposisjon til. Private kreditorer kan gjennomføre en kredittvurdering før de gir kreditt. Ofte sikrer de også sine krav ved f.eks. salgspant, pant i bolig eller kausjon. Følgen blir gjerne at det er de offentligrettslige kravene som havner nederst i bunken når regninger skal prioriteres.

Når det er sagt, vil jeg likevel nevne at de generelle reglene som tar sikte på å verne skyldneren under innkreving, også gjelder ved inndrivelse av offentlige krav. Offentlige krav kan også omfattes av en gjeldsordning, noe som kan være aktuelt for personer med mer varige økonomiske problemer.

Jeg skjønner at det kan oppleves som stivbent og firkantet at det skal mye til for å få betalingsavtaler med det offentlige. Det kan finnes gode grunner for å be om slik utsettelse. Uforutsette utgifter kan jo ramme mange av oss.

I teorien hadde det selvsagt vært mulig å etablere ordninger der betalingsutsettelse kunne avtales individuelt med hver enkelt debitor. Jeg synes det ville vært en lite fornuftig måte å bruke skattebetalernes penger på. Vi må ta i betraktning at det offentlige til enhver tid forholder seg til et meget stort antall skyldnere. Når det gjelder årsavgiften på bil, f.eks., kan jeg nevne at det hvert år sendes ut mer enn to millioner krav. Man måtte ansette ganske mange flere i skatte- og avgiftsadministrasjonen dersom hver enkelt avgiftspliktig skulle gis anledning til å kontakte myndighetene for å få til betalingsavtaler som passer for seg.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker for svaret.

I sommer var det en kvinne som tok kontakt med meg. Hun satt i rullestol og var helt avhengig av bilen sin. Hun hadde fått alvorlige betalingsproblemer som følge av strømkrisen og strømprisene, og det gjorde at hun ikke var i stand til å betale nettopp årsavgiften. Det endte med at bilen hennes ble avskiltet til slutt. Hun søkte flere ganger om betalingsutsettelse, men fikk det svaret at det var umulig å behandle søknaden.

Det er klart at om alle skulle ha en adgang til slike søknader, så ville det skape et stort byråkrati. Det har jeg ingen problemer med å forstå. Men jeg har problemer med å forstå at det ikke er mulig i spesielle tilfeller, som det man hadde etter de høye strømprisene, å si at man myker litt opp, og i det minste sier ja til å behandle en del søknader fra folk som er i den situasjonen. Det kan ikke være en uoverkommelig oppgave for staten å gjøre det.

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg kan vanskelig ta standpunkt til konkrete eksempler, enten de er brakt frem muntlig her eller på annen måte.

Jeg registrerer med interesse at spørreren er enig med meg når det gjelder at vi ikke kan åpne for at det generelt skal kunne avtales betalingsvilkår for hvert enkelt offentlig krav som passer den enkelte. Med det antallet millioner det dreier seg om, ville det føre til uhåndterlighet fra det offentliges side og koste mer enn det gir.

Jeg gjentar at de generelle reglene som tar sikte på å verne skyldneren under innkreving, også gjelder inndrivelse av offentlige krav. Så det er mulig å gjøre slike avtaler som en del av en gjeldsordning også i forhold til offentlige krav.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg vil tro at finansministeren er enig med meg i at både sosialhjelp og gjeldsordning i utgangspunktet er en løsning vi ikke ønsker i de tilfeller folk kommer i den situasjonen som jeg nevnte i sted. Det ville være mye greiere om folk faktisk ble i stand til å gjøre opp for seg, både for skyldneren og for dem som skal motta pengene. Derfor skulle jeg ønske meg en litt mer åpen holdning fra finansministeren når det gjelder akkurat det som jeg nevnte, altså utsatte gruppers situasjon i spesielle situasjoner der vi ser at denne problemstillingen kan bli reist, og at man kan åpne for å behandle en del søknader i slike spesielle tilfeller.

Så jeg har lyst til å spørre finansministeren en gang til om han kan tenke seg å se på den problemstillingen, gå inn i den og se om det er mulig å finne en eller annen form for ordning for den type situasjon.

Statsråd Per-Kristian Foss: Her tror jeg det dreier seg om en misforståelse i spørsmålet. For gjeldsordning er nettopp en måte å ordne det at man kan gjøre opp for seg, men på en annen måte. Og gjeldsordning kan også inkludere offentlige krav. Men hvis spørrerens spørsmål er å oppfatte som at vi skal lage ordninger for grupper som kan komme eller er i problemer, så er det en umulighet i forhold til det lovverk som representanten selv har stemt for.