Gunnar Halvorsen (A): Jeg har følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«Vi har den siste tiden hatt flere ulykker i Forsvaret der vernepliktige og andre er drept eller skadet.

Hvordan følger Forsvaret opp de skadede og de berørtes nærmeste pårørende?»

Statsråd Kristin Krohn Devold: Forsvaret arbeider systematisk for å bedre sikkerheten til de vernepliktige og annet personell for å unngå alvorlige ulykker. Noen ganger skjer det likevel ulykker med dramatisk utfall. Representanten Halvorsens spørsmål er dessverre blitt aktualisert etter den tragiske dødsulykken ved garnisonen i Sør-Varanger sist torsdag.

Når en ulykke inntreffer, tar troppsledelsen og lagkameratene seg av den umiddelbare førstehjelp og varsling. Alle enheter i Forsvaret har personell med sanitetsfaglig ansvar og kompetanse, varierende fra sanitetssoldat til lege, avhengig av enhetens størrelse og organisering.

Ved en ulykke vil den skadede få kvalifisert militær eller sivil medisinsk hjelp så raskt som mulig, og deretter blir den skadede overført til det sivile helsevesenet.

Det er utarbeidet egne handlingsplaner i Forsvaret i forbindelse med alvorlig personskade. I handlingsplanene inngår varslingsrutiner, orientering til den skadede og de pårørende om rettigheter og tilbud om oppfølging. Ved internasjonale operasjoner er det egne handlingsplaner og medisinsk beredskap ved ulykker. Her har vi også et omfattende samarbeid med andre lands styrker.

Den skadedes familie blir varslet så raskt som mulig ved alle alvorlige ulykker, og militær eller sivil prest bidrar til varslingen ved dødsfall.

Ved sykehusinnleggelse som omfatter alvorlig skade, blir det opprettet et senter for pårørende med både praktisk og psykologisk hjelp til de pårørende. Videre oppfølging av de pårørende skjer i forhold til deres behov og ønsker, som kan variere.

En alvorlig fysisk skade medfører ofte en stor psykisk belastning. Forsvarets mentalhygienelag vil kunne tilby hjelp til den skadede og de pårørende fra psykolog eller psykiater om ønskelig.

Ved ulykker nedsetter Forsvaret dessuten en undersøkelseskommisjon som bl.a. skal kartlegge ulykkesforløpet og påpeke hva som kan gjøres for å avverge liknende ulykker i framtiden. Det er også alminnelig at det iverksettes politietterforskning i tillegg til Forsvarets egen undersøkelseskommisjon. Det føres også en elektronisk legejournal med automatisk overføring av data til Forsvarets helseregister, slik at Forsvaret over tid skal få god oversikt over skadeomfang og risiko knyttet til ulike virksomheter. Forsvaret har nylig innskjerpet kravene til forsiktighetshensyn ved spesielt risikobetonte øvelser. Det gjorde vi i sommer.

I Forsvaret er tiltak for å unngå ulykker under kontinuerlig revisjon. Vi lærer av hvert eneste enkelttilfelle, og vi foretar tilpasninger etter slike.

Én ulykke er én ulykke for mye. Jeg vil likevel avslutningsvis minne om at den relative dødeligheten blant norsk mannlig ungdom utenfor Forsvaret er dobbelt så høy som for dem som avtjener verneplikten.

Gunnar Halvorsen (A): Jeg takker for svaret. Jeg er glad for at vi deler målsettingen om at ulykker i Forsvaret ikke bør forekomme, og at dødsulykker – som vi dessverre har hatt i 2003 – er helt uakseptabelt.

Sikkerhetsbestemmelser finnes. Problemet er at de ikke følges. På hvilken måte vil statsråden sørge for at sikkerheten settes i høysetet? Kan f.eks. brudd på sikkerhetsbestemmelser få karrieremessige konsekvenser for befalet?

Jeg er også opptatt av de etterlatte og de skadede som ikke blir fullt rehabilitert. Jeg lurer derfor på om statsråden vil vurdere å innføre en personlig forsikringsordning som kan komme de skadede og etterlatte til gode dersom ulykker skjer under førstegangstjenesten?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg vil takke for spørsmålet og si at dersom regelverk blir brutt, er det klart at det bør få en eller annen konsekvens. Et av de virkemidlene vi har tatt i bruk, er faktisk å øke alderen på befalet ved visse typer funksjoner der en har med vernepliktige å gjøre. Erfaring kan være veldig viktig for å unngå at man gjør feil og opptrer i strid med regelverket. Det kan også være slik at vi oppdager at regelverket ikke er tydelig nok eller strengt nok. Derav den revisjonen vi hadde i sommer.

Gunnar Halvorsen (A): Jeg takker igjen for svaret.

Vi får mange henvendelser om Forsvarets håndtering av de ulykkene som dessverre skjer. Vi må ikke glemme at disse guttene som avtjener verneplikten, som er både fysisk og psykisk hard, gjør det etter pålegg fra samfunnet.

Statsråden deler min oppfatning av at dødsfall under verneplikten selvfølgelig er en tragedie for den som rammes, men slike dødsfall er også tragisk for Forsvaret. De rammer nemlig også den støtte og legitimitet som verneplikten har i vårt samfunn. Hvilke tiltak og virkemidler vil statsråden fremme forslag om for å redusere antall ulykker og heve statusen til den verneplikten som vi har i dette landet?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg synes igjen spørreren fokuserer på to viktige spørsmål, statusen til de vernepliktige er ett av dem. Jeg har i statsbudsjettet signalisert at vi kommer til å heve sluttvederlaget for dem som er inne til et fullt års tjeneste, for å markere at dette er en innsats som samfunnet virkelig setter pris på og vil belønne. Neste år får alle som gjennomfører ett års tjeneste, 1 000 kr i ekstra dimmegodtgjørelse, men det er altså for å markere vilje til en ytterligere opptrapping.

Når det gjelder andre tiltak for å redusere ulykker, tror jeg at de tiltakene jeg har pekt på, særlig når det gjelder mer fokusering på erfarent personell, stadig revisjon av sikkerhetsbestemmelser og det at vi lærer av hver eneste ulykke, ved at det settes ned en ulykkeskommisjon hver gang, er de beste tiltakene vi kan iverksette.

Så vil jeg igjen få minne om at det faktisk er slik at det er flere ulykker blant ungdom utenfor Forsvaret enn innenfor.