Linda Cathrine Hofstad (H): «Den siste tiden er bruk av sakkyndige erklæringer i retten mye omtalt i mediene. Et spesielt fokus har vært rettet mot faglig uenighet mellom psykologer og bruk av tester som grunnlag for den, eller de sakkyndiges uttalelser og råd til retten. I de sivile sakene er det ingen form for kvalitetssikring av erklæring fra sakkyndig. Etter min mening er denne praksis et rettssikkerhetsproblem både for den enkelte og for samfunnet.

Hva vil statsråden gjøre for å kvalitetssikre sakkyndiges arbeid i sivile saker?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg ser i likhet med representanten Hofstad rettssikkerhetsproblematikken her. En del overordnede trekk ved sakkyndige vurderinger og opplysninger er drøftet i NOU 2000:23, avgitt til Sosial- og helsedepartementet om forsikringsselskapers innhenting, bruk og lagring av helseopplysninger. Men fordi oppslagene i media i den senere tiden først og fremst har vært knyttet til barnevernssaker, har jeg vært i kontakt med barne- og familieministeren, som har ansvaret for dette saksområdet.

På samme måte som i straffesaker har også avgjørelser etter barnevernsloven stor og inngripende betydning for dem det gjelder. At det ikke eksisterer en tilsvarende ordning som Den rettsmedisinske kommisjon på dette området, betyr imidlertid ikke at rettssikkerheten er dårlig. Alle de såkalte tvangssakene, f.eks. omsorgsovertakelse, tas av en fylkesnemnd som er sammensatt av en leder som er jurist, to sakkyndige og to legmedlemmer. De sakkyndige medlemmene er oppnevnt av departementet etter særskilte kriterier. Selv om det er sakkyndige medlemmer i fylkesnemnda, er det ikke uvanlig at kommunen eller den private part har benyttet sakkyndige til å utrede saken før den legges fram for fylkesnemnda. I så fall vil den samlede fylkesnemnda ha kompetanse til å ta stilling til om disse sakkyndige utredningene er utarbeidet på en forsvarlig måte og holder god nok kvalitet. Ved en eventuell rettslig overprøving av barnevernssaker er også domstolene satt med sakkyndige meddommere oppnevnt av domstolene.

Når det gjelder ytterligere kvalitetssikring av sakkyndighetsarbeidet i barnefaglige saker, har jeg fått opplyst at det i regi av Barne- og familiedepartementet er etablert et eget opplæringsprogram for barnefaglig sakkyndige som går over flere år. Men jeg vil i samråd med barne- og familieministeren og eventuelt andre berørte parter vurdere om det i tillegg bør etableres en ordning for kontroll eller kvalitetssikring av sakkyndige rapporter. Spørsmålet om kvalitetssikring av sakkyndiges arbeid generelt sett vil jeg også følge opp i Justisdepartementets arbeid med ny tvistemålslov.

Linda Cathrine Hofstad (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er veldig glad for at statsråden vil følge opp dette og tar dette problemet på alvor. Det er jo, som statsråden sier, spesielt i barnefordelingssaker og omsorgssaker at dette er et stort problem. I den såkalte Svanhild-saken, som det har vært fokusert mye på i mediene, har man sett eksempler på at man nettopp kunne ha trengt en kommisjon for gjennomgang forut for hovedforhandlingene.

Hva kan statsråden gjøre for å unngå at slike forhold oppstår? Jeg hørte at statsråden vil følge opp i forhold til tvistemålsloven, men er det også andre ting man kan iverksette?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg forstår spørsmålet, ut fra at disse sakene berører folk veldig direkte, og at de går veldig tett inn på mennesker. Så mitt svar får være som følger:

Vi har Rettsmedisinsk kommisjon inne i straffesaker, og den skal kvalitetssikre sakkyndiges rapporter der. Jeg ser det ikke som aktuelt å utvide denne kommisjonens ansvarsområde for sakkyndige rapporter utenfor straffesaker. Jeg ser det imidlertid slik at det i første rekke er domstolen som har ansvar for at arbeidet til de rettsoppnevnte sakkyndige holder den nødvendige kvalitet. Særlig viktig er dette når det gjelder saker om barn. I arbeidet med ny tvistemålslov vil jeg følge opp dette og se hvordan domstolens ansvar kan utvikles. Dette arbeidet må inkludere Domstolsadministrasjonen, og det er viktig å innhente deres og dommeres erfaring på dette området før Regjeringen fremmer forslag til lovendringer og andre viktige tiltak på dette området.

Linda Cathrine Hofstad (H): Den praksisen som er i dag i de sakene som vi har hørt om gjennom media, der man har avdekket forhold hvor det er grunnlag for mistenkeliggjøring, og der det også er uverdige diskusjoner i retten mellom flere sakkyndige, er neppe noe som er egnet til å veilede og opplyse retten i vanskelige saker.

I tillegg til dette, ser statsråden at kvalitetssikring av sakkyndige også kan være et bidrag til at en unngår at saker ankes, slik at det også dermed blir et prosessparende tiltak?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er mulig at det er riktig som representanten sier, at det å gå inn i sakene kan føre til det hun selv sier er prosessparende.

På den annen side er vel det viktigste her først og fremst å sørge for at det ikke er tvil om sakkyndiges kompetanse. I den sammenhengen viser jeg til det jeg sa i mitt hovedsvar om kontakten med Barne- og familiedepartementet, men også at jeg i forbindelse med den nye tvistemålsloven vil ta spesiell kontakt med Domstolsadministrasjonen. Vi har i andre sensitive spørsmål den senere tid, f.eks. når det gjelder salærer for advokater på et helt annet område, sett hvordan domstoler griper inn og skjærer tvers igjennom når de synes at noe er urimelig. Så jeg vil si at jeg ser med spenning fram til en slik dialog i tilknytning til forslaget Stortinget skal få om ny tvistemålsordning, og den kontakten jeg da må ha med Domstolsadministrasjonen.