Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ranveig Frøiland til olje- og energiministeren, vil bli tatt opp av representanten Tore Nordtun. Spørsmålet vil bli besvart av nærings- og handelsministeren som rette vedkommende.

Tore Nordtun (A): Jeg har følgende spørsmål til ministeren:

«Statkraft er pålagt å selja eigardelar som følgje av erverv selskapet har gjort. Pålegg om sal er gjort ut frå storleik og konkurranse, sjølv om Statkraft er det tredje største i den nordiske marknaden. Både Vattenfall og Fortum er større. Dei har òg større del av svensk og finsk produksjonskapasitet enn det Statkraft har i Noreg.

Korleis meiner statsråden vi kan få eit kraftselskap i Noreg som kan ta opp konkurransen med dei nordiske, når myndigheita hindrar Statkraft i å ekspandere?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Innledningsvis vil jeg først understreke at Statkrafts konkurranseevne vil avhenge av mange forhold. En grunnleggende forutsetning er selskapets evne til lønnsom drift. Dette påvirkes ikke bare av selskapets størrelse og muligheter for ytterligere oppkjøp.

Statkrafts erverv av kraftverk de senere år er behandlet i samsvar med den kompetansefordelingen som er fastlagt av Stortinget i konkurranseloven, og som også ble forutsatt ved behandlingen av St.prp. nr. 51 for 2000-2001, i innstillingen fra energi- og miljøkomiteen om tilføring av innskuddskapital og økte låne- og garantirammer for Statkraft SF.

I en konkurransemessig sammenheng er det et grunnleggende prinsipp at private og offentlige aktører skal behandles likt ved at de samme normer skal legges til grunn. Konkurransetilsynet skal behandle de enkeltsaker som kommer til behandling i henhold til lovverket. Arbeids- og administrasjonsdepartementet er ankeinstans. Dette er helt sentrale prinsipper – spesielt i gjennomføringen av skillet mellom regulator- og eierrollen. Statkraft er således ikke forskjellsbehandlet sammenlignet med andre aktører som er underlagt norsk konkurranselovgivning. Og Statkraft er altså underlagt norsk konkurranselovgivning.

Som eier i Statkraft vil jeg til enhver tid være opptatt av at selskapet kan drives lønnsomt, og at det kan være konkurransedyktig. Men jeg må også i min eierutøvelse selvsagt legge til grunn at selskapet skal drive innenfor de rammene som bl.a. konkurranseloven setter.

Svaret på opprinnelig representanten Frøilands spørsmål er derfor at Statkraft har de samme muligheter, og jeg vil si eksakt de samme muligheter, som hvilke som helst andre selskap til å utvikle seg innenfor de rammene som settes av norske regler og lover vedtatt av denne forsamling.

Tore Nordtun (A): Jeg takker statsråden for svaret. Svaret var for så vidt som forventet. Men jeg hadde også forventet at man så dette i et litt større perspektiv nå, når det nordiske kraftmarkedet er blitt utvidet og vi har en nordisk kraftbørs og til dels en europeisk kraftbørs.

Statkraft konkurrerer med de andre statlige og halvstatlige selskapene også i Norden. Hvis vi skal følge opp Statkraft med det som også er sagt i Stortinget, og ut fra den formålsparagrafen Stortinget har gitt Statkraft, at det skal bli et stort, tungt, toneangivende energiselskap basert på vannkraftproduksjon ikke bare i Norden, men også i Europa, ser ikke statsråden da at den konkurranselovgivningen vi nå har snevert innenfor Norges grenser når det gjelder denne bransjen, vil hindre Statkraft i å være et stort internasjonalt energiselskap?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er ingen tvil om at det er en interessekonflikt mellom størrelse i et marked og konkurranselovgivning. Det er klart at hvis man tillot Statkraft å kjøpe all norsk vannkraft, ville det maksimere målsettingen muligens til Nordtun om å få et størst mulig Statkraft. Men vi vet hva som ville skje med prisene til norske forbrukere og norsk industri. Allerede er det slik at det er betydelige signaler fra norsk industri knyttet til det faktum at vi har en aktør som allerede er så stor som den er.

Det er heller ikke riktig som Nordtun sier, at Stortinget har brukt formuleringer om «stort» og «tungt» eller aktører i Europa. Det Stortinget har sagt, er at Statkraft må få anledning til å utvikle seg i et nordisk perspektiv. Det har de gjort, og de har foretatt store oppkjøp av kraftverk både hva gjelder vannkraft og i realiteten også atomkraftverk, i Sverige f.eks., i og med at vi har store eierandeler i Sydkraft.

Det er ingen tvil om at den industrielle frihet Statkraft har hatt, vil fortsette, og vi har ingen intensjoner om noe annet. Men å svekke konkurranselovgivningen for at Statkraft skal vokse ytterligere i Norge, synes jeg ikke på vegne av forbrukerne er noen god ide.

Tore Nordtun (A): Takk. Jeg oppfatter, statsråden slik at statsråden og Regjeringen er fornøyd med at vi har en skog av selskaper innenfor kraftsektoren i Norge, og at dette vil opprettholde konkurransen. Da vil jeg bare minne statsråden om, som er veldig ute etter effektivitet og god økonomi i de enkelte selskap, at jeg tror de vil bli betydelig svekket hvis vi skal kjøre den linjen.

Men er det slik å forstå at Regjeringen nå vil støtte Statkraft ved å gi større lånemuligheter for Statkraft, altså lånekapital? Og er det slik at Regjeringen også vil føre en annen eierskapspolitikk overfor Statkraft i framtiden når det gjelder avkastningen og inndragningen av den? Vi var oppe i over 90 pst., så jeg, i høstens statsbudsjett. Vil det da si at man vil føre en normal utbyttepolitikk i Statkraft i framtiden, nemlig at Statkraft kan få større muskler til å gå ut i Norden og i Europa, og at man ikke bare ser det i et snevert nasjonalt perspektiv med statlig eierskap i denne saken?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Representanten Nordtun blander etter mitt skjønn to saker. Det ene er at når han avslutter med «ut i Norden og i Europa», har jeg ingen problemer med å være med på en slik strategi.

Det som er problematisk, er hvis man skulle akseptere at Statkraft skulle vokse ytterligere i Norge på oppkjøp av kraftverk, for da vil Stortinget måtte forandre konkurranselovgivningen. Det har jeg ikke hørt signalisert fra Stortinget – langt mindre i vedtaks form.

Når det gjelder avkastning, står det Stortinget fritt i hvert budsjett å fastsette den – og det gjør også Stortinget helt suverent. Stortinget har, så vidt jeg husker, fastsatt den – også med Arbeiderpartiets tilslutning i siste års statsbudsjett – til ca. 90 pst. av overskuddet. Hva som vil ligge i neste års budsjett, gjenstår å se.

Når det gjelder de utvidede lånerammene i Statkraft, er de på, så vidt jeg husker, 52,5 milliarder kr, og man har trukket nesten 50 milliarder kr i lånekapital. Om det er forretningsmessig fornuftig, basert på de verdiene som er i selskapet, ytterligere å utvide den lånerammen, vil jeg ikke kunne svare på her.