Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Øyvind Vaksdal til olje- og energiministeren, vil bli besvart av miljøvernministeren på vegne av olje- og energiministeren.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil stille følgende spørsmål:

«Ifølge KraftNytt 7. mai i år var den norske og svenske magasinfyllingen 18,7 TWh mindre enn normalt i uke 19. Selv om man har sett en liten forbedring de siste uker, er situasjonen alt annet enn tilfredsstillende. Uten store mengder nedbør i de kommende måneder vil man kunne oppleve en vinter med enda større problemer enn de vi hadde sist vinter, med en eksplosjonsartet utvikling i strømprisen og fare for utkobling og rasjonering.

Hvilke tiltak vil Regjeringen sette i verk for å få kontroll med situasjonen?»

Statsråd Børge Brende: Sårbarhet for variasjoner i været er et grunnleggende forhold ved den norske kraftforsyningen. Etter mange år med rikelig nedbør og stor vannkraftproduksjon fikk vi i vinter en påminnelse om hvilke konsekvenser en periode med lite nedbør kan ha for en nasjon som er meget avhengig av vannkraft.

Situasjonen i vinter var lenge bekymringsfull. Utviklingen utover våren – med relativt mildt vær, økte tilsig og stor import – har imidlertid gitt en betydelig bedring av situasjonen. Nedtappingen av magasinene ble redusert, og den norske produksjonen i mars og april ble den laveste som er registrert siden 1980. Snøsmeltingen er nå i gang, og magasinfyllingen øker.

Prisene på den nordiske kraftbørsen har også stabilisert seg i forhold til i vinter. At kraftprisene fortsatt er høyere enn vanlig på denne tiden av året, reflekterer at det fortsatt er knappere tilgang på vann i kraftmagasinene enn normalt. Ved inngangen til uke 18 var magasinfyllingen 19,2 pst., 18 prosentpoeng lavere enn middelnivået for denne uken. Utgangspunktet ved den sesongen vi nå går inn i, er derfor svakere enn i tidligere år. Utviklingen i magasinfyllingen fremover vil imidlertid avhenge av værforholdene resten av våren, sommeren og høsten.

Basert på erfaringene i vinter er det likevel viktig å komme raskt i gang med arbeidet for en sikrere kraftforsyning. Regjeringen har allerede igangsatt arbeidet med å vurdere tiltak som kan redusere sårbarheten for tilsvarende situasjoner. Et viktig mål er at vi skal ha en energiforsyning som sikrer at det er nok energi i markedet til akseptable priser – for både husholdninger, industri og den offentlige forvaltning. For å oppnå dette er det nødvendig både å vurdere kortsiktige tiltak som kan avhjelpe en oppstått tørrårssituasjon, og mer langsiktige tiltak som reduserer den grunnleggende sårbarheten for tørrår i kraftforsyningen.

Det vil være nødvendig med omfattende tiltak over et bredt felt for å bedre den norske forsyningssikkerheten. I tillegg til å styrke overføringskapasiteten for å unngå unødvendige flaskehalser, både innenlands og mot utlandet, vil jeg på vegne av olje- og energiministeren trekke frem viktige elementer som Regjeringen prioriterer:

• 1. Tilgangen på ulike nye fornybare energikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjon og -forbruk. Regjeringen vil prioritere satsingen på dette området høyt.

• 2. Vi må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi oss bedrede muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Arbeidet med energisparing er et hovedsatsingsområde for Enova.

• 3. Vi må få til en best mulig utnyttelse av vannkraften vi allerede har bygd ut. Det er derfor viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre.

• 4. Vi må utnytte naturgassressursene våre på en fornuftig måte, og Regjeringen vil nå følge opp gassmeldingen i samsvar med Stortingets vedtak.

Regjeringen vil trekke opp politikken for en sikker og miljøvennlig energiforsyning i en stortingsmelding om forsyningssikkerheten, som vil bli lagt frem før årsskiftet.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Hovedårsaken til de problemene vi hadde sist vinter, var selvfølgelig det politisk styrte tilbud som lå i markedet, i og med at man i de senere år aktivt politisk har hindret kraftutbygging i Norge. Resultatet av dette har vi i Fremskrittspartiet advart mot i mange år – dessverre uten å bli hørt. De tiltak– eller rettere sagt, mangel på tiltak – som statsråden her nevner, vil på ingen måte berge oss gjennom en lignende vinter dersom vi skulle få en like nedbørsfattig høst.

Hva må egentlig til for at Regjeringen skjønner alvoret i situasjonen, kaster av seg handlingslammelsen og foretar seg noe aktivt?

Statsråd Børge Brende: Det som gjør oss meget sårbare om vinteren, er at 90 pst. av elektrisiteten i Norge kommer fra vannkraft. Når det er tørrår, vil vi faktisk ha en utfordring – uavhengig av om vi har tilgang på mer vannkraft. Regjeringen jobber nå med det spørsmålet, og energi- og miljøkomiteen har til behandling en sak knyttet til økt tilgang på vannkraft. Vi er tilhengere av en oppgradering av de vannkraftanleggene som allerede er til disposisjon.

Skal man bli mindre sårbar i forhold til tørrår og greie å få ny kraft inn i det nordiske kraftmarkedet, er man avhengig av å satse mer på fornybar energi. Her har man en målsetting om 4 TWh fra vannbåren varme og 3 TWh fra vind. I tillegg har Stortinget åpnet for at det skal kunne bygges tre konvensjonelle gasskraftverk. Der er konsesjon gitt, og det er opp til dem som har fått konsesjon, å vurdere løpende om det er regningssvarende i dagens kraftprismarked å igangsette disse prosjektene.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Heller ikke på lang sikt vil situasjonen bedre seg gjennom Regjeringens energipolitikk – eller rettere sagt mangel på energipolitikk. Regjeringens trenering av kraftproduksjon basert på gass er et eksempel på dette. Et annet eksempel er Regjeringens holdning til vannkraftproduksjon, som vi så da Regjeringen like før påske sa nei takk til 0,5 TWh – ren og ny vannkraft – fra Saudafjellene.

Er det ikke snart på tide at Regjeringen ser lyset – bokstavelig talt – og sørger for at det norske folk og norsk industri får nok kraft til fornuftige priser?

Statsråd Børge Brende: Jeg har litt vanskeligheter med å kjenne meg igjen i det bildet som representanten Vaksdal nå tegner. Jeg trodde faktisk at vi var enige om at man ikke blir mindre sårbar i forhold til en tørrårssituasjon hvis man legger alle eggene i én kurv – som er vannkraft. Likevel har Regjeringen fremmet en sak for Stortinget nå om Sauda. Det er også varslet en oppgradering av de anleggene som allerede ligger der. I tillegg nevnte jeg 7 TWh knyttet til fornybar energi og den satsingen vi har på Enova.

At Regjeringen angivelig skal være handlingslammet i forhold til bruk av gass, kan jeg ikke fatte. Det er gitt konsesjon til tre konvensjonelle gasskraftverk. Man kan stikke spaden i jorden i morgen. Men jeg mener at det bør skje uten bruk av statlige strukturtiltak eller strukturfond. Det må rett og slett kunne gjennomføres fordi det er lønnsomt økonomisk og regningssvarende i markedet, og ikke gjennom statlige subsidieringer.

Presidenten: Vi går så til spørsmål 24.