Rolf Terje Klungland (A): Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Norsk Hydro, et av industrilokomotivene, har varslet at de ikke vil investere mer i metallindustrien i Norge. Høyt kostnadsnivå og usikre rammebetingelser er grunnen til at de vil flytte investeringene. Samtidig reduseres industrisysselsettingen i Norge dag for dag, og ledigheten øker. Regjeringen har valgt å samarbeide med SV om framtidige rammevilkår for industrien gjennom klima- og gassmeldingen.

Hvilken nærings- og industriutvikling legger Regjeringen opp til for å sikre eksportinntekter og arbeidsplasser framover?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er faktisk ikke riktig som det sies i spørsmålet, hva gjelder hvilken stillingtagen man har i Hydro. Man har altså ikke tatt stilling til fremtidige investeringer i metallindustrien i Norge, konkret hva som skal skje med verkene på Karmøy, i Høyanger eller i Årdal. Det Norsk Hydro har gjort, er å igangsette arbeidet med en utredning som vil se på konsekvenser både for stenging og oppgradering av aluminiumshallene. Hydros prosjektgruppe skal også se på ringvirkningene for de tre lokalsamfunnene dersom anleggene ikke blir erstattet med ny kapasitet. Prosjektgruppen, som ble nedsatt i februar i år, består av personer fra både lokal ledelse og sentrale tillitsvalgte. Det er ventet at prosjektgruppen vil levere sin utredning 1. juli 2002.

Norsk konkurranseutsatt næringsliv står overfor betydelige utfordringer. Konkurranseevnen er i de senere årene blitt betydelig svekket gjennom flere forhold: høy lønnsvekst, høy kronekurs og et høyt rentenivå. Problemene har i den aktuelle situasjonen blitt forsterket gjennom svært svak vekst i internasjonal økonomi.

Regjeringen har som utgangspunkt at næringspolitikken og den overordnede økonomiske politikken skal bidra til et fortsatt sterkt og konkurransedyktig næringsliv i Norge. Et vitalt næringsliv skal bidra til den økonomiske veksten og verdiskapingen vi er avhengige av for å sikre fremtidig velferd.

I den aktuelle situasjonen har det vært viktig å føre en økonomisk politikk med nødvendig stramhet som bidrar til lavere kronekurs, og fra januar har vi sett en vesentlig reduksjon av kronekursen.

Omstilling er noe som skjer og bør skje hele tiden i næringslivet. Dette er med på å sikre grunnlaget for fremtidig virksomhet i en situasjon med sterk internasjonal konkurranse. Det kan være en fare for at virksomheter og arbeidsplasser forsvinner hurtigere enn nye kommer til. En rask og dramatisk reduksjon i vår konkurranseutsatte sektor kan føre med seg større omstillingskostnader enn nødvendig og svekke grunnlaget for fremtidig vekst. Det kan være vanskelig å bygge opp igjen konkurranseutsatt næringsliv dersom det bygges for raskt ned. Regjeringen legger derfor stor vekt på å føre en samlet politikk for å sikre industriens og det øvrige næringslivets konkurranseevne.

Vi ønsker å bedre rammevilkårene for næringslivet, og de to siste årene har Regjeringen gjennomført skatte- og avgiftslettelser på mer enn 19 milliarder kr. Det aller meste av disse lettelsene har gått til næringslivet. Når bedriftene får beholde mer av overskuddet, er det lettere å gjennomføre omstillinger som sikrer fremtidig vekst.

I denne saken vil jeg føye til at den utredningen som er omtalt her, og en rapport jeg så om dette, tyder på at det er mange forhold som tilsier at utfallet kan bli som representanten her indikerer i sitt innledende spørsmål. Men beslutning er altså ikke fattet.

Rolf Terje Klungland (A): Jeg vil takke for svaret.

Når vi snakker med industrien, gir de signaler om at en av de viktigste utfordringene framover er at det blir balanse i kraftmarkedet. En annen viktig sak for industrien er at det ikke pålegges avgifter som gjør at de ikke blir konkurransedyktige.

Jeg lyttet med interesse til statsråden da han svarte meg. Jeg synes han sier mye fint. Men det som er realiteten, er allikevel at Regjeringen, sammen med Sosialistisk Venstreparti, har lagt rammevilkår, og fortsetter å gjøre det med vedtak i Stortinget, som gjør at det blir usikkerhet for industrien, og dermed avventer de å investere i Norge.

Vil Regjeringen legge opp til en mer industrivennlig politikk? Og vil næringsministeren legge opp til en pakke som kan få industriveksten på banen?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg synes kanskje det er en litt underlig fremstilling at de vilkår som påvirker norsk næringslivs konkurransekraft, og det som påvirker norsk industris interesse for å investere i Norge, først og fremst er en politikk som er utmeislet sammen med SV. Det var for så vidt en nyhet for meg. Men jeg tror det kanskje må ha med de to helt spesielle områdene knyttet til krafttilgang å gjøre, hva gjelder gasskraft.

For øvrig vil jeg si at den informasjonen jeg får fra Hydro og alle andre selskaper, er at det først og fremst er usikkerhet knyttet til fremtidig kostnadsbilde som er avgjørende. Denne investeringen gir først noe av seg om sju år. Med den kostnadsutviklingen vi har hatt, er det faktisk den største enkeltårsaken.

Men jeg vil ta med meg innspillet. Og jeg er veldig opptatt av at vi ikke skal innføre avgifter for norsk industri som ikke pålegges industrien ellers. Det med å øke skatter og avgifter er ikke akkurat en flaggsak for denne regjeringen.

Rolf Terje Klungland (A): Arbeiderpartiet vil fortsatt arbeide for at rammebetingelsene for industrien blir slik at denne industrien vil være her i landet. Men jeg håper næringsministeren er enig i at det er alvorlig når en får slike signaler som har kommet gjennom nyhetsoppslag, at denne industrien vil stoppe investeringene i Norge.

Norge har verdens mest miljøvennlige industri. Vi har en høyteknologisk industri som setter miljøspørsmålet høyt, og det må de også for at de i framtiden skal kunne være her i landet. Derfor er det miljømessig sett globalt en fordel at denne industrien blir i Norge. Og desto viktigere blir det for politikerne å legge opp til rammevilkår som gjør at industrien blir i landet.

Ser ikke næringsministeren at miljøkonsekvensene blir dramatiske, og at sårt tiltrengte ekstrainntekter og lokalsamfunn kan bli rammet av Regjeringens passive nærings- og energipolitikk?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er mye fornuftig i deler av det representanten Klungland tar opp, men hans hang til disse vedhengene på slutten, som savner rot i virkeligheten, er jo ikke særlig opplysende verken for undertegnede eller for andre.

Det som er helt klinkende klart etter å ha sett analysen i denne sak, er at det er helt åpenbart at miljøet for så vidt er en bit av dette. Men når man sammenligner Hydros verk i Norge med alle de andre stedene som er alternativer, og ser på hva kostnaden er for å produsere 1 kg aluminium av en gitt kvalitet, er det dessverre slik at vi kommer til dels dårlig ut. Jeg tror man bare må se i øynene at det vil være et av hovedelementene som vil telle til syvende og sist.

Når det gjelder pakker og ikke-pakker, tror jeg ikke Hydro eller andre selskaper kan bygge sin fremtid på en mulig pakke for en investering som skal gjelde for de neste 50 år, men det er investeringsklimaet totalt sett som vil være avgjørende.