Presidenten: »Dette spørsmålet, fra representanten Lena Jensen til utdannings- og forskningsministeren, vil bli tatt opp av representanten Rolf Reikvam.

Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«En ny rapport fra det svenske skoleverket viser at større innslag av private skoler har ført til økte sosiale skiller i skolen. Undersøkelsen viser at privatskolene har økt etnisk, sosioøkonomisk og prestasjonsmessig segregering. Ikke alle har mulighet til å velge private alternativer.

Hvordan vil statsråden unngå at vi får en tilsvarende utvikling i Norge med det nye forslaget til privatskolelov, som også gir skolene anledning til å ta skolepenger?»

Statsråd Kristin Clemet: Skolverkets rapport «Valfrihet och dess effekter inom skolområdet» belyser holdninger til valgfrihet blant foreldre og skoleansvarlige i kommunene. Rapporten viser at et stort flertall av foreldrene i undersøkelsen mener at foreldre og barn selv bør velge hvilken skole barna skal gå i. Blant foreldrene som svarer at de aktivt har valgt skole for sine barn, svarer også et stort flertall at de valgte den nærmeste kommunale skolen for sine barn. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at rapporten ikke omhandler privatskoler, men valgfrihet. I rapporten konkluderes det med at det ikke finnes noe klart svar på om valgfrihet fører til økt segregering i skolesystemet. Det fremheves at segregering er et samfunnsproblem som ikke ensidig kan kobles til valgfrihetstemaet. Både svensk og internasjonal forskning gjennomgås. Det vises til studier som tyder på at segregering forsterkes noe, men også til en meget omfattende og metodisk solid studie fra England og Wales som viser det motsatte. På grunnlag av eksisterende forskning er det derfor ikke mulig å trekke sikre konklusjoner verken i den ene eller andre retningen.

Skolefaglig ansvarlige i kommunene fikk spørsmål om hva de mener har skjedd som følge av valgfrihet. Her er det store forskjeller mellom skolefaglig ansvarlige i byer og i distriktene. I byene mener rundt en tredjedel av de skolefaglig ansvarlige at valgmulighet i stor utstrekning, i ganske stor utstrekning eller i noen utstrekning har hatt en segregerende effekt, mens mellom 20 og 28 pst. svarer at valgfrihet i noen grad har hatt en integrerende effekt. I distriktene rapporteres det verken om økt integrering eller segregering. Skolefaglig ansvarlige i kommunene som har erfaring med valgfrihet, peker på en rekke positive effekter, så som at valgfrihet har blitt en pådriver for skoleutvikling og pedagogisk fornyelse også i offentlige skoler, økt lydhørhet i skolesystemet og økt foreldreengasjement.

Privatskoler har i henhold til dagens regelverk mulighet til å kreve skolepenger. Etter dagens system skal summen av tilskuddet og foreldrebetalingen ikke overstige driftsutgiftene i tilsvarende kommunale skoler, regnet med utgangspunkt i nasjonale gjennomsnittstall. Dette prinsippet er videreført i Ot.prp. nr. 33 for 2002-2003, Om lov om frittståande skolar. Det vil altså fortsatt være en øvre grense for foreldrebetalingen med referanse til kostnadsnivået i den offentlige skolen. Denne begrensningen hindrer at foreldrenes betalingsevne blir avgjørende for kvaliteten i det skoletilbudet som barna mottar. Regjeringen har i Ot.prp. nr. 80 for 2002-2003, Om tillegg til Ot.prp. nr. 33, fremmet et forslag til ny finansieringsmodell for de frittstående skolene som innebærer at tilskudd og maksimal foreldrebetaling til de frittstående skolene skal baseres på kostnadene i den kommunen der den frittstående skolen ligger. Dette medfører at frittstående og offentlige skoler i den samme kommunen får mer like økonomiske rammevilkår.

Etter någjeldende privatskolelov skal skolene ha hele landet som inntaksområde, og en privatskole kan ikke stille andre krav utover de formelle krav som stilles ved opptak i den offentlige skolen. Dersom det er oversøkning til en skole, kan skolen prioritere ut fra saklige hensyn, f.eks. kan det være et særskilt behov for en utenlandsk elev å få plass ved en internasjonal skole. Denne bestemmelsen er også videreført i Ot.prp. nr. 33. Det er således ikke fritt for skolene å velge elever verken etter någjeldende privatskolelov eller etter lovforslaget om frittstående skoler. Dette utelukker prestasjonsmessig segregering ved opptak til frittstående grunnskoler.

I de store byene i Norge har vi sosial segregering i den offentlige skolen allerede, som følge av bosetting. Jeg tror økt valgfrihet vil kunne bidra til å redusere denne typen segregering.

Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret.

Jeg velger å ta utgangspunkt i det som Skolverket selv sier i sin pressemelding om denne undersøkelsen. Overskriften på den pressemeldingen er: «Valfrihet leder till skolutveckling, men också till segregation.» Så Skolverket er rimelig klar. Selv om statsråden prøvde å tone det ned, så er Skolverket helt klar på at de har hatt en utvikling i Sverige som har skapt segregasjon. Så da har jeg lyst til å gå videre, til statsråden. Statsråden har tidligere i forhold til en del komparative studier vært opptatt av at skolen vår, den offentlige skolen, ikke klarer å jevne ut sosiale forskjeller. Det er ett av de problemene som vi har. Men er dette veien å gå, når de svenske privatskolene, slik Skolverket selv sier, fører til økt segregering? Det er bestemte sosiale grupper som søker til private skoler. Dette vil jo da være med og forsterke det problemet som statsråden selv har beskrevet som ett av problemene til den offentlige skolen. Ser ikke statsråden dette problemet?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg mener at man ikke kan nøye seg med å lese en pressemelding. Jeg har lest hele rapporten. Jeg mener at pressemeldingen til Skolverket overdriver rapporten, og at Dagsavisens oppslag, som mange har lest, overdriver overdrivelsen. Derimot har bladet Utdanning en ganske god gjengivelse av selve rapporten. Denne rapporten handler om valgfrihet, og i Sverige er det NB fritt skolevalg også mellom offentlige skoler, offentlige grunnskoler, og det er det ikke i Norge. Studiene om valgfriheten i Sverige, som også både omfatter fritt skolevalg og et mer liberalt system med frittstående skoler, leder likevel til den konklusjon at det ikke kan trekkes klare konklusjoner. Noen studier viser økt integrering, noen viser noe økt segregering.

Men min holdning er at den segregeringen i skolen som vi finner i alle land, i hovedsak skyldes bostedssegregeringen. Hvis vi skal motvirke den, må vi gjøre det gjennom integreringspolitikk, økonomisk politikk og veldig mange andre ting. Skolesystemet kan i virkeligheten gjøre ganske lite, fordi i alle land så velger et stort flertall av foreldrene nærskolen, som regel den offentlige nærskolen. I Norge viser imidlertid motivene til de foreldrene som har sendt sine barn til friskoler, at de ofte ønsker en mer heterogen elevgruppe for barna enn den de får på nærskolen sin. Så motivene til foreldre av barn i friskoler i Norge er faktisk det motsatte, nemlig å motvirke sosial segregering. Dette synes jeg er veldig positivt.

Rolf Reikvam (SV): La meg først få understreke at jeg har lest rapporten, iallfall det meste av den. Jeg mener helt klart at det er samsvar mellom det som Skolverket skriver i sin pressemelding, og det som rapporten understreker. Valgfriheten har ført til segregasjon. Det er helt åpenbart, det kan ikke være noen tvil om at det er tilfellet. Og da blir det grunnleggende spørsmål, som statsråden ikke svarte på: Når vi ikke lykkes i den offentlige skolen i å bryte ned de sosiale skillelinjene, er det da veien å gå å gjøre det lettere å etablere privatskoler, slik at flere kan søke seg bort fra den offentlige skolen? Vi vet at det der er bestemte grupper som søker til bestemte skoler, og det vil være med og forsterke den segregasjonen. Det undrer meg at statsråden, som har vært opptatt av dette – og jeg synes hun har vært opptatt på en god måte av at vi ikke har lykkes helt i den offentlige skolen – har som svar å gjøre det lettere å etablere private skoler. Min påstand er at vi vet, og jeg mener den svenske rapporten understreker, at det fører til økt segregering. Blir ikke det et helt galt svar i forhold til de problemene vi ser også i den offentlige skolen? Bør vi ikke sette inn ressursene i den offentlige skolen for å unngå den segregeringen?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg aksepterer ikke utgangspunktet. Denne rapporten består delvis av en spørreundersøkelse om hva folk tror og synes og mener, og delvis av faktisk forskning. De faktiske studiene viser at det ikke kan trekkes klare konklusjoner, og ser man på internasjonal forskning, kan man heller ikke gjøre det. Jeg mener at skolesystemet, hvis man studerer det i mange land, betyr ganske lite for den sosiale segregeringen i skolen, fordi det er bostedet som avgjør, og dermed integreringspolitikk, økonomisk politikk osv. Men skolesystemet kan naturligvis bety litt, og da kan det altså bety litt i den integrerende retning eller litt i den segregerende retning. Hvis jeg trodde at vårt forslag ville øke segregeringen, ville jeg ikke ha fremmet det. Jeg tror det kan forsterke integreringen. Blant annet ser vi dette gjennom en nylig fremlagt studie som Norsk institutt for by- og regionforskning har gjort. De har spurt norske foreldre: Hvorfor har du valgt en friskole for dine barn? Svært mange sier: Vi ønsker ikke de homogene elevgruppene som de møter dersom vi velger nærskolen. Det gjelder f.eks., la meg si, i Oslo Vest, hvor det er en veldig liten andel minoritetselever, og der foreldre kanskje ønsker å sende sine barn til en friskole for at de skal møte en høyere andel minoritetselever. Det synes jeg er positivt, og derfor tror jeg det kan virke integrerende, til mindre sosial segregering.