Heidi Grande Røys (SV): Eg vil gjerne få stille følgjande spørsmål til helseministeren:

«Fleirtalet i Stortinget vedtok i desember 2002 å gi skattefritak for arbeidsgivar si dekning av behandlingsutgifter under sjukdom og behandlingsforsikring. Det er grunn til å tru at dette vil føre til ein auke i etableringa av private sjukehus.

Kor mange søknader om oppretting av private sjukehus har statsråden fått sidan nyttår, og ser statsråden nokon problem med slike etableringar i høve målsetjinga om å oppretthalde ein desentralisert struktur for spesialisthelsetenestene?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil innledningsvis minne om at andelen private sykehussenger i Norge er svært beskjeden i forhold til antall offentlige sykehussenger. Vi har rundt regnet 100 private sykehussenger og 13 000 offentlige.

De private helseinstitusjonene utgjør et viktig supplement til de offentlige sykehusene og er også et viktig korrektiv til disse når det gjelder organisering og effektivitet. Den nye reformen i pasientrettighetsloven foreslår bl.a. å utvide pasientenes rett til fritt sykehusvalg til også å omfatte private sykehus som har inngått avtale med de regionale helseforetakene.

Siden nyttår har det kommet inn ni søknader om å etablere privat sykehusvirksomhet. Søknadene fordeler seg med fire søknader fra Helse Øst, to fra Helse Sør, to fra Helse Vest, ingen fra Helse Midt-Norge og en fra Helse Nord. Av søknader i 2002 ble fire godkjent høsten 2002, og to ble godkjent nå i 2003. De to sykehusene som hittil i 2003 har fått godkjent sin virksomhet, hører hjemme i henholdsvis Helse Nord og Helse Midt-Norge. Det gjelder Klinikk Stokkan Tromsø as og Trondheim Spesialistlegesenter. Dette viser at det er en viss geografisk spredning når det gjelder etablering av ny privat sykehusvirksomhet.

En forutsetning for å inngå avtale med regionale helseforetak er at det private sykehus er godkjent i henhold til spesialisthelsetjenesteloven. Enhver som skal etablere sykehusvirksomhet i privat regi, må søke Helsedepartementet om godkjenning. Søknaden om godkjenning vurderes ut fra om det er behov for tjenesten det søkes om godkjenning for, om det er lagt opp til forsvarlig bruk av helsepersonell, og om tjenesten er faglig forsvarlig. I tillegg vurderes det om prosjektet ivaretar samfunnsmessige og helsepolitiske hensyn. Her vurderes bl.a. geografisk fordeling av helsetjenester, helsepersonell og ressurser generelt. I tillegg vurderes lokalisering i forhold til allerede etablert og planlagt sykehusstruktur. Søknaden sendes fylkeslegen og Sosial- og helsedirektoratet, som foretar den faglige behandlingen og vurderingen av behovet. Videre sendes søknaden også det regionale helseforetaket for uttalelse før søknaden endelig behandles i departementet.

I forhold til den grundige vurderingen – som jeg her har beskrevet – som foretas i forkant av en godkjenning med hensyn til både behov for tjenesten som tilbys, faglig forsvarlighet, lokalisering og bruk av helsepersonell, vil hensynet til å opprettholde en ønsket sykehusstruktur bli ivaretatt.

Heidi Grande Røys (SV): Eg takkar statsråden for svaret.

Som statsråden var inne på, er det fleire årsaker til at ein no får ei stor mengd søknader frå private sjukehus – og ikkje berre det konkrete vedtaket før jul. Målet er å få ned sjukehuskøane, og det er òg eit mål å ha ein desentralisert sjukehusstruktur.

Helse Vest har nettopp uttalt seg positivt om etableringa av to private klinikkar i Bergen. Og det er verdt å merke seg at søknadene om etablering av privatklinikkar er knytte til dei store byane våre. Samtidig er styreleiaren oppteken av å peike på konsekvensane for dei offentlege sjukehusa av ei slik privat etablering: tap av høgt kvalifisert personell og tap av dei mest lønsame pasientane. Slik er det ein fare for at Helse Vest sine eigne sjukehus vert ståande igjen med dei mest ressurskrevjande pasientane og dyre vikarstafettar – og etter kvart eit endå større problem med å få økonomien til å gå i hop.

Er helseministeren samd i at dei offentlege sjukehusa ikkje kan konkurrere på like fot med dei private klinikkane, som t.d. slepp å ha akutt-teneste og kostnader i samband med forsking og utdanning?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg ønsker ikke å gå inn i vurderingen av de to søknadene innenfor Helse Vest som representanten Grande Røys nå viser til, fordi de skal behandles i departementet. Men jeg kan forsikre om at de hensyn som hun er opptatt av, også skal ligge til grunn i behandlingen av disse søknadene, nemlig at behovet for tjenestene, forsvarlig bruk av helsepersonell og de overordnede geografiske, helsepolitiske og samfunnsmessige sidene vil bli vurdert.

Et viktig poeng som representanten Grande Røys peker på, er at de offentlige sykehusene har en del oppgaver som de private sykehusene ikke har, bl.a. når det gjelder undervisning og forskning. Og det er det viktig å ta høyde for i vurderingene av rammevilkårene for de offentlige sykehusene. Jeg er heller ikke fremmed for at en for framtiden bør pålegge en del av de private sykehusene undervisningsoppgaver.

Heidi Grande Røys (SV): Eg takkar igjen for svaret.

Vi i SV er opptekne av private, ideelle sjukehus som eit godt supplement til dei offentlege. Men vi ynskjer ikkje å forsvare ei utvikling som den vi er redde for at vi ser no, der dei private sjukehusa heller vert konkurrentar enn samarbeidspartnarar til det offentlege sjukehusvesenet vårt. Ei slik utvikling trur vi vil vere negativ for lokalsjukehusa våre, som ofte er plasserte ute i distrikta.

Styreleiaren i Helse Vest skriv at det er vesentleg nettopp det som statsråden no var inne på til sist, at det aktualiserer spørsmålet om ikkje denne arbeidsdelinga mellom det private og det offentlege må verte gitt ei meir prinsipiell vurdering av helseministeren knytt til desse søknadene. Det ho òg skriv – og eg er klår over at direktoratet har sagt det same – er at det, dersom ein skal godkjenne desse klinikkane, er vesentleg at dei private institusjonane òg kan delta i desse forskings- og utdanningsoppgåvene. Vil helseministeren leggje inn eit krav om slik deltaking ved ei eventuell godkjenning av dei private klinikkane?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Som jeg sa i mitt forrige svar, er jeg ikke fremmed for at man i framtidige saker kan komme til å vurdere spørsmålet om å pålegge enkelte private sykehus undervisningsoppgaver.

Når det gjelder det prinsipielle, må jeg være klar og tydelig på at Regjeringens holdning er at private sykehus er et viktig supplement og et korrektiv til det helt dominerende offentlige sykehusvesen som vi har her i landet, og som det er bred politisk tilslutning til at vi skal ha.

Jeg er ikke så engstelig for konkurranse som det representanten Grande Røys nå gir uttrykk for at hun er. Jeg tror at en konkurranse innenfor rammen av de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar faktisk kan være sunt, fordi det vil bidra til at sykehusene strekker seg for å bli bedre og mer attraktive i forhold til pasientene. Det vil bidra til en kvalitetsheving for alle pasienter.