Morten Lund (Sp): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

«Undersøkelse som Forbrukerrådet og Norges Astma- og Allergiforbund har gjort, viser at godteri i løs vekt, med tidligere forbudte fargestoffer, nesten aldri er merket. Rapporter om allergiske reaksjoner er allerede kommet og man frykter hyperaktive barn. Dette viser at loven ikke følges, og at den frivillige avtalen inngått med bransjeorganisasjonene ikke fungerer.

Hva vil statsråden gjøre for å hindre at matsminkedirektivene gir alvorlige helseskader?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Ansvaret for å holde seg informert om og følge det til enhver tid gjeldende regelverk ligger hos bransjen. Statens næringsmiddeltilsyn, SNT, har gjort flere tiltak for å bidra til informasjon om regelverket. Myndighetene ser det som alvorlig at regelverket ikke følges og setter derfor pris på den innsats Forbrukerrådet gjør for å sette fokus på dette. Det kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynet har delegert myndighet til å føre tilsyn med og fatte nødvendige vedtak overfor virksomhetene etter merkeforskriften. Jeg forventer at tilsynet følger opp Forbrukerrådets funn.

Tidligere var det kun krav om at emballerte næringsmidler skulle merkes med innhold av tilsetningsstoffer. Fra og med 15. februar i år skal også tilsetningsstoffer i uemballerte næringsmidler være merket for at forbrukerne skal kunne gjøre et bevisst og informert valg.

Hva kan så myndighetene gjøre for å hindre alvorlige helseskader?

Syntetiske fargestoffer og spesielt såkalte azofargestoffer er stoffer som er kjent for å kunne utløse overfølsomhetsreaksjoner hos enkelte. Det finnes få vitenskapelige studier om slike reaksjoner. Pr. dags dato vet man for lite om hva som forårsaker overfølsomhetsreaksjoner og hyperaktivitet, og om tilsetningsstoffer kan være en årsak.

SNT har gjennomført en kartlegging i bruk av fargestoffer i sukkervarer og aromatiserte drikker. Denne er ennå ikke ferdigstilt, men foreløpige tall viser at ca. 12 pst. av de undersøkte produktene inneholdt azofargestoffer. Av drikkevarene var mange såkalte barmikser, som ikke retter seg mot barn. Ingen av sukkervarene og kun tre av drikkevarene var produsert i Norge, og disse drikkevarene var alle barmikser. For å følge utviklingen bør en slik kartlegging gjøres regelmessig, og jeg vil følge opp dette.

SNT er i ferd med å utarbeide egne temasider på sine hjemmesider om tilsetningsstoffer.

SNT samarbeider med de nordiske landene via Nordisk Ministerråd. Norge har deltatt i et prosjekt som har sett på risikovurderingene som ligger til grunn for godkjenning av samtlige tilsetningsstoffer i EU. I tillegg vil Norge foreslå et nytt nordisk prosjekt fra 2004 der man analyserer innhold av tilsetningsstoffer i næringsmidler. Disse kan igjen kombineres med nasjonale inntakstall for å vurdere risiko, spesielt for utsatte grupper.

The Food Standard Agency, FSA, i Storbritannia har nylig finansiert en studie om fargestoffer og hyperaktivitet samt overfølsomhet hos barn. Heller ikke her er det mulig å komme fram til en bestemt konklusjon, men FSA arbeider videre med dette. Norske myndigheter vil følge dette arbeidet nøye.

Morten Lund (Sp): Det som i hvert fall er sikkert, er at den avtalen som ble inngått mellom Stoltenberg-regjeringen og industrien og handelen i 2000, da matsminkedirektivene ble vedtatt, ikke er blitt fulgt opp, og den har ikke hindret at de stoffene som vi i dag er redd for, kommer i handelen. Det ble sagt den gangen at man har lov til å nekte å ta inn varer med de stoffene. Men det gjør man altså ikke – så det viser seg at det var et fikenblad, som nå er borte.

Så ble det også vedtatt at vi skulle få mer tydelig merking og mer informasjon. Merkingen er altså ikke kommet på plass, og situasjonen er at den enkelte forbruker må lete seg fram i hyllene og lete etter liten skrift. Og på noen av varene, på dem som ikke er emballert, finnes det ikke liten skrift.

Spørsmålet er jo da: Hvilke advarsler har vi lov til å sette opp f.eks. ved godteridiskene om de enkelte stoffene? Kan vi sette opp advarsel om at norske myndigheter mener at dette gir økt risiko for helsefare?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg understreke at den avtalen som i sin tid ble inngått, var en frivillig avtale, men at det selvfølgelig er viktig at bransjen står til troende i forhold til hva den har lovt den norske offentligheten. Det er det all grunn til å konfrontere bransjen med.

Likeledes må bransjen og den enkelte ansvarlige utøver konfronteres med brudd på regelverket. Det er en tilsynsoppgave å følge opp dette, slik jeg redegjorde for i mitt hovedsvar. Det gjelder også de nye merkereglene og uemballerte produkter.

Jeg vil for min del i forhold til SNT forsikre meg om at informasjon og oppfølging når det gjelder hva slags merking man kan gjøre, og skal gjøre, er tilstrekkelig i forhold til å få implementert dette regelverket.

Morten Lund (Sp): Jeg vil bare vise til det vi fikk informasjon om da vi behandlet denne saken i Stortinget, at problemet med allergi er meget omfattende. Det ble da sagt at mellom 200 000 og 250 000 barn har alvorlige allergilidelser, og at 40 pst. av befolkningen må besøke lege minst én gang i året på grunn av allergi. Og vi har en følelse av at dette øker. Det ble også sagt at 1,5–3 pst. av befolkningen kan få overfølsomhetsreaksjoner på grunn av azofargestoffer.

Spørsmålet er om vi trenger flere bevis nå for at de nye stoffene vi har fått, øker helsefaren, om vi føler at risikoen er der for at de gjør det. Vi har hørt at Danmark har sagt nei til ett av matsminkedirektivene, og at de har fått medhold i Europadomstolen. Skal Norge vente lenger på flere bevis før vi slår følge med Danmark og sier at vi vet nok, at det våre helsemyndigheter har sagt tidligere, er grunn god nok?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Lund tar i spørsmålet opp dommen i EF-domstolen som gjelder Danmark og tilsettingsstoffdirektivene. Det punktet der Danmark har fått medhold, gjelder ikke fargestoffer, men – som kjent – grenseverdiene når det gjelder nitrat og nitritt. Så det er et annet spørsmål. Men i den forbindelse viser jeg til det som statsministeren sa her i spontanspørretimen for to uker siden, at vi fra norsk side studerer dommen nøye. Vi kommer til å ta kontakt med danske myndigheter når det gjelder hvordan de vil forholde seg til EF-dommen, og vi vil også vurdere våre egne tiltak i forhold til det som framkommer i den prosessen.