Torbjørn Andersen (FrP): Jeg har følgende spørsmål til landbruksministeren:

«Froland kommune vil sende uanmeldte kontrollører for å passe på at kommunens krav om bosetting etter odelslovens bestemmelser oppfylles. Boplikt er blitt stadig mer kontroversielt, og ESA har fått til behandling klager på den norske boplikten. Lovverket hjemler at lokalpolitikere kan utøve tvangsbosetting og tvinge folk til å selge sin private boligeiendom.

Vil statsråden redegjøre for hvor bopliktsaken nå står i ESA, samt bekrefte at eventuelle nattlige bopliktkontroller, utført av kommunen, er ulovlige?»

Statsråd Lars Sponheim: Landbruksdepartementet har siden høsten 2001 hatt en dialog med ESA om ulike sider ved konsesjonsloven av 1974. I brev av mars 2002 reiste ESA bl.a. spørsmål som er knyttet til boplikten på landbrukseiendommer. Dette er spørsmål som departementet har besvart i brev og kommentert i etterfølgende møter med representanter fra ESA. Det er imidlertid ikke trukket noen konklusjoner fra ESAs side. Årsaken til dette er trolig at det verserer en sak for EU-domstolen mot Østerrike, hvor både Norge og ESA har kommet med innlegg overfor domstolen. Det blir antydet at det ikke ventes noen avgjørelse i domstolen før til høsten, noe som også må antas å få følger for framdriften i den prosessen som er i gang mellom ESA og Landbruksdepartementet.

Dersom den lovbestemte bo- og driveplikten etter konsesjonsloven og odelsloven ikke overholdes, kan eieren bli pålagt å søke konsesjon. Det er kommunen som har ansvaret for å følge med på at plikten overholdes, og å melde fra om eventuelt mislighold. Landbruksdepartementet har ikke utarbeidet egne saksbehandlingsregler for hvordan kommunen skal følge opp dette ansvaret. I rundskriv M-5/2001 om reglene og praktiseringen av bo- og driveplikt heter det imidlertid om selve vurderingen av om boplikten er oppfylt:

«Hvor det i det enkelte tilfelle oppstår tvil om faktum, må vurderingen av om boplikten er oppfylt bygge på en helhetlig vurdering av de ulike indikasjonene på om eieren er bosatt på eiendommen eller ikke.»

Dersom Froland kommune i sin oppfølging finner det hensiktsmessig å sende ut uanmeldte kontrollører, får det være et valg kommunen gjør selv. Det bør, slik jeg ser det, være en del av den kommunale handlefriheten å utarbeide rutiner som sikrer at kommunen oppfyller sitt ansvar. Jeg kan ikke utelukke at det i helt enkeltstående tilfeller kan tenkes å oppstå behov for uanmeldt kontroll, men dette må skje uten krenkelse av privatlivets fred. Vurderingen av om det foreligger et mislighold av boplikten må knyttes til en helhetsvurdering av bosettingsforholdet.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

La meg først kort få referere fra hva rådmannen i Froland skriver i sitt forslag til vedtak i denne sak, som er bakgrunnen for mitt spørsmål:

«Froland kommune godtar at boplikten oppfylles av Olav Mørland på eiendommen Baaseland … dersom Mørland følger overnattingsplanen skissert i sitt brev av 28.12.02. Mørland må i etterkant av hvert kvartal gi skriftlig tilbakemelding til kommunen om når han overnattet på eiendommen i denne perioden.»

Jeg er fristet til å spørre om hva slags land det er vi befinner oss i når myndighetene krever overnattingsplaner og kvartalsvise skriftlige innrapporteringer fra borgere om hvilke av sine egne hus man har overnattet i. Man kan jo spørre hva slags formyndersamfunn og kontrollsamfunn dette er. Hva er dessuten vitsen med å kreve 50 pst. overnatting av eier? Betyr det egentlig noe som helst for bosettingen?

Statsråd Lars Sponheim: Det er vanskelig for meg å kommentere et enkeltstående tilfelle og rådmannens synspunkter på hvordan dette skal håndheves. Det tilligger faktisk det kommunale selvstyre å håndheve disse reglene, selv om jeg syntes det hørtes voldsomt ut å måtte forelegge en boplan hvor man må kvittere for hvilke netter man sover i hvilke senger. Det er det sikkert vanskelig for mange å kunne overholde helt.

Det er likevel slik at vi har en boplikt – Fremskrittspartiet er imot den, men det er fortsatt slik at den er i lovverket vårt. Det er ikke noen tvil om at det i svært mange tilfeller fungerer slik at denne boplikten bidrar til at landbrukseiendommer blir bebodd, i motsetning til å være fritidseiendommer. Det er også hensikten med det. Så får vi legge til grunn at her er det fornuftige og kloke mennesker som håndhever dette på en praktikabel måte for den enkelte.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker for svaret. Jeg er enig i det at når dette bopliktsystemet først eksisterer, må vi iallfall sørge for at det praktiseres med lempelighet og fornuft i den grad det er mulig. For min del håper jeg selvsagt også at ESA kan foreta seg noe i denne sammenhengen.

Men det er altså slik at dagens regelverk praktiseres svært ulikt fra kommune til kommune. Noen kommuner gir alltid fritak fra boplikten, andre kommuner gir aldri fritak. La meg spørre om statsråden har noen statistikker eller noe forskningsmateriell å vise til, eller andre gode indikasjoner på at kommuner som nesten aldri gir fritak i bopliktsspørsmål, har oppnådd å styrke landbruket eller sikre bosettingen i noen særlig grad.

Statsråd Lars Sponheim: Hvis vi skal komme opp med det vi måtte ha av tall på dette området, må jeg nok få lov til å komme tilbake til dette ved en annen anledning. Det er iallfall ikke slik at jeg er utrustet med de nødvendige tallene her jeg står nå. Men la meg like fullt si at de endringer i konsesjonsloven som om kort tid kommer til Stortinget, gjør at et betydelig antall eiendommer – inntil 100 dekar – vil løftes ut av kravet til konsesjon, og dermed løftes ut av det vi kan si er den nasjonale boplikten som reguleres i loven, og da vil det være opp til kommunene om de vil bruke det instrumentet som ligger i loven om å innføre en kommunal boplikt. Det vet vi at det er 70 av landets kommuner som har gjort.

Jeg er nok av den grunnleggende oppfatning – som jeg kanskje også deler med spørreren – at det er bedre både for kommunene og for alle, ikke minst for den enkelte, om vi baserer mer av bosettingen, også på landbrukseiendommer, på bolyst og ikke bare på boplikt.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 2.