Gjermund Hagesæter (FrP): Eg har følgjande spørsmål til finansministeren:

«Grensen for å importere varer tollfritt fra utlandet er 200 kr. Denne grensen har stått stille siden 1975. Slik reglene er i dag, må mange kunder betale opptil 400-500 kr i frakt, moms og gebyrer for en CD til ca. 210 kr. Ifølge Dagens Næringsliv 3. april 2003 mener både Forbrukerrådet, Forbrukerombudet, Konkurransetilsynet, Posten og Samferdselsdepartementet at tiden nå er inne for å justere opp denne grensen.

Er statsråden enig i at denne grensen nå bør oppjusteres?»

Statsråd Per-Kristian Foss: Finansdepartementet har i et høringsutkast nylig foreslått å heve gavegrensen fra 500 kr til 1 000 kr. En slik heving har forholdsvis liten betydning for konkurranseforholdene for næringslivet, og gaven vil dessuten som hovedregel være kjøpt inn med merverdiavgift i avsenderlandet. I forbindelse med høringen om gavegrensen har flere av høringsinstansene kommet med synspunkter til den ordinære grensen for avgiftsfri innførsel, som ikke er foreslått endret. Disse to formene for innførsel kan ikke sammenliknes. Det er en vesentlig forskjell på rene gavesendinger og ordinær vareimport.

Ved ordinær vareimport for salg i butikk i Norge påløper toll, særavgifter, frakt og gebyrer. Disse kostnadene – i tillegg til 24 pst. merverdiavgift – vil inngå i varens utsalgspris til forbruker. Varer som importeres direkte til forbruker, vil derimot være en tax-free-handel. Til sammenlikning er varer kjøpt på f.eks. handletur i Sverige belagt med svensk moms. Den store forskjellen mellom tax-free-import og varesalg over disk gir norske næringsdrivende en stor konkurranseulempe dersom den avgiftsfrie grensen skal heves opp til det mangedobbelte. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon har f.eks. uttrykt stor bekymring over denne konkurranseulempen. Vår grense ligger altså nokså nær EUs grense på 45 euro.

En avgiftsfri grense på f.eks. 1 000 kr vil åpne nye markeder for tax-free-import av klær, elektronisk utstyr, møbler osv. Det vil igjen kunne føre til utflagging av norske bedrifter og arbeidsplasser. Videre er konsekvensen for statens inntekter av utvidet tax-free-handel ikke utredet, men må kunne antas å være betydelig.

For å lette importen av småvarer er det imidlertid viktig at det kan skje så smidig og enkelt som mulig. Tollvesenet har fra 1. januar åpnet for fortolling over Internett, og Posten har fulgt opp med lavere gebyrer fra 1. mars. Tollvesenet har sett en betydelig økning i antall Internett-fortollinger den siste tiden, og vi vil nå jobbe videre for å sikre en utvikling på dette området.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil takke for svaret, sjølv om eg ikkje heilt er nøgd med det. Det er jo tydeleg at statsråden ikkje er så veldig oppteken av interessene til forbrukarane i denne saka, men heller ønskjer å verne næringsdrivande som m.a. omset CD-ar og andre småvarer.

Denne satsen har vore på 200 kr sidan 1975. Om ein skulle prisjustert denne satsen, skulle ein altså sett han opp til 800 kr. Det betyr at verdien av denne grensa var fire gonger høgare i 1975 enn ho er i dag. Då er mitt spørsmål: Meiner statsråden at denne grensa var for høg i 1975, eller er ho for låg i dag?

Statsråd Per-Kristian Foss: Den er på europeisk nivå i dag.

Gjermund Hagesæter (FrP): Ja, eg fekk ikkje svar på mitt spørsmål. Mitt spørsmål var om grensa var for høg i 1975 sidan ho ikkje bør justerast opp i dag.

Elles må eg seie at praksis i desse sakene er at det ikkje berre er innkjøpsprisen på vara som avgjer om ein held seg under 200 kr eller ikkje. Det blir i praksis også lagt til frakt før ein reknar ut verdien. Det gjer at forbrukarane i tillegg til å ha kunnskap om valutakurs og pris på vara, må ha kunnskap om fraktprisen til Noreg for å vere sikre på å halde seg under 200 kr. Då er mitt neste spørsmål, i tillegg til det spørsmålet som eg ikkje fekk svar på i stad, om statsråden er einig i at dette er unødvendig komplisert, og at dette kan kjennast urimeleg for forbrukarane.

Statsråd Per-Kristian Foss: Det lå i mitt forrige svar den implisitte antakelse at Fremskrittspartiet er tilhenger av at skatte- og avgiftsgrensene ligger omtrent på EU-nivå. Derfor burde svaret være meget tilfredsstillende for spørreren.

Jeg synes rett og slett ikke det er riktig at vi skal innføre regler i Norge som gjør at f.eks. et direktesalgsfirma som har ganske stor omsetning – det dreier seg om milliardomsetning i sum – ved å flytte til Sverige skulle kunne selge for lavere avgifter og toll til norske forbrukere enn om samme firmaet lå i Norge. Det er en form for pålegg om utflytting av norske arbeidsplasser som jeg synes er komplett unødvendig. Det ville forutsette at man da hevet grensen vesentlig eller fjernet den. EU har altså ikke lagt opp til slik handel mellom sine land. Jeg synes heller ikke det er nødvendig at Norge gjør det.

Om ordningen er komplisert? Det er vel kanskje alltids komplisert å kjøpe på Internett. Men det som er gjennomført av endringer i min tid, har gjort det mindre komplisert, idet man nå selv kan foreta fortollingen over Internett og dermed også få lavere gebyr ved eventuell utlevering på Posten eller hos andre som vil utlevere varene.

Presidenten: Spørsmål 4 er besvart tidligere.

Spørsmål 5 vil bli besvart senere.