Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har et spørsmål til vår ærede finansminister:

«Påskehandelslekkasjen til Sverige blir norgeshistoriens største, viser omsetningsøkningen med 20-30 pst. på svensk side d.å. Det handles mer kjøtt, tobakk, alkohol, søtsaker, brune- og hvitevarer, innredninger, medisiner og foretas bilreperasjoner og serviceoppgaver mv. Tapet blir 10 000 jobber på norsk side i forhold til en grensehandel i balanse. På konferansen «Handel 03» lovte næringsministeren reduserte særavgifter på grensehandelsutsatte varer.

Hva vil Regjeringen foreta seg for å redusere grensehandelslekkasjen?»

Statsråd Per-Kristian Foss: For å redusere grensehandelen og smuglingen ble avgiften på brennevin satt ned både i budsjettet for 2002 og 2003. Til sammen utgjør dette en avgiftslettelse på brennevin på om lag 25 pst., noe som tilsvarer ca. 55 kr pr. flaske. Statistikk fra Vinmonopolet viser at salget av brennevin økte med 10 pst. i 2002, og Vinmonopolet opplyser at dette først og fremst skyldes avgiftsreduksjonen. Avgiftsreduksjonen i 2003 medfører fortsatt økning i salget av brennevin på Vinmonopolet – jeg vil legge til: altså i Norge. I tillegg ble avgiftene på vin og øl satt noe ned i budsjettet for 2002. Avgiftene på grensehandelsutsatte varer har altså blitt redusert under Samarbeidsregjeringen, slik vi lovet i den såkalte Sem-erklæringen.

I tillegg vil jeg minne om at det ble gjort en rekke forenklinger for innførsel av varer i den nye reisegodsforskriften som trådte i kraft i januar i år. I den gamle forskriften var en rekke varer unntatt ved at de ikke kunne tas med toll- og avgiftsfritt. Verdigrensen ble økt, og det ble økt valgfrihet innenfor denne verdigrensen. Endringene ble også gjort for å bringe regelverket mer i samsvar med hva folk oppfatter som rimelige og rettferdige regler.

I tråd med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har Finansdepartementet satt ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg, som skal vurdere virkningene på statens inntekter av å endre avgiftene på grensehandelsutsatte varer. Utvalget skal bl.a. gjøre rede for hvilke særavgiftsbelagte varer som er mest utsatt for grensehandel. I tillegg skal de vurdere betydningen av avgiftsutviklingen i Norge og i våre naboland for grensehandel og annet uregistrert forbruk. Utvalget skal også gjøre rede for andre faktorer, utover avgiftsforskjeller, som spiller inn på utviklingen i grensehandelen og det uregistrerte forbruket generelt. Utvalget skal levere sin rapport i løpet av april, og arbeidet vil danne grunnlag for Regjeringens videre arbeid med grensehandelsproblematikken.

Selv om særavgiftene har betydning for grensehandelen, er det andre forhold som kan ha vel så stor betydning. En vesentlig del av grensehandelen foregår med varer som i liten grad er omfattet av særavgifter, bl.a. kjøttvarer og andre dagligvarer. Kostnadsnivået i Norge er gjennomgående betydelig høyere enn i Sverige. Dette skyldes i stor grad et høyt norsk lønnsnivå. Lønnsnivået for norske industriarbeidere ligger for tiden faktisk mer enn 30 pst. høyere enn det svenske.

Noe av denne differansen skyldes at norske kroner har styrket seg vis-à-vis svenske kroner de siste tre årene. Det stramme budsjettet for 2003 har bidratt så langt til tre rentesenkninger de siste månedene, og norske kroner har svekket seg med ca. 6 pst. i forhold til svenske kroner siden nyttår.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Det at det norske vinmonopolet har økt omsetningen, kan ha sin naturlige forklaring i disse metanolsakene vi har hatt, for det som er det faktiske forhold, er at grensehandelen når det gjelder alkoholholdige varer, også sprit, har økt i det svenske Systembolaget.

Men jeg vil komme inn på en del andre faktorer. Vi har jo nå en grensehandel på stadig flere områder, og det vi ser, er at valutaflommen ut av landet når betydelige dimensjoner. Vi har dette nye området med f.eks. medisiner. I Sverige har man ikke moms på medisiner på blå resept, og også ikke-reseptbelagte medisiner er betydelig billigere. Det andre er turisttrafikken. Vi taper i Norge hele tiden markedsandeler til Sverige og andre naboland, og man har ved utredninger i Sverige konkludert med at det faktisk er grensehandelen og nordmenn som handler i Sverige, som bidrar til økt turisttrafikk. Og så har vi de tradisjonelle områdene.

Så jeg vil spørre statsråden: Når og på hvilket nivå mener han at vi skal få avgiftsreduksjoner og andre tiltak som kan redusere grensehandelslekkasjen?

Statsråd Per-Kristian Foss: De to områdene spørreren nå nevnte, er ikke berørt av avgiftsendringer. De er berørt av det generelle kostnadsnivået. Og hvis spørreren da ønsker å stille spørsmålet, som jeg forstod lå under, om når lønns- og kostnadsnivået i Norge skal komme ned på det svenske nivået, vil jeg svare at det i stor grad er avhengig av hvilke stramme budsjetter som vedtas i årene fremover.

Jeg registrerer med glede at Fremskrittspartiet i fjor bidrog til å få vedtatt et budsjett for inneværende år, noe som har bidratt til en viss positiv utvikling i den retning. Men det vil ta tid, avhengig av styrken i tiltakene.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg minner finansministeren om at merverdiavgiften er en avgift. Den ligger på null i Sverige når det gjelder reseptbelagte legemidler, mens vi har 24 pst. i Norge – 7,2 pst. er gjennomsnittet i Europa.

Jeg vil også komme tilbake til dette utvalget – det var en del av budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og Regjeringen. Jeg regner med at resultatene blir lagt frem i revidert nasjonalbudsjett, slik at Regjeringen og Stortinget kan forholde seg til det. Utvalget skulle vurdere de økonomiske konsekvensene ved grensehandelen. Vi hadde et tilsvarende departementalt utvalg på 1990-tallet, og konklusjonen da var at det var avgiftsforskjellene på alkohol og tobakk og prisforskjellene på kjøttvarer som var hovedårsaken. Hvis man nå kommer til de samme konklusjonene, vil man da gjøre noe med det og redusere avgiftene på grensehandelsfølsomme varer?

Statsråd Per-Kristian Foss: Mitt svar er likevel korrekt, idet moms ikke er særavgifter, og det var i grunnen spørsmål om særavgifter jeg svarte på. Momsspørsmål er det opp til representanten selv å ta opp i budsjettforhandlinger. Jeg kan faktisk ikke huske at det forslaget har vært reist av Fremskrittspartiet i budsjettforhandlingene, men det står man selvfølgelig fritt til å gjøre, fortrinnsvis én gang i året.

Når det gjelder utvalgets behandling, skjønner jeg av representantens premisser i spørsmålet at han i og for seg ikke trenger noe utvalg til å konkludere – alle fakta er av spørreren brakt på det rene. Jeg tror allikevel jeg vil avvente utvalgets innstilling før jeg konkluderer. Det er faktisk meningen at utvalg skal stå fritt, og at konklusjonene ikke skal være trukket på forhånd. Jeg kan ikke love at vi, på en utvalgsinnstilling som legges frem i april, vil ha konklusjonene ferdig til revidert nasjonalbudsjett, som fremmes 15. mai. Men i budsjettet for 2004 vil vi behandle utvalgets innstilling og ta nødvendige konsekvenser av det.