Bjørg Tørresdal (KrF): Jeg har følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«Samarbeidsregjeringen er opptatt av kvalitet i skolen og å bedre lærernes kompetanse. Læringssenteret utlyser stipend for videreutdanning i matematikk, norsk og samisk der forutsetningene for å få stipend er å oppnå til sammen 60 studiepoeng innen 2005. Det gjøres begrensning på 60 studiepoeng. Stavanger har satt i gang masterstudium i lesevitenskap. Dette er etterspurt kompetanse i tråd med Regjeringens prioriteringer.

Hvorfor skal det ikke gis stipend til dette studiet fra Læringssenteret?»

Statsråd Kristin Clemet: Internasjonale og nasjonale undersøkelser viser at norske elevers leseferdigheter i gjennomsnitt ikke er gode nok. Norge er blant de landene der leseferdigheten varierer mest, og mangel på leselyst hos gutter er særlig urovekkende. Det er alvorlig at hver femte elev forlater grunnskolen med så svake leseferdigheter at det vil kunne være et alvorlig hinder ved senere utdanning og deltakelse i arbeidslivet.

Mange lærere som underviser i norsk i grunnskolen, har mangelfull utdanning i faget. Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2000 en omfattende spørreundersøkelse blant lærere om deres utdanning i de fagene de underviser i. Av lærere som opplyste at de underviser i norsk, oppgav om lag 50 pst. av lærerne på barnetrinnet og 30 pst. av lærerne på ungdomstrinnet at de hadde mindre enn 30 studiepoeng utdanning i faget.

Både elevenes læringsresultater og kunnskapen om læreres utdanning viser at det er nødvendig å bedre grunnskolelæreres grunnlag for opplæring i lesing og skriving. Jeg har derfor tatt initiativ til å styrke kompetansen både hos nye lærere og hos lærere som arbeider i skolen. Stipend for videreutdanning i norsk med vekt på lesing og skriving er ett av tiltakene.

Grunnutdanningen for allmennlærere vil fra høsten 2003 gi nye lærere 30 studiepoeng fordypning i norsk, 10 studiepoeng i grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring og mulighet for økt fordypning i norsk og andre skolefag.

For å gi lærere som allerede arbeider i grunnskolen, mulighet til å heve sin faglige kompetanse opp til 60 studiepoeng, har jeg lagt til rette for at de skal kunne søke om stipend på inntil 100 000 kr for å gjennomføre videreutdanningen.

Jeg har også tatt initiativ til at det er utviklet fleksible og praksisnære videreutdanningstilbud i norsk med vekt på lesing og skriving og bruk av IKT i faget. Tilbudene gis inneværende studieår ved åtte universiteter og høyskoler, og 245 lærere deltar. Jeg regner med at muligheten for å få stipend vil føre til at langt flere lærere vil ta videreutdanning i dette viktige fagfeltet.

En strategi med konkrete tiltak for å fremme elevers leselyst og kunnskapsglede er under utarbeidelse i departementet. Stipendordningen for videreutdanning i norsk og samisk som blir iverksatt fra og med høsten 2003, er ett av flere tiltak i strategien.

Det haster med å få etablert ordninger som bidrar til at elevene får god opplæring. I første omgang blir derfor stipendordningen brukt til å gi lærere som underviser i sentrale fag i grunnskolen, mulighet til å heve sin faglige kompetanse opp til 60 studiepoeng, tilsvarende ett års studium.

Det er selvsagt meget viktig og positivt at Høgskolen i Stavanger har satt i gang et mastergradsstudium i lesevitenskap. Ett av dagens krav til opptak på dette studiet er 90 studiepoeng i norsk. På bakgrunn av erfaringer med og etterspørselen etter stipendordningene vil jeg vurdere om det senere kan være aktuelt å sette i verk tiltak for å stimulere søkningen til høyere grads studier på prioriterte områder, f.eks. ved stipend.

Bjørg Tørresdal (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg hørte i avslutningen av svaret at det er grunn til å tro at en vurderer å utvide stipendordningen, noe som er meget positivt.

Lesevitenskap må være etterspurt kompetanse. Det viser seg stadig i nye undersøkelser. PISA-undersøkelsen viste tydelig at norske ungdommer kommer dårlig ut med hensyn til lesing. Det gjelder både begynneropplæringen og også ungdommer i forhold til leselyst og -kompetanse. Når en nå slår fast at behovet for kompetanse er så stort, må det gjelde alle lærerne, ikke bare dem som er under utdanning, eller dem som kommer inn på videreutdanning, men alle lærerne. For det er i skolen de fleste lærerne er.

Vil statsråden ta initiativ til å sette i gang tiltak for å få en bredere kompetansebygging i kommunene og ved høyskolene, slik at kompetansen i første rekke kan komme alle lærerne og i andre rekke elevene til gode?

Statsråd Kristin Clemet: La meg først si at det lesefaglige miljøet ved Høgskolen i Stavanger er et faglig meget godt miljø. Jeg kan også si at vi gjør en utstrakt bruk av fagmiljøet der i det arbeidet vi gjør for å styrke elevers leseferdigheter og leselyst, og også nyutdannede og eksisterende læreres kompetanse når det gjelder opplæring i disse fagene.

Som jeg svarte, har vi i første omgang satset på lærere som allerede er i skolen, og som mangler kompetanse. Men jeg mener at alle tiltak her bør vurderes, fordi lesing er et basisfag. Det er i høyeste grad et verktøyfag, en kilde til nytte i utdanning og arbeidsliv, men det er også en kilde til nytelse og livskvalitet. Så det er et meget viktig satsingsområde, og dette vil være veldig viktig. Jeg vil ta med meg dette videre.

Jeg vil også bekrefte at vi er veldig opptatt av hvorledes vi kan bruke universitets- og høyskolemiljøene på en enda bedre måte vis-à-vis Skole-Norge når det gjelder læringsressurser og kompetanseutvikling. Det vil vi bl.a. komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett. Der vil vi legge frem en vurdering av hvordan den statlige utdanningsadministrasjonen kan styrkes.

Bjørg Tørresdal (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Det er veldig positivt at en vurderer å utvide ordningene og bygge opp et kompetansesenter – jeg hører det muligens kan bli Stavanger.

Avslutningsvis har jeg et kort spørsmål: Vil det som planlegges gå ut over stipendordninger og videreutdanning, men være en helhetlig plan når det gjelder leseopplæring?

Statsråd Kristin Clemet: Det siste er nettopp poenget, og jeg kan gi en liten referanse til den planen for styrking av realfagene som departementet allerede har lagt frem, og som er en femårig plan. Jeg vil ikke hevde at det ikke har vært tatt initiativ tidligere eller iverksatt tiltak for å styrke realfagene, men det var veldig fragmentert, uoversiktlig – det var ikke noen helhetlig strategi bak det. Så vi har lagt inn en god del nye tiltak når det gjelder realfagene, men det er også et forsøk på å samordne de tiltakene som allerede var iverksatt.

Vi hadde for ikke lenge siden et fagseminar i departementet med de leseinteresserte miljøene i Norge. Det skjer veldig mye positivt, men hvis alt er fragmentert og uoversiktlig, får vi kanskje ikke den nytten av det som vi kunne ha. Derfor er ett viktig formål med en slik plan å samle alle disse gode kreftene, se tiltakene i sammenheng og få mest mulig ut av dem, bl.a. ved å koordinere det bedre.

Presidenten: Spørsmål 10 vil bli besvart senere.