Carsten Dybevig (H): «For kvinner i akutt krise er det i dag 50 krisesentre og særlige mottaksapparat hos politiet hvor de kan henvende seg. Menn i kriser har få steder å henvende seg. Det eneste tilbudet mange voldelige menn får, mottar de under soning. Det finnes få tilbud til menn utover det ganske land.

Hva vil statsråden gjøre for å gjøre de tilbud som finnes, bedre kjent, og hva vil statsråden foreta seg for å styrke og utvikle det eksisterende og begrensede tilbudet til menn til å gjelde for hele landet?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er en viktig oppgave for Justisdepartementet, i samarbeid med andre sentrale og lokale myndigheter, å videreutvikle tilbudet til menn med voldsproblematikk.

Foruten det tilbudet som gis ved Alternativ til Vold – ATV – i Oslo, Langesund og Drammen, er det etablert i alt fire behandlingstilbud til voldsutøvende menn i Norge. Tilbudet er lokalisert ved følgende institusjoner:

• prosjekt Sinnemestering ved Brøset i Trondheim

• Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi

• familievoldsprosjektet ved familievernkontoret i Molde

• de øvrige regionale kompetansesentrene for fengsels-, sikkerhets- og rettspsykiatri

I tillegg etablerte Barne- og familiedepartementet i september 2002 det første ressurssenteret for menn i Norge – REFORM. Senteret skal sette i fokus menns problemer og muligheter og skal være et sted å gå for menn i krise, sorg og vanskeligheter. Hovedaktiviteter for senteret er bl.a. opprettelse og drift av ressursgrupper for menn i ulike livssituasjoner, psykologisk og juridisk veiledning og rådgivning ved skilsmisse og barnefordeling. REFORM er i første omgang etablert som et treårig prosjekt.

Justisdepartementet har i samarbeid med Barne- og familiedepartementet og Helsedepartementet gitt et krisetilskudd på kr 1 610 000 til Alternativ til Vold i 2003. Tilskuddet er en videreføring av den «krisebevilgning» på kr 800 000 som ble gitt i 2002. Tildelingen ble gitt fordi departementet anser det arbeidet som Alternativ til Vold utfører, for å være meget viktig for å utvikle kompetansen på hvordan man best kan hjelpe menn som er motivert til å komme ut av voldsbruk.

I tillegg til den direkte støtten til Alternativ til Volds arbeid for å spre kompetanse på nasjonalt nivå er det over Justisdepartementets budsjett for 2003 avsatt ytterligere 1,5 mill. kr til sinnemestringsprogram rettet mot voldelige menn.

I samarbeid med Barne- og familiedepartementet, Sosialdepartementet og Helsedepartementet vil Justisdepartementet i løpet av 2003 utarbeide en ny handlingsplan når det gjelder vold mot kvinner. Et viktig satsingsområde i den nye handlingsplanen vil være tiltak knyttet til å utvikle et landsdekkende tilbud innen voldsbehandling og sinnemestring, slik også Stortinget har bedt Regjeringen om i Budsjett-innst. S. nr. 4 for 2002-2003.

Carsten Dybevig (H): Jeg takker for svaret.

Det finnes uttallige erkjennelser om menn og vold:

• Familievold mot kvinner, barn og andre menn utgjør kanskje opp mot 100 000 tilfeller daglig i Norge.

• Seksuell utnyttelse av barn utføres nesten ene og alene bare av menn.

• 74 pst. av selvmordene gjøres av menn.

• 88 pst. av dem som begår selvmord i alderen 20–24 år, er menn.

• 73 pst. av alle innleggelser på barnepsykiatriske klinikker er gutter.

• 75 pst. av dem som omkommer i ulykker i aldersgruppen 15–24 år, er gutter.

• Menn har rusproblemer i forsterket grad.

• Ofrene er mange – også de som begår kriminalitet.

Det finnes en rekke brannslukningstiltak for kvinner. Vil ikke en satsing på forebyggende tiltak og tilbud overfor menn ha større nytteverdi overfor ofrene, som ofte er kvinner, men også overfor disse mennene, enn å drive brannslukning, ofte i fengslene i ettertid?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er nok dessverre et område hvor vi både må forebygge, drive brannslukning og reparere. Vi må sette i verk alle tiltakene samtidig og ha de tankene klare i hodet. Fordi vi har ligget etter, måtte vi starte med brannslukning og tiltakene overfor kvinner. Så har vi erkjent, bl.a. gjennom Alternativ til Volds arbeid, at det er mulig, hvis man kommer til på rett tidspunkt og på rett måte, å hjelpe veldig mange menn som ikke mestrer sine problemer. Det er bakgrunnen for det svaret jeg har gitt, og som også ligger i representantens engasjement, slik jeg oppfatter det. Jeg deler den oppfatning at dette tilbudet må vi utvikle. Det vil nettopp bli et avgjørende punkt i den nye handlingsplanen mot vold i samliv, hvordan vi skal nå menn, men også de barna som lever i disse samlivene. Da vil vi kunne se på hvordan den kompetansen vi har, skal bygges ut videre. Vi har nå sikret oss grunnsatsingen på Alternativ til Vold. Så får vi se hvordan dette tiltaket kan brukes videre og hvordan også andre tiltak kan brukes.

Jeg deler representantens oppfatning av at her kan vi også gjøre et arbeid ved å være ute i forkant og ikke bare måtte drive brannslukning. Vi trenger altså å tenke alle tankene i sammenheng.

Carsten Dybevig (H): Ca. 95 pst. av den norske fangebefolkningen er menn. Det finnes sikkert mange årsaker til dette, uten at jeg bombastisk skal trekke noen konklusjon. Imidlertid viser det seg at mange av de innsatte mangler grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Det er en sørgelig fallitterklæring overfor samfunnet at disse mennene skal lære basis lese- og skriveferdigheter i fengslene.

I et oppslag i Dagbladet i går vises det til undersøkelser der gutter gjør det svakere i 90 pst. av fagene, enn jenter. I en OECD-rapport konkluderes det med at minst 20 pst. av alle norske 15-årige gutter i Norge er funksjonelle analfabeter. Etter endt grunnskole får jenter som velger helse- og sosialfag 1 100 timer pr. år i menneskelig relaterte fag, mens gutter som velger tekniske fag, får null timer i menneskelig relaterte fag. Kan senere kriminell adferd være et resultat av type opplæringsbakgrunn norske gutter får i forhold til om man velger kommunikasjonsfag? Og hva kan statsråden eventuelt gjøre med dette?

Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten velger å gå veldig bredt ut, og jeg skal prøve å svare.

For det første er selve spørsmålet om hvordan man kan skaffe seg basiskunnskaper i skolen, et av Regjeringens nøkkelpunkter når det gjelder å satse på skoleutvikling. For det andre vil ungdomsforskning, som jeg senest i går hørte om i et utmerket foredrag fra fagfolk som jobber med dette i Vestfold, tyde på at det er en del gutter som kommer hardt ut å kjøre. Da får vi nettopp ta denne forskningen innover oss og lære av den, og det kommer jeg også til å gjøre.

Og så er det slik at når det gjelder fengslene, så er et av de tiltakene som faktisk fungerer veldig bra der, nettopp undervisning. Vi har en undervisningsordning i Norge som er slik at de som har mistet den tidligere, enten grunnen er den ene eller andre, kan få tatt dette igjen senere. Det er også slik at i norske fengsler er det rekordutlån av bøker i bibliotekene. Så det er nok her veldig mange som både tar igjen ting som de ikke har fått med seg før, og som benytter seg av de mulighetene som eksisterer. Det generelle i spørsmålet går således langt bortenfor justissektoren, men det ligger selvfølgelig innenfor Regjeringens ansvarsområde, bl.a. i forhold til utdanningspolitikken, og der har jeg allerede svart hvordan man satser på nettopp de grunnleggende ferdighetene for alle i skolen.