Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille miljøvernministeren følgende spørsmål:

«I Hedmark, som i resten av landet, er det innført tvungen renovasjon som for de fleste fungerer godt, men for noen og spesielt enslige som leverer svært lite søppel, er dette en tjeneste som blir svært dyr og irriterende i forhold til det lille de leverer eller har behov for å levere.

Hva vil statsråden gjøre for å påvirke tjenesteyterne til et mer fleksibelt og brukervennlig system som kan tilpasses den enkelte brukers behov?»

Statsråd Børge Brende: Etter forurensningsloven har kommunene ansvar for å sørge for innsamling av alt avfall fra husholdninger. Kommunenes kostnader ved dette skal fullt ut dekkes gjennom avfallsgebyr fra abonnentene, og kommunene har ikke adgang til å beregne seg fortjeneste på denne oppgaven. Gebyret skal altså være betaling for en tjeneste til kostpris.

Kommunene har anledning og er etter forurensningsloven oppfordret til å fastsette differensierte, forskjellige, gebyrer for å bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Dette kan gjøres på forskjellige måter – gjennom ulikt gebyr avhengig av størrelsen på avfallsbeholderen, som mange kommuner praktiserer, eller av hvor ofte avfallet blir hentet, eller ved et system der avfallet pr. abonnent veies ved henting. Slike forskjellige gebyrer er ønskelig av miljømessige grunner, og det vil samtidig være mer rettferdig overfor dem som produserer lite avfall, spesielt eldre og enslige, som representanten var inne på.

Jeg ønsker primært at kommunene skal innføre slike ordninger på frivillig basis, noe stadig flere kommuner gjør. Vi har ikke eksakte tall for dette, men over halvparten av kommunene har nå en eller annen form for differensiering av avfallsgebyrene. Og jeg forutsetter faktisk at også ute i kommunene tenker man. Jeg tror at kommunepolitikere også er opptatt av å minimalisere avfallsbelastningene.

Miljøvernmyndighetene er i gang med å utarbeide en revidert veileder for hvordan kommunene skal fastsette avfallsgebyrene. Denne veilederen vil også omhandle mulighetene for differensierte og ulike gebyrer for å stimulere til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Jeg vil sørge for at det i denne veilederen gis en klar oppfordring om at kommunene innfører slike ordninger, slik at de priser sine avfallstjenester på en fleksibel og brukervennlig måte. Der de ikke gjør det, anbefaler jeg faktisk folk å ta det opp med kommunepolitikerne. – Det kan være en god sak å reise i forbindelse med valgkampen, for dette avgjør kommunestyret selv.

Til slutt vil jeg bemerke at dersom kommunene av sosiale hensyn ønsker å redusere avfallsgebyret for enkelte grupper av befolkningen, har de anledning til å gjøre dette. Dette må i så fall dekkes inn gjennom kommunens øvrige budsjett, og det skal ikke belastes andre avfallsabonnenter.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som var et greit svar med oppklaring av hvordan systemet fungerer i dag.

Det spørsmålet egentlig handler om, er de, ofte enslige, pensjonister som ikke har noe avfall å minimere, de har så pass lite avfall å levere. De har levd i en tid hvor det ikke var bruk og kast-mentalitet, slik som i dag. Og da er det klart at svaret til statsråden er helt riktig, for vi som lever med bruk og kast, vi skal minimalisere avfallet vårt, vi skal kildesortere, og vi skal følge opp dette. Men spørsmålet gjelder dem som ikke har noe å minimalisere – de som har så lite søppel at når søppelbilen kommer en, to, tre eller fire ganger i måneden, har de ingenting å levere. Det er for disse det må lages smidige ordninger. Det er det jeg etterlyser.

Statsråd Børge Brende: Som jeg nevnte i mitt svar, differensierer man disse renovasjonsavgiftene i en rekke kommuner allerede. Det kan være gjennom ulike gebyr, avhengig av størrelsen på avfallsbeholderen. Hvis en har lite søppel, kan en ha en bitte liten avfallsbeholder, som også kan tømmes sjeldnere. Enkelte tar faktisk og veier ved henting. Så her har kommunene mange muligheter til å lage et robust system.

Men for at man i enda større grad skal ivareta det som representanten Bredvold tar opp, vil jeg i denne veilederen oppfordre kommunene til å beskrive hvordan de mener at et differensiert system bør være. Man kan da innføre slike ordninger at man priser sine avfallstjenester på en fleksibel og brukervennlig måte, som jeg også mener i større grad imøtekommer det som representanten Bredvold tar opp.

Per Roar Bredvold (FrP): Da synes jeg statsråden har oppklart det jeg egentlig var på jakt etter.

Jeg venter med spenning på den veilederen, og jeg håper og tror at den også vil ta hensyn til de minstepensjonister som dette ofte gjelder, som har et veldig lite søppelberg å levere av, for å si det slik.

Statsråd Børge Brende: Veilederen er viktig, men som sagt, det er også et kommunalt ansvar for kommunepolitikerne å utforme et system som er best tilpasset utfordringene i sin kommune. Vi kan ikke styre alt fra stortingssalen, og det har jeg også forstått ikke er ønskelig, i hvert fall ikke fra Fremskrittspartiets side; de ønsker mer rammeoverføringer og mindre øremerkede midler. Man forutsetter at det er mye klokskap ute i kommunestyrene også.

I forhold til akkurat det med eldre og enslige og de som har veldig lite avfall, er kanskje et system med veiing ved henting det mest skreddersydde. Men alle kommuner har ikke det, og vi kan ikke tvinge alle kommuner til å ha det heller. Men jeg synes at det skal være forskjell på betalingen i forhold til størrelsen på avfallsdunken. Det må også være slik at hvis man bare får hentet søppelet én gang i måneden, må man betale mye mindre. Det er særdeles positivt hvis man også kan ha fleksibilitet i dette systemet i forhold til disse tre ulike løsningene. Men det må jo ikke bli for byråkratisk, så det blir mer kostbart for alle.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 10.