Torbjørn Andersen (FrP): Jeg har følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Sammenliknet med en rekke andre land har norsk kommunesektor svært begrenset myndighet til selv å fastsette nivået på egne skatteinntekter. I Norge utgjør kommunenes lokale skatteinntekter bare en liten del av sektorens totale inntekter. Både Sverige, Danmark, Finland og Island har større lokal beskatningsrett enn Norge.

Mener statsråden det er behov for å øke norske kommuners rett til selv å kunne påvirke nivået på egne skatteinntekter i større grad enn det dagens finansieringssystem gir muligheter til?»

Statsråd Erna Solberg: Spørsmålet om lokal beskatningsfrihet ble drøftet av Inntektssystemutvalget i 1997. Utvalget pekte på at spørsmålet om beskatningsfrihet er nært knyttet til spørsmålet om innholdet i det lokale selvstyret. Utvalget fant imidlertid ikke å kunne anbefale lokal beskatningsfrihet, i første rekke fordi det ville vanskeliggjøre den makroøkonomiske styringen av kommunesektoren. I kommuneproposisjonen for 1999 ble det foreslått en forsøksordning med beskatningsfrihet innenfor et intervall for et mindre antall kommuner. Forslaget ble imidlertid ikke vedtatt av Stortinget. Det er etter min mening heller ikke et område som det bør være aktuelt å ha forsøksvirksomhet på.

Spørsmålet om lokal beskatningsfrihet kan ikke vurderes isolert fra kommunesektorens finansiering generelt. Som tidligere varslet i kommuneproposisjonen legger departementet opp til at det bør skje en større revisjon av finansieringssystemet om lag hvert tiende år, dvs. neste gang i 2006–2007. Departementet vil derfor i løpet av 2003 nedsette et nytt inntektssystemutvalg. Grunnlaget for utvalgets arbeid bør være en bred vurdering av kommunesektorens finansiering. Det vil være naturlig at spørsmålet om lokal beskatningsfrihet inngår i denne vurderingen.

Jeg vil understreke at Regjeringen pr. i dag ikke har tatt stilling til om dette skal inngå eksplisitt i mandatet. Det er flere viktige forhold som må vurderes i tilknytning til spørsmålet om friere beskatningsrett. Norge har svært mange små kommuner, i kontrast til f.eks. Danmark og Sverige. Muligheter til faktisk å få økte inntekter av betydning for å løse oppgaver vil derfor være svært ulike. Store kommuner, i befolkningstall, vil kunne bedre økonomien betydelig, mens små kommuner i liten grad kan det. Dette er parallelt til bompengediskusjoner, hvor de sterkt trafikkerte veistrekningene kan bygges ut gjennom brukerbetaling, mens dette ikke er mulig på mindre trafikkerte områder. Friere beskatningsrett gir altså sentrale strøk en mulighet til ekstrainntekter. Slik jeg ser det, vil den politiske dynamikken i Norge etter hvert presse frem en enda større inntektsutjevning, og fri beskatningsrett vil etter hvert tvinge frem en omfordeling på et høyere skattenivå. For meg er det derfor unaturlig å tro at friere beskatningsrett kan kombineres med dagens kommunestruktur. Det vil i sum primært bety høyere skatt i Norge.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker statsråden for et klargjørende svar.

Men bakgrunnen for mitt spørsmål er at det fra stadig flere hold er blitt tatt til orde for økt kommunalt selvstyre, og økt kommunalt selvstyre bygger jo på en forutsetning om økt lokalpolitisk handlefrihet på flere områder, bl.a. når det gjelder beskatningsrett. Norge har et av de mest – skal vi si – sentralistiske finansieringssystemer for kommunesektoren når vi sammenligner med andre land. Det gir staten tilnærmet full kontroll over de kommunale inntekter. Svært mye av kommunenes hverdag handler om økonomi, og kommunene kan gjøre svært lite annet i dag for å påvirke egen økonomi, enn å klage.

Mener ikke statsråden at f.eks. en friere, eller en fri, kommunal skattøre når det gjelder inntektsskatt, vil kunne bidra til å vitalisere det kommunale selvstyret og bidra til økt valgdeltakelse, og at det kunne bli lettere å få folk til å stille seg på valglistene og engasjere seg i kommunepolitikken?

Statsråd Erna Solberg: Det finnes i dag ett element av fri beskatningsrett i kommunesektoren, og det er eiendomsskatt. Jeg vet ikke om vi kan se så mange rosenrøde løsninger – større politisk mobilisering av folk, eller større engasjement lokalpolitisk – ved å innføre frivillig eiendomsskatt rundt omkring i kommunene.

Det er mange gode grunner for at kommunesektoren skulle ha hatt en friere beskatningsrett, på det ideologiske planet. Samtidig er det viktig å understreke at vi har et inntektssystem med en veldig sterk grad av omfordeling, og vi har et system hvor man politisk ikke har villet akseptere store ulikheter mellom kommuner. Hvis det hadde vært aksept for større ulikheter mellom kommunene, hvis det hadde vært aksept for at det ikke skulle gis kompensasjon i den grad den friere beskatningsrett gav ulikheter, ville jeg også sagt at det kunne ha vært et bidrag til det kommunale selvstyret. Men pr. i dag har jeg ingen tro på at dette vil føre til noe annet enn økt skattenivå generelt i Norge – akkurat som vi i dag har friere beskatningsrett, mens alle kommuner er i høyeste terskel.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker nok en gang statsråden for svaret.

Jeg vil replisere med å si at vi har vel knapt noen gang hørt en ordfører være fornøyd med statsbudsjettet. Ordførere som klager, og krisemaksimering i pressen når det gjelder påstand om elendig kommuneøkonomi, er nærmest blitt en fast del av det årlige budsjettritualet. Og dette sentralistiske inntektssystemet mener jeg fremmer en uheldig spillsituasjon, der kommunene på en måte kan fraskrive seg ansvar og skylde på manglende statlige overføringer og statlig underfinansiering av kommunesektoren. Jeg håper at statsråden iallfall kan være enig i at dette sentralistiske finansieringssystemet som vi har i dag, gjør at kommunene i en viss grad kan fraskrive seg ansvaret for dårlig kommuneøkonomi ved å skylde på manglende statlige overføringer.

Selv om statsråden allerede har sagt en del om dette i sine svar, spør jeg om statsråden kunne tenke seg en slags forsøksordning der noen kommuner selv fikk en friere stilling til å kunne bestemme sin egen skattøre, iallfall i en viss periode, slik at de kanskje ikke i samme grad kunne skylde på staten for manglende finansiering? Ville ikke dette være et interessant forsøk som det kunne være verdt å se noe nærmere på?

Statsråd Erna Solberg: Jeg synes ikke friere beskatningsrett er et område som passer for forsøksvirksomhet i det hele tatt. Det viser seg også at når vi nå til slutt skal oppsummere det forsøket vi har hatt når det gjelder friere disponering i forhold til øremerkede ordninger, har det heller ikke fungert så godt, for det har skjedd så mange endringer i løpet av denne perioden. Jeg synes altså ikke at dette er et område hvor det er behov for å gjøre forsøksarbeid.

La meg så understreke at det faktisk er slik at i de landene som har friere beskatningsrett, bl.a. Danmark, må man ha andre måter å kontrollere økningen i skatteinntektene på. Det innebærer at forhandlingssystemet i Danmark først og fremst er motivert ut fra å sørge for at kommunene ikke øker skatten. Og den nåværende regjeringen har for første gang, når det gjelder innføring av skattefrys, også tatt konsekvensen av forhandlingssystemet og trukket kommuner i overføringer fordi de har satt opp skatten. Så det er ikke slik at det er bare lyseblå himmel over ordningen i andre land. De nasjonale myndigheter har også behov for å kontrollere utviklingen på skatteområdet der.