Gjermund Hagesæter (FrP): Eg har følgjande spørsmål til samferdselsministeren:

«Nye tall for 2002 viser at det er registrert en klar nedgang i trafikkulykker på strekninger der fartsgrensen er økt fra 90 km/t til 100 km/t. Leder for trafikksikkerhetsseksjonen i Vegdirektoratet forklarer dette med at den nye fartsgrensen er bedre tilpasset det nivået som trafikantene selv mener er naturlig, og at det dermed blir en jevnere flyt med mindre akselerasjon og bremsing i trafikken.

Vil statsråden, på bakgrunn av disse tallene, vurdere å øke fartsgrensene på flere vegstrekninger?»

Statsråd Torild Skogsholm: Samferdselsdepartementet besluttet i mai 2002 å øke fartsgrensen til 100 km/t på deler av E18 i Vestfold og Buskerud. Denne fartsgrenseøkningen var en del av en prøveordning med særskilt fartsgrense 100 km/t på enkelte flerfelts motorveger med høy standard og lav ulykkesfrekvens, som ble vedtatt i forbindelse med gjeldende NTP. Det ble også satt konkrete krav om oppføring av vegbelysning og midtrekkverk samt gjennomføring av trafikksikkerhetsrevisjon.

Jeg mener dette forsøket er fornuftig, bl.a. fordi det vil kunne bidra til å sikre en generell respekt for fartsgrensene. Parallelt med disse forsøkene med høyere fartsgrense har det også vært forsøk med å sette ned fartsgrensene på spesielt ulykkesutsatte strekninger.

På motorvegstrekningen på E18 i Vestfold viser de foreløpige registreringene en nedgang i antall trafikkulykker. Særlig antallet ulykker med stor alvorlighetsgrad har gått ned etter åpningen av den nye E18 gjennom Buskerud og Vestfold. Jeg synes det er gledelig at antallet ulykker har gått ned på disse strekningene. De foreløpige resultatene indikerer at 100 km/t er en hensiktsmessig fartsgrense på motorvegstrekninger med meget god standard.

I løpet av våren 2003 vil Vegdirektoratet foreta en endelig evaluering av motorvegstrekningene med ny fartsgrense 100 km/t. Vegstrekninger der fartsgrensen er redusert fra 90 til 80 km/t og fra 80 til 70 km/t, vil også bli evaluert.

Den siste gruppen omfatter noen av de mest ulykkesutsatte riksvegstrekningene. På disse vegene, med tovegsrettet trafikk uten noen form for midtrekkverk og ofte med farlig sideterreng, er omfanget av personskader stort.

Av nye strekninger er det kun motorvegstrekningen E18 fra Asker til Drammen som har høy nok standard til å øke fartsgrensen til 100 km/t. Før fartsgrensen eventuelt kan heves her, gjenstår imidlertid å montere midtrekkverk på en strekning i Buskerud. Når de endelige evalueringene av dagens forsøk er klare, vil jeg vurdere på nytt hvilke fartsgrenser som bør velges på ulike typer veger utenfor tettbygd strøk. Mitt utgangspunkt vil da være at fartsgrensene er et virkemiddel for å bedre trafikksikkerheten på vegene, og at de samtidig settes slik at respekten for at vi har fornuftige fartsgrenser, sikres.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil takke statsråden for svaret. Eg tolkar dette slik at ho er open for å vurdere å auke fartsgrensene på andre vegstrekningar.

Som statsråden poengterer, er det sjølvsagt viktig at ein utbetrar vegstrekningane, og at ein då får vegen sikrare på mange måtar. Ei satsing på veginvesteringar vil medføre lågare kostnader for næringslivet, det vil medføre færre trafikkulykker, og det vil også i dagens situasjon medføre færre arbeidsledige. Spørsmålet mitt er då om statsråden vil presse på for at det skal bli løyvt meir midlar og nok midlar til veginvesteringar i tida framover, både når det gjeld revidert nasjonalbudsjett og når det gjeld statsbudsjettet for 2004, slik at vi på den måten kan heve standarden på vegstrekningar og dermed auke fartsgrensene.

Statsråd Torild Skogsholm: Dette spørsmålet har jeg nettopp fått her i salen for noen minutter siden. Så vidt jeg vet, er det ikke framlagt noe budsjettforslag i dag! Derfor får vi komme tilbake til det når budsjettet kommer.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg stilte ikkje spørsmål om det ville vere i budsjettet, eg stilte spørsmål om statsråden ville presse på for at det blir løyvt pengar til vegsektoren.

Elles vil eg referere til at vi i fjor hadde eit veldig dystert år når det gjeld trafikkskadde – vi passerte 12 000 trafikkskadde, ei auking på 15 pst. Dette er ein kraftig negativ trend som eg synest er urovekkjande, og eg vil då spørje statsråden: Viser ikkje dette at verkemidla frå Regjeringa er mislukka på fleire område, og at ein er nøydd til å tenkje nytt og ta i bruk radikale verkemiddel ved å satse meir på vegbygging og kanskje auke fartsgrensene enkelte stader? Vil ikkje dette gi ein langt betre effekt slik at vi ikkje får den negative utviklinga som vi såg for fjoråret?

Statsråd Torild Skogsholm: Forskning og erfaring viser at ulike tiltak gir ulike utslag i forhold til hvordan man hever trafikksikkerheten, og det er viktig å ta i bruk ulike tiltak og bruke ulike virkemidler. Det gjør vi, og som jeg viste til tidligere i dag, følger vi opp ikke minst det som går på drift og vedlikehold i henhold til transportplanen, fordi det er med på å holde sikkerheten oppe. Trafikksikkerhetsanalyser viser at ulykkestallene varierer fra tid til annen. Vi ligger foreløpig godt an i år, men det kan vi på ingen måte ta til inntekt for at vi har gjort en god jobb i trafikksikkerhetsarbeidet. Vi må hele tiden sørge for at vi har et sterkt fokus på trafikksikkerheten. Og så er det slik at når vi er innenfor en helhetlig ramme, et helhetlig økonomisk opplegg, må vi ha en forsvarlig transportpolitikk og en forsvarlig trafikksikkerhetspolitikk, ikke minst.

I forhold til om jeg vil presse på for å få mer penger til samferdsel, vil jeg minne om at det er Stortinget som foretar disse beslutningene, til slutt.