Thore A. Nistad (FrP): Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Verken Nasjonal transportplan eller Sem-erklæringen er fulgt opp av Regjeringen når det gjelder veiforbedringer.

Har statsråden regnet ut hva lav veistandard, dårlig vedlikehold, utsettelse av veiprosjekter m.m. koster samfunnet i form av ulykker, forsinkelser og dårligere konkurranseforhold for næringslivet?»

Statsråd Torild Skogsholm: På årets statsbudsjett bevilges over 11 milliarder kr for å bygge ut, vedlikeholde og drifte riksvegnettet.

Vegdelen av Nasjonal transportplan, som representanten Nistad viser til, består av to hoveddeler: investeringer og drift/vedlikehold, som begge er forutsatt å ligge på drøyt 5 milliarder kr pr. år.

Tilfredsstillende drift og vedlikehold av vegnettet, herunder trafikksikkerhetstiltak, er trolig det aller viktigste for det store flertallet av vegbrukere, ikke minst for å hindre ulykker. Å bevare vegkapitalen gjennom bedre vedlikehold er også nødvendig for å unngå betydelige belastninger på framtidige investeringsbudsjetter. Trafikksikkerhet, drift og vedlikehold har derfor svært høy prioritet for Regjeringen, og på dette hovedområdet er oppfølgingen i all hovedsak i tråd med Nasjonal transportplan, med en bevilgning på over 5,5 milliarder kr i inneværende år.

For riksveginvesteringer er oppfølgingsgraden om lag 45 pst. etter to av fire år i handlingsplanperioden. Men også på dette området betyr statsbudsjettene for 2002 og 2003 økt innsats i forhold til det nivået arbeiderpartiregjeringen la opp til for 2002, før Samarbeidsregjeringen overtok. Samarbeidsregjeringen har bl.a. funnet rom for en historisk høy satsing på rassikring, full framdrift på alle større igangsatte vegprosjekter og igangsetting av en hel rekke nye vegtiltak.

Oppfølgingen i forhold til den reduksjonen i antall drepte og skadde som er lagt til grunn i Nasjonal transportplan, er på 57 pst. etter to av fire år av handlingsplanperioden. En rekke av de prosjektene som ligger inne i statsbudsjettet, er viktige for næringslivet ved at de vil gi jevnere standard og bedre kapasitetsutnyttelse i transportkorridorene. Dette gjelder f.eks. oppfølgingen av Østfoldpakka og ny Svinesundsforbindelse, som vil bedre framkommeligheten for godstransporten når det gjelder Norges viktigste forbindelse til utlandet. I forbindelse med arbeidet med rulleringen av Nasjonal transportplan vil det bli gjennomført utredninger som bl.a. ser på godstransportens konkurransesituasjon og dennes bidrag til verdiskapende virksomhet for næringslivet.

Jeg vil minne om at denne regjeringen har valgt å legge opp til stramme statsbudsjetter både i 2002 og 2003. Dette har vært nødvendig av hensyn til norsk økonomi, norske husholdninger og norsk næringsliv. Også satsingen på samferdsel må derfor skje innenfor en samlet økonomisk politikk som sikrer lavere rente og en lavere kronekurs. For å si det enkelt: Det hjelper lite å bruke milliarder mer til bedre veger for distriktsbedriftene dersom rammevilkårene for øvrig blir så dårlige at vegene bare vil bli brukt til å flytte folk og maskiner ut av landet.

Thore A. Nistad (FrP): Jeg takker for svaret, men det var ikke mange tall å innhente derfra. Det er jo greit å skylde på Arbeiderpartiet – jeg er enig i at de hadde dårligere bevilgninger – men allikevel ligger vi 1,4 milliarder kr på etterskudd.

Når det gjelder trafikkulykker, sa direktør Leif Ellevset i Trygg Trafikk på et komitemøte i går at de koster 25 milliarder kr pr. år. Han sa videre at en fullføring av E6 gjennom Østfold tidligere enn planlagt ville spare samfunnet for kostnader ved ulykker tilsvarende hele to tredjedeler av anleggskostnadene. I tillegg kommer besparelsene for næringslivet, som jeg dessverre ikke har fått tall på. Er ikke statsråden klar over hvilken nyttekostnad samfunnet vil ha ved å forsere en utbygging av gode veier i Norge?

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg vil svare helt klart: Jo, det vet jeg. Det er derfor vi framskynder byggingen av bl.a. E6 gjennom Østfold. Det er derfor vi har satt i gang prosjektet med ny Svinesundsbru – ikke minst ser vi at vi på ulykkessiden vil spare samfunnet for store kostnader ved å gjennomføre slike prosjekter.

Hvor stor gevinst vi har å hente på ulykkessiden ved å foreta ulike tiltak, vil variere veldig fra sted til sted. Det er viktig at vi ut fra de samlede rammene vi har, setter inn innsatsen der den gir mest igjen sett i forhold til nyttekostnaden, hvor bl.a. trafikkulykker er medregnet.

Thore A. Nistad (FrP): Statsråden peker på de samlede rammer. Men vil statsråden komme tilbake og gjøre noe med disse rammene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, for etter de rammene som vi la ned i transportplanen, er vi i dag på minus 1,4 milliarder kr?

I tillegg har vi den berømte Sem-erklæringen, hvor man også hadde store tall, bevilgninger som skulle komme til veibygging, men som heller ikke har kommet. Det hadde vært interessant å få vite om det vil komme noe mer til veibygging.

Samtidig vil jeg minne om at jeg i dag har levert inn et Dokument nr. 8-forslag angående E6, Oslo–Trondheim, som jeg også vil ha fortgang på. Har statsråden noen intensjon om å komme oss i møte på det forslaget?

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg må medgi at jeg ofte står her og svarer på spørsmål – gjerne fra representanten Nistad – om å få fortgang på veginvesteringene i Norge.

Svaret er i grunnen ikke annerledes enn det har vært før. Vi har full anledning til å drøfte innretninger og innsats på dette området i forbindelse med budsjetter som blir lagt fram for Stortinget.