Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til sosialministeren:

«Pårørandesenteret i Stavanger har vist seg å fylla ein svært viktig funksjon for pårørande til personar med rus- og/eller psykiatriproblem. Evalueringsrapporten deira bør ha overføringsverdi som grunnlag for liknande senter i andre delar av landet.

Kjem statsråden til å ta noko initiativ i så måte?»

Statsråd Ingjerd Schou: Representanten Meltveit Kleppa peker på et svært viktig område innenfor rusmiddelfeltet.

Det er enkelt å forstå, og undersøkelser underbygger også, at det er en stor belastning å ha en rusmiddelmisbruker i familien. Rusmiddelmisbruk er omfattet med mange stigma, og for pårørende innebærer dette både skyld- og skamfølelse – i mange tilfeller også en hverdag preget av trusler og ekstrem redsel for hva deres barn kan gjøre mot seg selv og andre.

Etter lov om sosiale tjenester har kommunene ved sosialtjenesten et ansvar for å gi råd, veiledning og hjelp til rusmiddelmisbrukeres familier. På tross av dette, er jeg kjent med at mange pårørende opplever at de ikke blir møtt med og får den hjelp de forventer. Dette kan gjelde både sosialtjenesten og helsetjenesten. En nylig framlagt undersøkelse viser at dette er et utbredt problem som hjelpeapparatet må ta på alvor.

I Regjeringens Handlingsplan mot rusmiddelproblemer er hovedmålet å redusere de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelmisbruk. Et viktig strategisk mål er å bedre tilgangen til effektiv rådgivning, hjelp og behandling for personer med rusmiddelproblemer og deres pårørende. Å sørge for bedre hjelp og ivaretakelse av rusmiddelmisbrukeres pårørende er en utfordring av både faglig og holdningsmessig karakter. Foruten Sosial- og helsedirektoratets generelle ansvar for å øke kompetansen og sette hjelpeapparatet bedre i stand til å møte denne problematikken, har også det regionale kompetansesenteret for rusmiddelspørsmål ved Borgestadklinikken et særlig ansvar for dette fagområdet.

Jeg er kjent med det arbeidet som Pårørendesenteret i Stavanger driver, og at flere har gode erfaringer med dette. Sosialtjenesten har ansvaret for å gi råd og veiledning til rusmiddelmisbrukeres familier.

Hvordan dette skal ivaretas, er imidlertid opp til den enkelte kommune. Pårørendesenteret har utviklet en modell for hvordan dette ansvaret kan ivaretas, og jeg har også forsikret meg om at Sosial- og helsedirektoratet kjenner til denne modellen. Jeg legger til grunn at direktoratet vil legge til rette for å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for andre kommuner.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Pårørandesenteret i Stavanger fekk startmidlar frå sentrumsregjeringa i ein treårsperiode. Dei hadde planar om, og dei følgde opp planane med, eit lågterskeltilbod for pårørande, slik at pårørande opplever å vera primærklientar – eit fagleg profesjonelt tilbod, eit helseførebyggjande tilbod, eit tilbod som ein faktisk kan påstå er med på å spara midlar langt inn på sosialministeren sitt budsjett, eg tenkjer i forhold til sjukemelding og uføretrygding. Det handlar om telefonisk rådgjeving, individuelle samtalar og parsamtalar, familiegrupper og andre grupper, og det handlar om informasjon og undervisning.

Pårørandesenteret klarar seg no sjølv økonomisk, men det eg spør om, er: Ser ikkje sosialministeren noka moglegheit til å gje startmidlar til andre senter og dermed innsparingar på andre budsjett?

Statsråd Ingjerd Schou: Det er et viktig arbeid som gjøres i forhold til pårørende, særlig ved Pårørendesenteret i Stavanger. Nå fikk dette senteret statsmidler, prosjektmidler, og det er kommet en oppsummering og redegjørelse fra dem om hvordan midlene er brukt – det er nok noe mer enn bare en evaluering. Men poenget er, slik representanten etterspør, om ikke metoden, måten å jobbe på, kan være en modell som også kan anbefales for andre kommuner. Nettopp derfor har jeg understreket at Sosial- og helsedirektoratet kjenner til Pårørendesenteret, de kjenner til modellen, og de kjenner til erfaringene. Det finnes også andre typer organisasjoner i Norge som nettopp jobber i forhold til pårørende. Alt dette arbeidet er viktig.

Jeg har også nedsatt og oppnevnt to utvalg som skal gi råd i forhold til nettopp håndtering av det å utforme rusmiddelpolitikk. Utvalgene har med seg både tidligere misbrukere, pårørende, en rekke fagfolk, slik at et tema for disse utvalgene vil være nettopp å kunne gi råd og samle noe mer erfaringer. Jeg er opptatt av at pårørende skal få en hverdag som gjør at de faktisk kan hanskes med den.

Metoden og erfaringene fra Pårørendesenteret i Stavanger vil på den måten at direktoratet følger det opp, komme andre kommuner til del. Jeg kommer ikke til å slippe dette arbeidet i forhold til det som skal gjøres videre i rusreformarbeidet, også i de oppnevnte utvalg.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er bra at statsråden har tru på metoden. Det er bra at ho føreset at Helsedirektoratet følgjer opp, og at òg Borgestadklinikken gjer sin del av denne jobben.

Det som likevel er dilemmaet akkurat no både i Haugesund og i andre kommunar som vurderer denne modellen, er at der er ein kjempestram kommuneøkonomi. Det inneber at det som kommunane no diskuterer, jo ikkje er nye tiltak, men det er faktisk å kutta i eksisterande tilbod, og det kan endåtil gå ut over både sosial- og helsetenester. Då er det mitt syn at sosialministeren skulle sjå moglegheita til å styrkja ei rettleiingsteneste som faktisk kan forhindra noko sjukefråvær, til og med kanskje noko uføretrygd, ved at folk kan koma inn i ein positiv måte å meistra kvardagen på. Ser ikkje statsråden òg den samanhengen?

Statsråd Ingjerd Schou: Representanten Meltveit Kleppa ender alltid opp i den senere tid med kommuneøkonomi som utgangspunkt for ethvert spørsmål. Representanten har argumentert for at det er god økonomi nettopp å gi et godt tilbud til pårørende. Da håper jeg at hun også er enig i at det er kommunene som er arena og arnested for å tilrettelegge for omsorgen for rusmisbrukere, så sånn sett vil det være god kommuneøkonomi at man gjør dette skikkelig.