Morten Lund (Sp): Jeg har følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Statkraft er av konkurransemyndighetene pålagt å selge eierandeler i Trondheim Energiverk eller annen kraftproduksjon i Midt-Norge. Energiselskap i Midt-Norge og Trondheim kommune kan være aktuelle kjøpere.

Hva vil departementet foreta seg for å sikre nasjonalt og fortrinnsvis lokalt eierskap til de kraftproduksjonsanlegg som nå må selges?»

Statsråd Einar Steensnæs: Kjøp av kraftverk er konsesjonspliktig etter industrikonsesjonsloven. Denne loven inneholder regler som innebærer at statsforetak, norske kommuner og fylkeskommuner og selskaper med mer enn 2/3 offentlige eierskap, kan få konsesjon på ubegrenset tid uten hjemfallsvilkår. Norske så vel som utenlandske private aktører kan få konsesjon for inntil 60 år med vilkår om hjemfall til staten ved konsesjonstidens utløp ved kjøp av konsesjonspliktige kraftverk.

Dersom det overdras vannfall som ikke tidligere har vært konsesjonsbehandlet, har staten og subsidiært fylkeskommunen der vannfallet ligger, forkjøpsrett. Staten har også forkjøpsrett til eierandeler i selskaper som har konsesjon på ubegrenset tid dersom en overdragelse medfører at den offentlige eierandelen synker under 2/3. Dersom denne forkjøpsretten ikke benyttes, må selskapets tidsubegrensede konsesjon omgjøres til tidsbegrenset.

Departementet har som kjent ute til høring et forslag om et eiernøytralt hjemfall som vil likestille offentlig eide kraftverk med privateide med hensyn til konsesjonstid og hjemfall. Dette forslaget har skapt betydelig debatt, og Regjeringen har derfor besluttet å nedsette et offentlig utredningsutvalg som skal vurdere hjemfallsinstituttet. Viktige momenter vil i denne sammenheng være hensynet til langsiktig nasjonal styring og kontroll med vannkraftressursene, verdiskaping og ressursbruk i kraftsektoren.

Enhver som ønsker å kjøpe kraftproduksjon eller eierandeler i kraftproduksjon som eventuelt måtte bli solgt som følge av konkurransemyndighetenes pålegg, må forholde seg til gjeldende regler som jeg nå har redegjort for.

Som konsesjonsmyndighet må departementet på samme måte behandle eventuelle søknader som måtte komme, i tråd med det gjeldende lovverket. Utover dette er det ikke mulig for konsesjonsmyndigheten å gi noen forhåndstilsagn om en mulig framtidig konsesjonsbehandling.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret, og håper at dette er godt nok til å sikre norsk eierskap.

Aftenposten hadde den 17. mars en artikkel om situasjonen for Statkraft, at de har kommet i den situasjonen at de nå blir nødt til å selge en del kraftverk. Overskriften var: «Selger kraftverk ut av Norge».

Det er ingen tvil om at stortingsflertallet har ønsket norsk eierskap. Det var derfor Statkraft fikk 6 milliarder kr i økt egenkapital og 10 milliarder kr i lånegaranti for to–tre år siden. Det er også derfor det er et flertall imot privatisering av Statkraft.

Salg til Statkraft må ikke bety at det blir salg til utlandet i neste omgang – det tror jeg stortingsflertallet mener. Spørsmålet er om det da er lagt noen politiske retningslinjer for Statkraft når det gjelder forestående utsalg, som, etter det Aftenposten sier, omfatter til sammen kraftproduksjon for 10 milliarder kr, der den største av de bitene er det som spørsmålet tar utgangspunkt i.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg viser til at dagens bestemmelser, som faktisk nå snart er 100 år gamle, har vist seg meget nyttige i forhold til å sikre nasjonal styring og kontroll og sikre også verdiskaping og ressursbruk under offentlig styring. Det er det viktig å videreføre. Derfor var forslaget om et eiernøytralt hjemfallsinstitutt utformet slik at hovedintensjonen i nåværende regelverk skulle kunne videreføres. Særlig gjelder det det nasjonale eierskapet.

Jeg viser til at departementets forslag om 75 års hjemfall uansett ville føre til at staten hadde den nødvendige kontroll med og nødvendige eierskap til vannkraftressursene. Jeg anser for min del vannkraftressursene for å være en viktig nasjonal naturressurs, som vi må behandle med den største varsomhet med hensyn til oppfølging av nasjonal kontroll, og at dette også er ivaretatt av Regjeringens forslag.

Morten Lund (Sp): Jeg vil få følge opp litt i forhold til det at Statkraft i sin helhet er statlig, og at det finnes anledning for generalforsamlingen, som da er statsråden, til å ta opp slike ting som dette. Når det da i den artikkelen i Aftenposten står at man i forhold til dette salget snakker både med utenlandske og norske kjøpere, er det også ut fra reglene slik at om man selger inntil en tredjepart av andelene til utenlandske selskap, kreves det ikke konsesjonsbehandling.

Hvis noen av de lokale aktørene som her er interessert i å kjøpe, skulle prøve å reise den kapitalen som trengs, kreves det veldig mye. En situasjon man kunne ha tenkt seg for både å oppfylle konkurransemyndighetenes krav og det at lokale aktører kan kjøpe, er at det opprettes et selskap der Statkraft kan være en del av det selskapet. Er det en mulighet som statsråden har tatt opp med selskapet eller vurdert på annet vis, om Statkraft i det framtidige Trondheim Energiverk kan eie en mindre andel, og at de lokale energiverkene kan stå for resten?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil vise til det jeg sa avslutningsvis i mitt svar til spørreren, nemlig at det ikke er mulig å gi noe forhåndstilsagn når det gjelder en eventuell framtidig konsesjonsbehandling. Men mer generelt vil jeg si at både når det gjelder utbygging av vannkraft, når det gjelder utvikling av aluminiumsindustrien, og når det gjelder utvikling av olje og gass, altså petroleumsvirksomheten, har dette skjedd nettopp fordi vi fikk utenlandsk kapital til å være med på dette viktige industrielle løftet. Det å i enhver sammenheng se utenlandsk kapital som en trussel, det blir feil. Vi har stor nytte av at både utenlandsk kompetanse og kapital arbeider i dette landet. Det er viktig at man beholder nasjonal kontroll og styring. Det er det som er det essensielle.