John I. Alvheim (FrP): Jeg har følgende spørsmål til den ærede helseminister:

«Ifølge Aftenposten 18. mars d.å. er kutt i antall stillinger ved Folkehelseinstituttet i ferd med å svekke smittevernberedskapen i landet. Samtidig rapporteres det nå om den nye livsfarlige luftveissykdommen SARS.

Kan statsråden bekrefte at vi fortsatt har en god og tilfredsstillende smittevernberedskap i landet?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Smittevernberedskapen bygger på ansvarsprinsippet i helseberedskapsloven. Den som har ansvaret for en tjeneste under normale forhold, har også ansvaret for beredskap og beredskapsplanlegging.

I Aftenposten den 18. mars 2003 ble det opplyst at et kutt i antall stillinger ved Folkehelseinstituttet er i ferd med å svekke smittevernberedskapen i landet. Dette er ikke riktig. Budsjettkuttet i Folkehelseinstituttet vil først og fremst ramme de lavest prioriterte oppgavene i hver enhet. Instituttet vil omdisponere sine ressurser, slik at de viktigste funksjonene til enhver tid vil ha tilstrekkelig personell. Jeg har fått en entydig bekreftelse fra Folkehelseinstituttet om at instituttet er i stand til å sette inn de ressursene som trengs for å møte SARS-helsetrusselen, og jeg kan bekrefte at vi fortsatt har en god og tilfredsstillende smittevernberedskap.

Smittevernberedskapen er god i Norge fordi vi bl.a. har

• et nett av dyktige smittevernleger og helsesøstre i hver kommune og samarbeidende kommunale næringsmiddeltilsyn

• et nett av sykehus med dyktige leger og annet personell

• et nett av medisinsk mikrobiologiske avdelinger

• en godt opplyst, sunn og godt vaksinert befolkning

• en nasjonal rådgivende komite for beredskap mot pandemisk influensa, ledet av Sosial- og helsedirektoratet

• et nasjonalt smitteverninstitutt med et godt overvåkingssystem, god kompetanse og gode kontakter nasjonalt og internasjonalt

Smittevernberedskapen har blitt styrket de siste årene. Sårbarhetsutvalget, miltbrannsakene i USA og Dent-o-sept-saken har ført til større satsing på smittevern. Jeg vil spesielt nevne at en feltepidemiologisk gruppe er etablert ved Folkehelseinstituttet, og at instituttet har investert i nytt avansert laboratorieutstyr for å kunne påvise aktuelle smittestoffer raskere. I tillegg har Folkehelseinstituttet styrket samarbeidet med WHO, EU og nærliggende regioner i Russland.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som bekrefter at vi fortsatt har en god og tilfredsstillende smittevernberedskap i landet, også i forhold til epidemien SARS. Dette har for så vidt også Folkehelseinstituttet bekreftet i møte med sosialkomiteen.

Selv om epidemien SARS ikke betinger behandling i spesialbygde isolater, kunne jeg tenke meg å spørre helseministeren om hvordan situasjonen er generelt når det gjelder spesialisolat ved norske sykehus. Har vi et tilstrekkelig antall? Og har vi spesialisolat ved alle offentlige sykehus med medisinske avdelinger?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er en kjent sak at situasjonen når det gjelder isolatkapasitet ved norske sykehus, er dårligere enn vi skulle ønske. Det har vært påpekt bl.a. fra Helsetilsynets side.

Jeg har i forhold til denne utfordringen fokusert på dette i forbindelse med sykehusinvesteringer generelt og sykehusutbygginger spesielt, slik at vi etter hvert kan få en bedre kapasitet når det gjelder isolater, enn det vi har i dag.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen helseministeren for svaret, og jeg registrerer at våre sykehus har for dårlig kapasitet når det gjelder spesialisolat. Det var for så vidt noe jeg visste, men jeg ville ha det bekreftet. Det er veldig viktig at vi får dette på plass så fort som mulig.

Noe tilleggsspørsmål har jeg ikke.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Da har heller ikke statsråden noe tilleggssvar.