Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille landbruksministeren følgende spørsmål:

«I svært mange kommuner, som f.eks. Åsnes i Hedmark, står det mange gamle skogskoier og seterbuer som da de ble bygd, hadde en viktig funksjon i datidens drift. I dag har disse ikke denne funksjonen, men å få benyttet disse til annen næring/fritid som f.eks. turisme, eller å få fradelt dem fra hovedeiendommen, er svært vanskelig.

Ser statsråden at en annen bruk av disse ville gagne distriktene på en svært positiv måte, og vil han i så fall være med på en slik endring?»

Statsråd Lars Sponheim: Med de utviklingstrekk som vi ser i det tradisjonelle jord- og skogbruket, er det naturlig å vurdere en økt satsing på utmarkas muligheter. For å oppnå høyest mulig arealavkastning og en tilfredsstillende utvikling i mange lokalsamfunn er det viktig å se hele ressursgrunnlaget til en eiendom i sammenheng. Jeg vil arbeide for å legge til rette for at aktiviteten og sysselsettingen i norsk utmarksnæring kan økes ved at bygdefolk med tiltakslyst og gode ideer skal få mulighet til å ta i bruk sin kreativitet og gå nye veier. Videre vil jeg arbeide for at det legges opp til et romslig og fleksibelt regelverk som egner seg for å slippe fram dyktige folk som vil utvikle ulike typer tilbud som dagens forbrukere etterspør.

Jeg vil framover arbeide for å skape en bredere politisk plattform for utnyttelsen av utmarka og andre tilleggsnæringer i landbruket, dette bl.a. for å unngå at velmenende tiltak fra ett hold ikke kveles av reguleringer fra andre hold. Dette vil også konkret gjelde det denne saken gjelder, muligheten til å utnytte eksisterende bygningsmasse i tilknytning til gårdsbruk i næringsmessig øyemed. Dette vil være en kostnadseffektiv og miljøvennlig måte å utvikle nødvendig overnattingstilbud på for salg av utmarksprodukter som f.eks. jakt og fiske, samtidig som det sikrer at bygningsmassen vedlikeholdes og blir ivaretatt. Også for andre opplevelsestilbud kan det være behov for en beskjeden bebyggelse i utmark.

I utgangspunktet bør ressurser som dette ligge til landbrukseiendommen og inngå som en del av det totale næringsgrunnlaget på denne. I dette ligger at det bør foreligge særlige grunner dersom slike ressurser skal fradeles. Dette må imidlertid vurderes konkret, og det kan også tenkes mellomløsninger som går ut på at det gis samtykke til langvarige leiekontrakter.

Jeg tror den viktigste utfordringen for å legge bedre til rette for utmarksnæringer er å få samordnet det lovverket som regulerer ressursforvaltningen og utviklingen i utmarka. Det er særlig plan- og bygningsloven som må tilpasses nye behov og gi bedre armslag for dem som vil satse på et fortsatt levebrød i Bygde-Norge etter at inntektene fra både det tradisjonelle jordbruket og vanlig skogsdrift er sterkt redusert. Det må bli en større aksept for at noe bebyggelse i utmarka er nødvendige driftsmidler i et moderne landbruk. Planloven er som kjent nå under revisjon. Landbruksdepartementet vil i denne prosessen være særlig oppmerksom på disse spørsmålene.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for et spennende og positivt svar. Jeg skal kun komme med en tilleggskommentar, for jeg synes dette var veldig bra.

Som statsråden sier, er det slik at i den tiden det var gammeldags skogs- og jordbruksdrift, var man ofte i skogen fra – la oss si – to til fire uker, og da var det behov for skogskoier. Infrastrukturen var helt annerledes, og man brukte hest istedenfor maskiner. Da var det virkelig behov for dette. Men tiden har gått, utviklingen har skjedd, slik at nå er det et helt annet behov for skogskoier enn det var da. Behovet er altså blitt sterkt redusert.

Som sagt: Jeg er veldig fornøyd med svaret fra statsråden, og vil med spenning se fram mot den utviklingen som vil skje her.

Presidenten: Presidenten vil anta at også statsråden er tilfreds med svaret.

Statsråd Lars Sponheim: Jeg kan bekrefte at det også var meningen at det skulle være et spennende og positivt svar, og er i så måte fornøyd med denne dialogen.