Carsten Dybevig (H): Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til statsråd Dørum:

«Norsk våpenlov er streng. Store våpensamlinger er ikke uvanlig i norske hjem. Ved en pågripelse i et hjem i Østfold fant politiet 40 skytevåpen, over 20 000 skudd, én håndgranat og diverse politieffekter. Dette utgjør en sikkerhetsrisiko for omgivelsene og en stor fare om våpnene kommer i hendene på kriminelle miljøer. I private hjem i Østfold er det lagret over 73 000 skytevåpen, mens i hele Norge ca. 1,7 millioner våpen.

Hva gjør statsråden for at kontrollen og mulighetene for våpenlagre i hjemmene blir skjerpet?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Gjeldende lovgivning gir anledning til for pålitelige og skikkede personer å oppbevare skytevåpen i private hjem dersom de har et klart og anerkjent behov for dette, og under forutsetning av at våpnene oppbevares trygt og forsvarlig. Alle tillatelser til private erverv og oppbevaring av skytevåpen gis som kjent av politiet i henhold til våpenloven etter en individuell vurdering av søkeren og hans eller hennes behov og egnethet.

De mest anerkjente grunner til å gi tillatelser til erverv og oppbevaring er jakt, konkurranseskyting og våpensamling. Våpenloven forutsetter at behovene skal være til stede hele den tid innehaveren har tillatelse til å oppbevare våpnene. Dersom behovet faller bort, kan politiet kalle tillatelsen tilbake. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke lenger er skikket til å ta hånd om våpen.

Våpenlovgivningen og kontrollen med at den overholdes har vært gjenstand for betydelig og langvarig oppmerksomhet. I 1998 ble loven endret slik at reglene for kontroll med oppbevaring av skytevåpen i private hjem ble skjerpet. Det ble innført bestemmelser om fysisk sikring av våpnene, og politiet ble gitt hjemmel for å kunne kontrollere oppbevaringen. Det er fastsatt retningslinjer for dette kontrollarbeidet fra departementets side, hvor politiet er pålagt særlig å kontrollere dem som sitter med et større antall våpen hjemme. Dette er særlig aktuelt overfor personer med våpensamlinger. Siden er også våpenforskriftene endret i tråd med disse retningslinjene.

Når det gjelder våpensamlere, som ofte har et stort antall våpen i private hjem, er det ellers gjennom en forskriftsbestemmelse innført krav om at man må være medlem av Norsk Våpenhistorisk Selskap for å få samlertillatelse. I praksis fører dette til at det stilles større krav til våpensamlere, og politiet har merket at det nå er vesentlig mer seriøsitet over våpensamlere enn tilfellet var tidligere.

Politiet har nylig i samarbeid med skytterorganisasjonene utarbeidet regler for å kontrollere at søkere som ønsker tillatelse til erverv og oppbevaring av konkurransevåpen, er reelle og aktive utøvere av sin idrett. Disse reglene skal de lokale politimestrene nå praktisere i forbindelse med søknader og i forbindelse med oppfølgende kontroller.

Departementet har ingen samlet oversikt over antall kontroller. Oslo politidistrikt har imidlertid opplyst til Politidirektoratet at det har gjennomført ti kontroller, og flere planlegges i år.

Jeg kommer til å følge nøye med på politiets oppfølging av de kontrollhjemler politiet nå har fått i medhold av våpenloven.

Carsten Dybevig (H): Jeg takker for svaret.

Det stilles allerede i dag strenge krav i loven til hvordan våpen skal oppbevares. Nedlåsing, våpenskap og oppkobling mot alarmsentral er noen av tiltakene. Den rystende saken fra Østfold viste at her ble våpnene ikke oppbevart slik de skulle.

Vi vet at lett tilgjengelighet til våpen generelt øker muligheten for at våpen lettere vil bli brukt i kriminelt øyemed. At et menneske nærmest skal kunne skaffe seg tilgang til så mange våpen at han nærmest kan føre en krig alene, er rystende.

Fra NRK hørte vi at politiet beskrev beslaget av det private våpenarsenalet som at personen var væpnet til tennene. Det store beslaget ble også karakterisert av en våpenhandler i Moss til pressen som «ikke et overraskende antall. Nei, hvis du først begynner å samle kan det fort bli mange våpen.»

I dag er kravene til medlemmer av skyteklubber strenge. Hvordan kan tilsvarende rutiner innarbeides for andre typer våpen? Hvordan kan politiets og Forsvarets rutiner skjerpes, slik at våpenloven får nødvendig effekt?

Statsråd Odd Einar Dørum: Nå er det slik at det totalt er 1,5–1,6 millioner skytevåpen i Norge. De fleste er altså jaktvåpen. Vi har i Norge en sterk organisasjonskultur, som i seg selv vil være sterkere enn noen som helst kontrollmulighet fra politiets side. Den holder disiplin og kustus. Jeg kjenner selv til noen av disse organisasjonskulturene. Det var under motstand fra ansvarlige, seriøse og skikkelige organisasjoner at man gjennomførte visitasjonshjemlene som kom i forbindelse med våpenlovgivningen i 1998. Vi har hjemlene, og politiet skal praktisere dem. Men vi er selvfølgelig helt avhengig av at man følger godt med der man lokalt hører til. Jeg er ikke forundret over at politiet i Oslo nettopp gjør dette, fordi man i hovedstaden i noen sammenhenger kan ha en uoversiktlig situasjon. Derfor er det viktig å følge opp og følge med.

Alle er vi tjent med å ha respekt for den sivile tradisjonen i Norge som har gjort at vi kan ha et betydelig antall jaktvåpen som folk håndterer på en forsvarlig måte. Men dessverre er det blitt slik i noen sammenhenger at politiet er nødt til å ha ekstra fullmakter for å bekjempe miljøer som har utglidning, og som ikke viser sosialt ansvar. De hjemlene vil bli brukt.

Carsten Dybevig (H): Jeg takker nok en gang statsråden for svaret.

Jeg registrerer at statsråden ønsker å følge nøye med på politiets oppfølging av de kontrollhjemler som vi har i henhold til våpenloven. I anslagsvis 40 pst. av norske private hjem forefinnes skytevåpen. Våpenlovens § 27 a gir politiet anledning til å kontrollere at våpen oppbevares på en forskriftsmessig måte i private hjem. Slik kontroll kan bare utøves etter et forhåndsvarsel.

Det hevdes fra Våpenforbundet at § 27 a i våpenloven bryter med det alminnelige rettsvernet en person har. Dette gjelder i forhold til eksisterende lovgivning i politiloven § 2, straffeloven § 95, Grunnloven § 102 og Den europeiske menneskerettighetskommisjonens artikkel 8, hvor det essensielt kreves at det foreligger en ransakingsordre fra domstolen før politiet – og i Norge dermed påtalemyndigheten – trenger seg inn i private hjem.

Hvordan kan statsråden bidra til en streng kontroll uten at verken Grunnloven § 102 eller EMK brytes?

Statsråd Odd Einar Dørum: På det tidspunkt som representanten viser til, er det riktig at en av våpenorganisasjonene, Våpenforbundet, har det standpunkt som det her er vist til.

De fleste norske organisasjoner som har med våpen å gjøre, har akseptert lovgivningen, men på det grunnlag at vi viser tillit til dem som er villige til å ta ansvar. Det gjør skytterlag, det gjør disse organisasjonene. Vi har fått disse tilleggsbestemmelsene nettopp for å kunne gripe inn i tilfeller hvor folk mener at de har en selvbestaltet rett til ikke å respektere «lovens ånd», for å si det på den måten. Det er derfor politiet har fått hjemlene. De var omstridte, men jeg er overbevist om at de var nødvendige, og at det er viktig at de blir håndhevet og brukt. Men det grunnleggende er faktisk at vi klarer å holde ved like den enorme styrke som ligger i det sivile samfunn i Norge, hvor seriøse organisasjoner og folk flest som har kunnskap og innsikt, følger med og om nødvendig også tar opp spørsmålet med politiet.