Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille justisministeren følgende spørsmål:

«I Engerdal kommune i Hedmark har lensmannen mer eller mindre oppfordret folk til angiveri i forbindelse med ulovlig snøscooterkjøring. I tillegg bruker man store ressurser på å bekjempe denne kjøringen. Samtidig er det mange som spør seg om dette er riktig bruk av tid og ressurser.

På generelt grunnlag, kan statsråden si hvor alvorlig ulovlig kjøring med snøscooter, sammenlignet med andre lovbrudd, er?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Regjeringen legger til grunn at forbudet mot motorferdsel i utmark skal opprettholdes, og at brudd på loven håndheves.

Den restriktive holdning til ulovlig snøscooterkjøring i utmark synes også å ha bred støtte i befolkningen.

Ulovlig motorferdsel representerer mange steder i landet et stort og økende problem. Våre naturområder belastes stadig hardere gjennom økt snøscooterbruk. Snøscooterkjøring bryter stillheten i naturen og forstyrrer vilt og fugler. Naturen er viktig for menneskene, og fravær av motorstøy er for mange en forutsetning for å få de gode naturopplevelser.

Etterlevelse av de lover Stortinget har vedtatt, forutsetter dessverre ofte kontroll og sanksjoner fra politiets side. Dette gjelder også lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag. Stortinget er ved vedtagelsen klar over at en straffesanksjonering forutsetter ressursbruk i politiet.

Politiet samarbeider godt med Statens naturoppsyn, lokale og regionale miljøvernmyndigheter og andre oppsynsordninger. I den forbindelse nevnes at Det sentrale samarbeidsutvalg for naturoppsyn i år samstemt har vedtatt å prioritere bekjempelse av ulovlig snøscooterkjøring ved oppsyn. Oppsynet vil skje i et samarbeid mellom flere aktører, med politiet i spissen.

Informasjon fra publikum er viktig for politiet på mange områder. For de alvorligste straffbare forhold er det opprettet tipstelefoner, for å gjøre det enklest mulig for befolkningen å komme i kontakt med rette vedkommende når de har opplysninger av verdi.

Jeg ser ikke på dette som å være i nærheten av «angiveri», men som at det lokale politi i sin normale informasjonsinnhenting også på miljøvernområdet henvender seg til publikum for å få bistand til å avdekke straffbare forhold. Jeg vil likevel legge til at mange av de opplysningene politiet får fra publikum om ulovlig snøscooterkjøring, er i form av klager på støy og uvettig kjøring. Dette skal politiet ta på alvor.

Min bekymring knyttes desto mer til det økende antall meldinger om ulike former for trakassering og trusler som forekommer overfor oppsynspersonell og andre som er kritiske til ulovlig kjøring med snøscooter. Trusler og skadeverk kan selvsagt ikke aksepteres, og jeg er tilfreds med at oppsynets ledere gir uttrykk for at oppsynsvirksomheten vil bli intensivert i de områder man vet er utsatt for villmannskjøring.

Politiets innsats for å forebygge og avdekke snøscooterkjøring vil av og til være slik at man må konsentrere seg om ett problemområde i en periode for å vise at overtredelser ikke tolereres. Det kan være at dette i en periode nødvendiggjør økt ressursbruk, kanskje på bakgrunn av henvendelser fra publikum. Dette er og skal være den enkelte politimesters vurdering, på bakgrunn av de vurderinger som er foretatt. For øvrig forutsettes politiet å drive naturoppsyn i den ordinære, forhåndsplanlagte tjeneste, hvilket på denne tid av året regelmessig vil medføre snøscooterkontroller.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som var blant de lengste svarene jeg noensinne har fått på spørsmål, så det tolker jeg positivt. Men det gav ikke noe svar på det jeg egentlig spurte om, hvor alvorlig ulovlig snøscooterkjøring er i forhold til andre lovbrudd. Det var det jeg tenkte på.

Når det gjelder den kommunen vi snakker om, Engerdal i Hedmark, så er det en forholdsvis liten kommune sett i folketall. Den er stor i omfang, men liten i folketall. Desto viktigere er det å se hvor mange registrerte snøscootere det er i kommunen. Det er 246, og i forhold til folketallet er det mye. Da skulle man kanskje undres om store deler av befolkningen mener at snøscooterkjøring er en alvorlig forseelse.

Det jeg lurte på i spørsmålet, var hvor alvorlig ulovlig snøscooterkjøring er sammenlignet med andre lovbrudd. Jeg vil også presisere at det ikke er tvil om at ulovlig snøscooterkjøring er ulovlig, selvfølgelig.

Statsråd Odd Einar Dørum: Det ville bli veldig spesielt hvis en justisminister fra Stortingets talerstol begynte å gradere alvorligheten av lovbrudd. Da ville justisministeren i praksis begynne å sette seg utover Stortingets lovbehandling. Og der kan det som kjent eksistere politisk uenighet. Noen mener at noe skal sanksjoneres mildere enn det andre representanter mener, noen mener at det skal sanksjoneres strengere. Men en justisminister har en plikt til å følge de lover som gjelder. Hvis man ikke vil det, bør man vel kanskje finne på noe annet.

Det er slik at vi har en lovgivning, og den lovgivningen skal selvfølgelig håndheves ut fra lokale forhold. Det er ingen tvil om at dette er et konfliktområde, på grensen mellom det folk opplever som rett og rimelig lokalt, og det som andre opplever som rett og rimelig – også lokalt. Det tilhører de vanskelige områder som politiet har. Så vidt jeg vet, prøver politiet å utøve dette etter beste skjønn. Skal man reise kritikk på dette området, må man gå til lovgivningen og se om den skal være annerledes. Men så lenge vi har loven, er det min plikt å sørge for at den blir opprettholdt og utøvd av politiet, uansett på hvilke områder det gjelder.

Per Roar Bredvold (FrP): Grunnen til at dette spørsmålet har kommet opp, er selvfølgelig de knappe ressurser som politiet og lensmannsetaten har, og hvordan de bruker de ressursene. Og det er en del, som sagt, som reagerer på at det brukes ganske mye ressurser på akkurat dette.

Ordet «angiveri» kan selvfølgelig tolkes. Men når en lensmann oppfordrer folk til å melde fra, så er vel det kanskje noe i nærheten av angiveri, for det er ikke så ofte lensmannen eller politiet oppfordrer folk til å melde fra om liksom alle saker. Men i denne konkrete saken gjør man altså det.

For øvrig tror jeg at mye ligger i det å legge ting til rette. Snøscooterkjøring skaper næring og kan også skape arbeidsplasser i et distrikt hvor det er knapt med arbeidsplasser. Både miljøhensyn og næringshensyn må her gå mer hånd i hånd, slik at man finner traseer hvor det er lovlig å kjøre. Villmannskjøring ønsker ingen å ha, men sunn, fornuftig bruk av snøscooter tror jeg er til gagn for de aller, aller fleste.

Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten og jeg er enige om én ting, at uansett hvem som kjører snøscooter, så skal de kjøre som folk. Jeg vil presisere at en del av de klagene som politiet får, går på støy og uvettig kjøring.

På noen steder i landet – jeg vil ikke gå inn på hvor – er det da også lagt opp til nettopp en slik avveining som representanten tar opp, i form av løyper. Det underliggende stridsspørsmålet er avveiningen mellom miljøhensyn og den aktive fritidsinteresse som snøscooterkjøring er. Det ligger i lovreguleringen.

På generelt grunnlag vil jeg si at når politiet ber om tips fra publikum, kalles ikke det på norsk «angiveri», det kalles «å bære vitnemål». Så får vi heller diskutere hvor vi skal ha lov. Representanten og jeg er sikkert noe uenige om hvor vi lovgir, og hvor vi ikke gjør det. Men så lenge vi har lovgivning, må loven følges. Jeg er i hvert fall glad for at vi i fellesskap kan være enige om at den som har kjøretøyet, skal vise vett og kjøre på en skikkelig måte. Det er i alle fall et godt bidrag til lov og orden, uansett hvor man kjører.