Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Gjermund Hagesæter til nærings- og handelsministeren, er overført til landbruksministeren som rette vedkommende. Spørsmålet vil bli besvart av fiskeriministeren på vegne av landbruksministeren, som er på reise.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg har følgjande spørsmål til statsråden:

«Tall viser at det i 2002 ble importert over 2 000 tonn deig til Norge, mot litt over 900 tonn i 1999. Grunnen til denne eksplosive økningen er at melprisen er over dobbelt så høy i Norge som i EU, og at tollsatsene på importert mel er langt høyere enn tollsatsene på deig og andre foredlede produkter. Disse rammebetingelsene har medført at antall norske bakere stadig blir mindre.

Synes statsråden at dette er en ønsket utvikling, eller bør norske bakere få lignende rammevilkår som konkurrenter i andre land?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Importen av bakervarer til Norge fra EU, herunder deiger, har de seneste årene vist en betydelig økning, slik som spørreren viser til. Importen kommer i første rekke fra våre naboland.

For bakervarene er det som for en rekke andre bearbeidede landbruksvarer etablert et system for råvareprisutjevning der tollsatsen inn til Norge skal utjevne forskjeller i pris på råvarene som inngår i ferdigvarene. For bakervarer innebærer dette konkret at tollsatsene skal utjevne for forskjeller i melpriser mellom Norge og EU. Dette systemet skal sikre like konkurransevilkår for bakerbedriftene innenfor EØS-området.

Ettersom tollsatsene for bakervarer er faste, vil utviklingen i melprisen i Norge og resten av EØS-området påvirke konkurransekraften i den norske bakerbransjen i forhold til utenlandske importvarer.

Norske myndigheter er oppmerksom på den økte importen av bakervarer de senere årene og den betydningen utviklingen i melpriser innenfor EØS-området har for konkurranseevnen i denne bransjen, slik som det også blir spurt om. Landbruksmyndighetene følger derfor nøye med i utviklingen av melprisene og således konkurransesituasjonen for denne sektoren. Rammebetingelsene for bransjen vil bli vurdert bl.a. i forbindelse med jordbruksoppgjøret til våren. Det er det operative svar på spørsmålet som stilles.

Fra myndighetenes side er vi opptatt av å sikre bakerbransjen rammebetingelser som skal legge til rette for produksjon i Norge av denne type varer. Samtidig må bakerbransjen som all annen industri legge vekt på å få til en industriell utvikling med moderne produksjonsmetoder og utvikling av nye produkter. Økningen har også noe med konsumentene og markedets etterspørsel å gjøre. Dette vil være en forutsetning for å kunne lykkes i et stadig mer krevende marked.

Jeg vil i tilknytning til representanten Hagesæters spørsmål understreke Regjeringens arbeid for å bedre de generelle rammebetingelsene for næringslivet. Regjeringen har lagt stor vekt på lavere skatter og avgifter for næringslivet. Statsbudsjettet som ble lagt fram sist høst, som hadde det sentrale utgangspunkt å bidra til et lavere rentenivå og en lavere kronekurs, har lyktes, og det er helt klart til gunst også for denne delen av næringslivet. Vi ser nå resultater på disse områdene. Avtalen med partene i næringslivet om et moderat lønnsoppgjør til våren vil også bidra til å sikre norsk industris framtidige konkurranseevne. I så måte er bakerbransjen likestilt med annet næringsliv.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil takke for svaret.

Eg er ikkje heilt overtydd om at Regjeringa ser alvoret i denne situasjonen med ei større og større utflagging av norsk deigproduksjon og halvfabrikata innanfor bakarbransjen. Det er riktig at også dei generelle rammevilkåra er viktige for denne bransjen, men her har vi ei utvikling der tollsatsen på mjøl er langt høgare enn tollsatsen på halvfabrikata som bagettar og også deig. Dette er ei utvikling som vil halde fram ved at tollsatsane på deig blir sette ytterlegare ned frå 1. juli 2004.

Statsråden peikar her på at ein må setje i verk tiltak for å bli konkurransedyktig, men ser ikkje statsråden at denne usikkerheita og forverringa i konkurransevilkåra vil redusere rekrutteringa til bransjen og også lysta til å investere i Noreg?

Statsråd Svein Ludvigsen: Det er riktig at deig var omfattet av den siste forhandlingsrunden i protokoll 3 om fjerning av industrielement i tollsatsen, og tollsatsen for deig er foreslått redusert med 37 øre. Det er det – sammen med de endringer i rammevilkårene som spørreren tar opp, og som jeg berørte i mitt svar – som skal ligge til grunn for den vurdering som blir gjort i forbindelse med jordbruksoppgjøret til våren. Det vil være det første målepunktet for om det er behov for å sette inn virkemidler som endrer rammebetingelsene. Men for øvrig er det jo slik at noen hver av oss opplever at utenlandske bakervarer smaker, og da bør det være en utfordring for næringen, den norske industrien, å utvikle produkter som møter den etterspørselen. Jeg har håp om og regner med at norske bakere skal møte den konkurransen.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg er framleis ikkje heilt trygg på at det blir sett i verk tiltak. Vi har den siste tida hatt ei utvikling som har ført til at vi har fått 300 færre bakarar dei siste par åra. Innanfor bransjen fryktar ein ei fullstendig rasering, og det vil vere veldig uheldig dersom ein skal få størstedelen av deig- og halvfabrikataproduksjonen og til og med bolle- og brødproduksjonen i utlandet. Det vil vere ein veldig uheldig situasjon. Då vil eg igjen spørje statsråden: Kan statsråden love at det blir sett i verk tiltak frå Regjeringa si side som stansar denne utviklinga med utflagging som vi har sett, og at det blir lagt til rette for at deigproduksjon, brød- og halvfabrikataproduksjon, også i framtida kan skje i Noreg?

Statsråd Svein Ludvigsen: Det er to svar på det. For det første er Regjeringen opptatt av å gi næringslivet gode rammevilkår, slik at det skal være konkurransedyktig i det norske markedet. Det vil vi arbeide videre med, og det vil være tiltak, både det som er iverksatt og det som kommer av generell næringspolitikk.

Når det så gjelder spørsmålet om jeg vil garantere at det kommer tiltak, ville det kanskje være litt underlig hvis jeg nå konkluderte med de forhandlinger som skal foregå i jordbruksoppgjøret, og som jeg har sagt: Rammevilkårene for denne bransjen vil bli vurdert i tilknytning til jordbruksoppgjøret. Jeg tror at både bakere, stortingsrepresentanter og statsråden får vise tålmodighet til da. Det er relativt nært forestående.

Det er ikke tvil om at landbruksministeren er oppmerksom på dette spørsmålet, og etter denne runden med fiskeriministeren har både det marine og jordbruket fått understreket sterkt det som ble tatt opp i spørsmålsstillingen.

Presidenten: Det var betryggende.