Presidenten: Dette spørsmålet er opprinnelig stilt til olje- og energiministeren, men vil bli besvart av miljøvernministeren.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil stille følgende spørsmål:

«Ifølge avisen Politiken 27. februar d.å. kan den danske klimaplanen medføre økning i engrosprisen i det nordiske kraftmarkedet på 5-6 øre/kWh. Danske kraftprodusenter vil måtte dekke inn CO2-utslipp ved kjøp av europeiske CO2-kvoter. Det legges ikke opp til økt vindkraft pga. høye kostnader.

Hvordan forventer statsråden at den danske klimasatsingen vil påvirke den norske forsyningssikkerheten og strømprisene for norske forbrukere?»

Statsråd Børge Brende: Den danske regjeringen la i slutten av februar frem sin klimastrategi. Hovedbudskapet er at Danmark skal innfri sine internasjonale forpliktelser på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Den danske regjeringen legger opp til en utstrakt bruk av markedsbaserte mekanismer, herunder gjennomføring av EUs kvotedirektiv og bruk av de prosjektbaserte mekanismene under Kyotoprotokollen.

Dansk energiproduksjon er i stor grad basert på fossile energikilder. Energiproduksjonen står derfor for en stor andel av de danske klimagassutslippene. Den har en vesentlig annerledes utslippsstruktur enn hva vi har i Norge, hvor mye av energiproduksjonen kommer fra fornybar energi, les: vannkraft. Når EUs kvotedirektiv gjennomføres i Danmark, vil de danske kraftprodusentene bli pålagt kvoteplikt. I henhold til direktivforslaget vil de hvert år bli tildelt et visst antall kvoter. I den grad utslippene overstiger de tildelte kvotene, må kraftprodusentene kjøpe kvoter på markedet.

Det ligger for så vidt ikke noe dramatisk nytt i dette. Allerede i 1999 vedtok det danske folketinget at kraftprodusenter i Danmark skulle tildeles årlige CO2-kvoter i perioden 2000–2003. Dersom økt kraftproduksjon har ført til utslipp utover de gitte kvotene, er det blitt krevd avgift til staten tilsvarende 40 kr/tonn CO2. Ordningen har blitt strammet inn for hvert år, men i praksis fungerer kvoteordningen om lag slik at dansk kraftproduksjon til eksport avgiftbelegges. Ordningen har ikke vært til hinder for at Danmark har økt sin kraftproduksjon når vannkraftproduksjonen er blitt redusert denne vinteren. Jeg kan ut fra denne erfaringen ikke se at den danske klimaplanen og kvotedirektivet vil svekke forsyningssikkerheten.

Det vil være spekulasjon foreløpig å si noe om kvotedirektivets virkning på prisen i det nordiske kraftmarkedet. Viktige beslutninger som har betydning for stramheten i kvotesystemet og dermed prisene på kvotene, er ennå ikke tatt. Hvert land må innen utgangen av mars 2004 angi hvor mange kvoter de vil tildele totalt sett i perioden 2005–2007, og hvordan de akter å tildele disse. Kommisjonen arbeider med retningslinjer for landenes tildeling av kvoter til virksomheter som omfattes av kvotedirektivet. Kommisjonen tar også sikte på å legge frem et forslag til hvordan kvotesystemet skal kobles til Den grønne utviklingsmekanismen, CDM, og Felles gjennomføring, JI, under Kyotoprotokollen i april/mai dette året. Adgangen til å benytte de prosjektbaserte mekanismene vil kunne være viktig for danske kraftprodusenter. Den danske regjeringen legger opp til at kjøp av klimakvoter/kreditter i utlandet skal være et viktig ledd i oppfyllelsen av Danmarks klimaforpliktelse.

Når det gjelder kraftprisene i årene som kommer, vil utviklingen i tilbud og etterspørsel i det nordiske og i det europeiske energimarkedet være av stor betydning. Også i denne sammenheng vil bl.a. den videre utforming av det europeiske kvotesystemet for klimagasser være et sentralt element.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Et enormt kraftunderskudd både i Norge og Sverige medfører nå at danske kullkraftverk går på høygir. Dette vil selvfølgelig forverre det danske klimaregnskapet. Høye kvotepriser og danske politiske miljømål vil etter all sannsynlighet medføre at de danske kullkraftverkene i framtiden vil kreve enda høyere priser før de vil øke produksjonen for å dekke det norsk-svenske underskuddet.

Manglende politisk handlekraft har dessverre gjort at det i dag er svært få konkrete planer for økt kraftproduksjon i Norge. Finner ikke statsråden det betenkelig at norske strømforbrukere på bakgrunn av dette risikerer enda høyere strømpriser?

Statsråd Børge Brende: Representanten Vaksdal hevder nå at den danske regjeringens klimastrategi vil kunne øke prisene i engrosmarkedet med 5–6 øre pr. kWh. I klimastrategien forutsettes det en økning i engrosprisen på elektrisitet. Denne skyldes primært at de regner med at den langsiktige prisen i det nordiske elektrisitetsmarkedet vil bestemmes av kostnadene ved ny produksjonskapasitet. De antar også at dagens høye priser skyldes en forbigående situasjon på kraftmarkedet, nemlig tørrår, og at det gjennomgående vil være overskudd på elektrisitet i det nordeuropeiske markedet frem til 2012. Det er et slikt resonnement som ligger bak deres forutsetning om en økning fra 17–18 øre til 24 øre.

Danske myndigheter har gjort beregninger av hva utslagene blir for elprisen i Europa med ulike kvotepriser. Dersom prisen skulle bli 50 kr pr. tonn, antar de at dette vil gi en prisøkning på 2 øre pr. kWh. Danske kullkraftverk vil derimot kunne få økt sine kostnader med om lag 5 øre pr. kWh og svekket sin konkurransekraft i forhold til produsenter med andre energikilder. Disse økte kostnadene vil altså ikke kunne overveltes fullt ut på forbrukerne. Med en kvotepris på 100 kr antar de at elprisen vil kunne øke med 4 øre. Uansett må en regne med at prisene gjennomgående vil være vesentlig lavere enn de har vært i vinter.

Øyvind Vaksdal (FrP): Et anslag på 5–6 øre pr. kWh i økte produksjonskostnader for kullfyrt kraft, som jeg viste til, baserer seg på en kvotepris på 60 kr pr. tonn CO2. Uten en russisk deltakelse i et kvotesystem kan kvoteprisen bli enda høyere. Samtidig vet vi at danskene legger opp til å gjennomføre mange av sine såkalte klimagasstiltak i utlandet.

De danske miljøorganisasjonene arbeider aktivt for at andelene nasjonalt skal økes, noe som selvfølgelig vil presse prisen opp ytterligere. Er ikke statsråden og Regjeringen bekymret over hva dette, i tillegg til manglende produksjonsøkning i Norge, vil bety for strømprisen til norske forbrukere?

Statsråd Børge Brende: Det er veldig mange forutsetninger i representanten Vaksdals spørsmål her, også i det oppslaget han viser til i Politiken, hvor det står at den store joker er hva kvotene kommer til å koste, og at det også er uvisst hvilke retningslinjer EU vil legge opp til i forbindelse med det mekanismedirektivet som de nå har under forberedelse.

Når det gjelder disse spørsmålene, er det også verdt å ta med seg at hvis det er slik at Russland ikke blir en del av dette, betyr det faktisk at Kyoto-avtalen ikke blir ratifisert av tilstrekkelig mange nasjoner. Da får man ikke noen gyldig Kyoto-avtale. Det reiser mange miljøpolitiske spørsmål. Vi får kanskje ikke kontroll, og heller ikke på plass de nødvendige mekanismene for å gjøre noe med de store klimaendringene vi står overfor.

Presidenten: Dermed er vi kommet til veis ende i dagens spørretime.