Ranveig Frøiland (A): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til helseministeren:

«Dei norske regionale helseføretaka skal ifølgje Aftenposten til saman ha brukt rundt 100 mill. kr på konsulenthonorar i 2002. Ifølgje Norsk Sjukepleiarforbund kan desse 100 mill. kr tilsvara 300 sjukepleiarar i full stilling i eitt år.

Meiner statsråden at dette er vel brukte pengar?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det ligger for det første i foretaksmodellen at de regionale helseforetakene har frihet til å velge virkemidler for god ressursbruk, inklusiv å forholde seg til hva de måtte mene er en hensiktsmessig bruk av kjøpte tjenester. Vi som er i overordnede posisjoner, har et ansvar for at denne forutsetningen ivaretas.

2002 var et spesielt år. Det var etableringsåret for en helt ny organisasjonsform, vedtatt av Stortinget i juni 2001. Etableringen av foretaksorganiseringen er en betydelig omstilling, som skjedde med høyt tempo og uten at det oppstod praktiske eller tekniske problemer av noe omfang. Dette har de regionale helseforetakene en vesentlig del av æren for. I en slik situasjon vil jeg være tilbakeholden med å kritisere gjennomføringsstrategiene som er valgt, inklusiv hvordan man har funnet det nødvendig eller hensiktsmessig å gjøre bruk av konsulenttjenester. For eksempel tok det tid å etablere funksjoner i de ordinære organisasjonene, og der var det i mellomtiden helt nødvendig å trekke på innleid hjelp. Det blir således for enkelt å «skjære ut» et enkeltstående beløp i den samlede oppgaveløsningen og si at disse pengene burde vært brukt til mer direkte pasientbehandling.

Nettopp fordi 2002 var etableringsåret, der svært mye skulle skje og måtte på plass på kort tid, ser jeg at de regionale helseforetakene kan ha hatt behov for tjenester og kompetanse som de selv ikke hadde, for å makte de store utfordringene som det tross alt var å overta ansvaret for virksomheter som forvalter mer enn 50 milliarder kr av våre felles ressurser. Slik kompetanse kan en i noen tilfeller måtte benytte konsulenter til, fordi en ikke kunne vente med de aktuelle tiltakene eller aktivitetene til etter en fullført ordinær tilsettingsprosess. Også for gjennomføringen av tidsbegrensede prosjekter og prosesser kan det være hensiktsmessig å benytte eksterne konsulenter. Særlig gjelder dette i en etableringsfase, som var situasjonen i det spesielle året 2002.

Men når det er sagt: Helsetjeneste dreier seg om å tilby gode tjenester til pasienter. I tillegg til at tjenestene er gode, er det også et poeng at det i samfunnet er tillit til at tjenestene er gode, og at de skapes med en rasjonell bruk av samfunnets ressurser. Dette inkluderer mange elementer, inklusiv at bruken av konsulenttjenester er nøktern og fornuftig, og at det er forståelse for at det ikke brukes midler som ville gitt bedre effekt dersom de hadde blitt brukt til mer direkte pasientrettet arbeid – altså det som er perspektivet for dagens spørsmål. Jeg vil ikke bidra til å skape en situasjon der bruk av konsulenttjenester generelt stigmatiseres. Det kan i konkrete situasjoner være gode grunner til at dette i enkeltstående tiltak inngår i oppgaveløsningen. Men jeg legger tilsvarende vekt på at det er en fortløpende oppmerksomhet om at foretakenes midler brukes i mest mulig direkte pasientrettet arbeid, og at foretakene klarer å vinne tillit til at de samlede ressursene brukes på en nøktern og rasjonell måte.

Ranveig Frøiland (A): Eg vil takka helseministeren for svaret.

Ei omorganisering av helseforetaka skulle jo føra til betre helsetenester. Eg er einig i at ein har fridom til å gjera mykje i dei regionale helseforetaka. Men for meg er 100 millionar kr framleis veldig mykje pengar, som kunne ha vore brukte til helse. Når vi no ser kor urolege folk vert over kutt i tilbod og nedlegging av funksjonar, og når ein i tillegg ser at ein bruker 100 millionar kr på konsulenthonorar, vert det litt problematisk med den tilliten som òg statsråden seier at ein må ha til eit helseforetak. Eg er ikkje skeptisk til bruken av konsulentar, men eg er skeptisk til bruken av eit slikt stort beløp. For det var jo veldig mange planar som låg i helseregionane òg før ein omorganiserte, som ein gjerne kunne ha brukt pengane til.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tror representanten Frøiland og jeg deler den grunnleggende holdning at konsulenttjenester ikke er et onde i seg selv. Konsulenttjenester kan være nødvendige, ikke minst i ekstraordinære situasjoner, som 2002 i høyeste grad var fordi man skulle ha alle disse nye organisasjonsstrukturene på plass. Men konsulenttjenester som en del av en løpende virksomhet bør man være ganske kritisk til. Det er den grunnholdning jeg møter de regionale helseforetakene med.

Ranveig Frøiland (A): Eg takkar for svaret, og eg er glad for det.

Både statsråden og eg har eit ansvar for at dei regionale helseforetaka vert det som vi har tenkt, altså fleire og betre helsetilbod til folk. Men då ventar eg at statsråden følgjer opp heile vegen, for dette er slikt som enkeltmenneske rundt om i landet vårt er veldig opptekne av. Det at det er ein nøktern og fornuftig bruk av pengane, gjer at folk føler at dei vert gjevne meir helse for kvar krone. Det må vera heilt ekstraordinært, heilt spesielt, når ein bruker så mykje pengar til konsulenthonorar, for det fører ikkje til at ein har tillit til at pengane vert brukte til helse.

Eg er glad for at statsråden, sjølv om han sa veldig mykje generelt om fridomen til føretaka og hensiktsmessig bruk, er, føler eg, skeptisk til det vi her snakkar om. Det er eg glad for, og eg reknar med at statsråden følgjer opp i dette året.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Siden representanten Frøiland nå gav uttrykk for sine forventninger til statsråden, kan kanskje jeg være så fri å uttrykke en forventning tilbake.

Det er helt riktig at helsereformen skal føre til bedre helsetjenester og større tilgjengelighet til helsetjenester. En beskjeden forventning fra helseministerens side, særlig til partier som har ivret for denne reformen, kunne da være at man faktisk også ser at de regionale helseforetakene i 2002 har bidratt til betydelig kortere ventelister og kortere ventetider. Det er for meg bedre tilgjengelighet når det gjelder helsetjenestene og dermed bedre helsetjenester for befolkningen.