Stortinget - Møte onsdag den 26. februar 2003 kl. 10
President: Jørgen Kosmo
Spørsmål 6
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ola D. Gløtvold til justisministeren, er overført til samferdselsministeren som rette vedkommende. Spørsmålet vil imidlertid bli besvart at kommunal- og regionalministeren på vegne av samferdselsministeren, som er bortreist.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg har følgende spørsmål som jeg ønsket å stille justisministeren, men som er overført til samferdselsministeren, og som nå skal besvares av kommunal- og regionalministeren:
«Ved flere anledninger er det rettet søkelys mot sjåfører som har kjørt i ruspåvirket tilstand, dette gjelder også for personer som er i behandling med metadon.
Hva vil statsråden gjøre med dette forholdet?»
Statsråd Erna Solberg: Mye tyder på at det de siste årene har vært en betydelig økning i antall sjåfører som er påvirket av andre rusmidler enn alkohol. Andelen førere som tas under påvirkning av andre rusmidler, er nå tilnærmet lik antallet alkoholpåvirkede førere. Det totale antallet ruspåvirkede førere har imidlertid ikke endret seg noe særlig.
Ruspåvirkede sjåfører er et alvorlig trafikksikkerhetsproblem, enten påvirkningen skyldes alkohol eller andre berusende eller bedøvende stoffer. I løpet av vårsesjonen tar samferdselsministeren derfor sikte på å presentere for Stortinget tiltak som kan begrense bruken av andre rusmidler i trafikken.
Arbeidet mot ruspåvirket kjøring er en viktig del av Regjeringens trafikksikkerhetsarbeid. I Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2002–2011 er arbeidet mot ruspåvirket kjøring blant satsingsområdene. Samferdselsministeren vil særlig legge vekt på at ressursene til ruskontroller skal økes i de kommende årene.
Politiet skal også, i samarbeid med påtalemyndigheten, utvikle og teste nye «narkometer» til bruk i politiets trafikktjeneste.
Norge har pr. i dag mangelfull statistikk over alkohol- og rusmiddelrelaterte trafikkulykker. Slik statistikk er viktig fordi den kan gi økt kunnskap om sammenhengen mellom rusmidler og trafikkulykker, og dermed gi bedre grunnlag for å vurdere hvilke tiltak som bør settes i verk. Samferdselsministeren vil derfor i samarbeid med berørte instanser arbeide for at denne statistikken forbedres.
I den gruppen som tas for kjøring under påvirkning av andre stoffer enn alkohol, finner man mange misbrukere. Et stort antall av disse tas for ruspåvirket kjøring gjentatte ganger. Når det gjelder denne gruppen av førere, står vi overfor et generelt behov for rehabilitering. Samferdselsmyndighetene samarbeider derfor nært med sosial-, helse- og justismyndighetene for å redusere problemet med ruspåvirket kjøring.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker kommunal- og regionalministeren for svaret, men jeg ønsket mer tilnærming til problemet med narkotiske stoffer.
Vi vet at i 2002 ble nærmere 2 000 bilister tatt med rohypnol i blodet. Det er en økning på fire ganger det som var antallet for fire år siden. Vi vet også at andre stoffer, som amfetamin og hasj, øker veldig sterkt. Det blir en dårlig trøst at det samlede antall ruspåvirkede bilførere ikke har steget noe særlig, når vi vet at det er gjort såpass mye for å prøve å få ned kjøring i alkoholpåvirket tilstand, bl.a. med en betydelig lavere promillegrense.
Jeg har lyst til spørre hva som konkret gjøres i et samarbeid mellom helse-, sosial-, justis- og samferdselsmyndigheter på dette området nå. Det er ikke nok, synes jeg, å vise til den planen som skal komme fra Samferdselsdepartementet. Dette er et stort problem, ikke minst fordi metadon brukes i behandling av rusmiddelmisbrukere og er da et direkte virkemiddel som brukes i offentlig regi.
Jeg synes også at Rettstoksikologisk institutt er interessant i denne sammenhengen. Hvordan er betalingsordningen der når det gjelder prøver?
Statsråd Erna Solberg: Jeg må innrømme at jeg ikke er forberedt på å svare på det siste spørsmålet, om betalingsordningene for prøver knyttet til dette.
Jeg vil understreke det som er sagt, at det skal legges frem for Stortinget en plan med tiltak i løpet av vårsesjonen, nettopp for å begrense bruken av rusmidler i trafikken. Dette er et arbeid hvor man jobber i nær tilknytning til sosial-, helse- og justismyndighetene for å redusere problemet med ruspåvirket kjøring. I det samarbeidet er det helt nødvendig at man overfor de gruppene som får hjelp ved å bruke andre typer narkotiske stoffer i en rehabiliteringsprosess, vurderer om man fortsatt skal ha sertifikat og ha lov til å kjøre i en slik periode. Jeg antar at man vil komme tilbake til en rekke av disse tiltakene i den planen som kommer.
Nå er det slik at Rettstoksikologisk institutt i 2002 fant ca. 102 tilfeller hvor det var spesielt mistanke om at metadon var innblandet i forbindelse med kjøring i påvirket tilstand.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker for oppfølgingssvaret.
Jeg synes nok at en del av de tingene jeg konkret har spurt om, er veldig relevante og interessante i sakens anledning, og det var derfor jeg stilte spørsmålet til justisministeren.
Dette med bruken av Rettstoksikologisk institutt bl.a. har vært en sak i denne sal tidligere i forhold til hvem som skal betale for de prøvene, og Senterpartiet la inn budsjettmidler for to år siden slik at politiet skulle kunne bruke dette instituttet til prøver nettopp når det gjelder disse typer rusmidler og kjøring. Spørsmålet er fortsatt: Hvem betaler, og hvilke konsekvenser får det at betalingsordningen er slik og sånn?
Jeg synes også det er litt rart at justisministeren ikke stiller opp og svarer på dette spørsmålet, når vi vet at Justisdepartementet skal være med i en stor konferanse som Trafikksikkerhetsutvalget i Østfold har til uken, der bl.a. Justisdepartementet skal gjøre rede for hva som gjøres politisk i forhold til lovverket og testmetoder med hensyn til medikamentbruk i forbindelse med bilkjøring. Jeg tror det er veldig viktig å få dette på plass fort, for utviklingen er galopperende når det gjelder sammenhengen mellom misbruk og tragiske uhell.
Statsråd Erna Solberg: Det er ingen tvil om at også Regjeringen mener at dette er viktig. Det er også derfor samferdselsministeren nå varsler at det skal legges frem en tiltaksplan overfor Stortinget. Man er ikke ferdig med å gjøre alle valgene i forhold til hvilke tiltak som er de viktigste og som har høyest prioritet, men man må ta det med at det kommer til Stortinget på et tidspunkt. Det er viktig at man vurderer hva slags tiltak som har best effekt, og at man ikke ser ensidig på enkelte deler av tiltakene.
Så skal jeg sørge for at det spørsmålet som jeg ikke kan svare på, som dreier seg om betalingssystemene, skal representanten få et godt svar på i form av et skriftlig svar fra angjeldende statsråd.
Presidenten: Vi går da til spørsmålene 20 og 21.