Carsten Dybevig (H): «Den globaliserte, organiserte kriminaliteten øker. Tidligere opererte organiserte kriminelle i et avgrenset geografisk område med en type kriminalitet som spesiale. Nå opererer de i et langt større område innenfor ulike typer kriminalitet.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at organisert kriminelle blir fotfulgt uansett hvor de måtte befinne seg, og hva kan statsråden gjøre for å styrke det internasjonale samarbeidet for å avdekke narko- og menneskehandel og hvitvasking av penger?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er all grunn til å se med bekymring på utviklingen av den organiserte kriminaliteten, som i dag svært ofte har forgreininger over landegrensene, og som drives fram av profesjonelle aktører med sterk indre justis, hvor vold og alvorlige trusler er vanlig framgangsmåte. Det er heller ingen tvil om at potensialet for meget store fortjenester er en viktig drivkraft.

Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å forebygge og bekjempe denne kriminalitetsformen.

På nasjonalt plan har vi opprettet Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet, hvor politi og påtalemyndighet sammen analyserer situasjonen og prioriterer oppfølgingen av de mest alvorlige sakene. Ytterligere har vi igangsatt et særskilt prosjekt, det såkalte CATCH-prosjektet, for å kunne avsløre og bekjempe bakmenn i de tyngste og mest alvorlige formene for organisert kriminalitet i Norge. Prosjektet er nær knyttet til Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet og er bemannet med godt erfarne og dyktige medarbeidere fra politiet.

Denne satsingen har allerede gitt gode resultater, og flere store saker er gjennomført med beslag og inndragning av både utbytte og betydelige mengder narkotika og smuglersprit.

I Regjeringens ferske handlingsplan mot handel med kvinner og barn tas det en rekke grep for å motvirke den internasjonale utviklingen innenfor prostitusjonstrafikken over landegrensene, som særlig rammer kvinner og barn fra fattige land i Europa og Asia. Flere av tiltakene retter seg nettopp mot den organiserte kriminaliteten som i hovedsak er ansvarlig for dette problemet.

Regjeringen har nedsatt et særskilt prosjekt mot hvitvasking og korrupsjon under ledelse av Eva Joly. Prosjektet innebærer bl.a. at Norge skal ha en aktiv og ledende rolle internasjonalt, særlig i utvikling av politisamarbeid og konvensjoner for bedre å kunne bekjempe internasjonal korrupsjon, hvitvasking og organisert kriminalitet. Jeg nevner også at Finansdepartementet nå arbeider med et forslag til endringer i finansieringsvirksomhetsloven som tar sikte på å utvide plikten til å melde mistenkelige finanstransaksjoner til Økokrim for å gjøre det lettere å komme hvitvaskingsoperasjoner til livs.

Internasjonalt arbeides det bl.a. med ratifisering av en omfattende og viktig FN-konvensjon som nettopp sikter mot å bekjempe organisert kriminalitet. Regjeringen har nå ute på høring enkelte lovforslag som vil tydeliggjøre at det i Norge er straffbart å delta i kriminelle organisasjoner. Strafferammene for all organisert kriminalitet er samtidig foreslått fordoblet. I forhold til flere kriminelle handlinger vil det kunne bety mulighet til å bruke nye og effektive politimetoder.

Carsten Dybevig (H): Jeg takker statsråden for et fyldig svar.

Jeg skal ikke begi meg inn på de ødeleggelser og nedverdigelser som både narkotika og trafficking har på mennesker. Der tror jeg statsråden og jeg har samme syn.

Målet må være at regjeringer verden over gjør det så vanskelig å bedrive disse aktivitetene, både økonomisk og legalt, at organiserte kriminelle miljøer vil avstå fra det. Spekteret av virkemidler kan være bredt.

Jeg vil fokusere på det juridiske nettverket. Russland vil i løpet av våren vedta en ny lov for å bekjempe menneskehandel etter pådriv bl.a. fra den norske regjeringen. Dette vil gi myndighetene sterke virkemidler i kampen mot trafficking. Thailand og Laos har innført suksessfulle kampanjer for å redusere opiumsproduksjonen. Mitt poeng er at narkotikaproduksjonen og menneskehandelen vil forflytte seg til tilgrensende stater uten tilstrekkelige og nødvendige lovverk og virkemidler.

Er ikke statsråden enig i at for å få nødvendig uttelling i kampen mot narkotika og omfanget av menneskehandel, er det nødvendig at Norge gjennom bl.a. FN arbeider for å tilrettelegge for en sanksjonspolitikk overfor de stater som ikke iverksetter tiltak overfor nevnte typer virksomhet?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det spørsmålet som representanten tar opp, gjelder hele bredden i det internasjonale samarbeidet. Det er nettopp en FN-konvensjon vi prøver å dra full nytte av gjennom den høringsprosessen jeg viste til.

Når det gjelder hva slags utenrikspolitiske virkemidler en skal gå inn på, vil ikke jeg komme inn på det her. Det må alltid i det enkelte tilfelle være en løpende og konkret vurdering av hvor hensiktsmessig det er. Det som imidlertid er et faktum, er at det er all mulig grunn til å sørge for at det er en internasjonal rettsorden som vi kan styrke gjennom Interpol-samarbeidet, gjennom bilateralt politisamarbeid, gjennom norske politisambandsmenn, som bl.a. er stasjonert i noen av de områdene som representanten viste til, slik at man i det internasjonale samfunnet kan gjøre det til en umulighet å drive med bl.a. narkotikaproduksjon og trafficking. Og representanten har helt rett i at mye av det internasjonale presset, som Norge har vært en del av, har ført til den gledelige melding at den russiske Duma nå vil innføre en straffebestemmelse mot slavehandel, og sørge for at dette blir etterforsket.

Så det nytter å jobbe, men det må jobbes på flere plan samtidig, slik representanten tok til orde for.

Carsten Dybevig (H): Jeg takker nok en gang statsråden for svaret.

Gjennom Økokrim har Norge i utgangspunktet en god organisert hvitvaskingsenhet. Kontakten mellom Økokrim og banker, finansinstitusjoner, Tollvesenet og eventuelt tipstelefon, er gode virkemidler. Antall saker har økt med 50 pst. de siste fem årene. Imidlertid arbeider Økokrim ut fra en passiv rolle, dvs. at den behandler innkomne meldinger, men driver ingen virksomhet aktivt rettet mot mulige organiserte kriminelle miljøer.

FNs erfaringer viser at midlene fra narkotikaomsetningen blir hvitvasket gjennom en rekke transnasjonale transaksjoner. Omfanget av hvitvasking er større enn olje- og våpenindustrien og utgjør 5 pst. av verdens totale økonomi. Transaksjonene gjøres i løpet av sekunder, mens myndighetenes muligheter til å få oversikt over transaksjonene kan ta måneder og år, avhengig av politiets etterforskingsmetoder og rettspraksis i de ulike land. Greier vi å få bukt med hvitvasking av penger, viser erfaringer fra FN at omfanget av narkotikasalg og trafficking reduseres kraftig. Det viktige er da å ha internasjonale lokomotiver til å inkorporere flest mulig land i kampen mot hvitvasking.

Hva kan statsråden gjøre for å styrke det internasjonale lovverket for å hindre hvitvasking av penger?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det prosjektet som jeg viste til i mitt hovedsvar, nemlig antikorrupsjons- og antihvitvaskingsprosjektet, som ledes av Eva Joly, er nettopp et initiativ for å sørge for at vi både er gode på hjemmebane og kan bidra best mulig internasjonalt. Siktemålet er nettopp å bruke den kompetansen som vi har i vårt land, men også i andre land, og som spesielt Eva Joly har tatt med seg fra sitt arbeid. Vi må sørge for at vi både her i Norge og ute for det første bidrar til en lov- og avtaleutvikling, som representanten har tatt opp, og deretter at man rett og slett får et praktisk og godt politisamarbeid. Den store fordelen ved å ha en tidligere dommer til å lede dette arbeidet, er at dommeren vet veldig godt når sakene er tapt. Når man da plasserer dommeren på den andre siden, gir det en god innsikt i at sakene kanskje kan vinnes i neste runde, slik at politiet får en praktisk innsikt, som er vesentlig. Her vil jeg tilføye at vi i Europa f.eks. har nytte av Schengen-samarbeidet, og vi har nytte av det samarbeidet jeg håper å få til med påtalemyndigheten, slik at Norge skal få en tredjelandsavtale med det såkalte Eurojust. Hele hensikten er nettopp å gjøre det representanten sier. Vi må ha internasjonalt trykk, og vi kan bidra gjennom vårt eget nasjonale prosjekt.